Ta i bruk inkluderende design i arkitekturprosessen
Her legges inkluderende designaktiviteter til en generisk arkitekturprosess, presentert i fire hovedfaser. Ettersom modellene ofte er forskjellige fra land til land, har vi beskrevet de vanligste prosessene.
Målet med denne fremstillingen er å presentere inkluderende design på en lettfattelig måte og som kan tas i bruk av alle som er delaktige i et byggeprosjekt. Gjennom tidene er det utviklet en rekke ulike modeller for å beskrive arkitekturprosesser, og mange virksomheter har utarbeidet sine egne versjoner av disse for å få dem til å passe deres formål. For eksempel brukes RIBA-modellen (Royal Institute of British Architects) mye i Europa.
Samtidig vil de fleste modellene bestå av de samme grunnleggende fasene. Beskrivelsen nedenfor er et forsøk på å forenkle disse komplekse prosessene uten å miste det store bildet av syne.
Informasjonen er hentet fra en rekke internasjonale kilder, som arkitektforeninger, firmaer og akademiske modeller. Stadiene omfatter prosesser som er relevante for
alle som er delaktige i prosjekter, som eiendomsutviklere, arkitekter, byutviklere, oppdragsgivere, brukerforeninger og prosjektledere. Roller og ansvarsområder varierer med omfang og kontekst, og vil endre seg fra en aktivitet til en annen. Prosessen er derfor ment som en generell oversikt med ni forslag til inkluderende designaktiviteter som kan legges inn i de fleste arkitekturprosesser. Aktivitetene er for alle som er med i et prosjektteam, enten midlertidig eller på fast basis, og beskriver konkrete metoder for å trekke inn brukerne i de ulike stadiene i et prosjekt.
AKTIVITETER FOR INKLUDERENDE DESIGN
FASE 1: KONSEPTUALISERE
Denne fasen handler vanligvis om to inkluderende designaktiviteter, nemlig «definere konteksten» og «involvere mennesker». Utgangspunktet vil være å formulere en visjon som beskriver ambisjonene og målene for prosjektet.
Aktivitetene kan innebære:
- forstå prosjektbegrunnelsen for omgivelsene eller bygget
- tolke prosjektvisjonen og avstemme den mot oppdragsgivers visjon
- klargjøre gjeldende lovverk og den sosiale konteksten rundt prosjektet
- jobbe med menneskene som kommer til å bruke designet for å forstå hva de trenger og ønsker se.
En tredje aktivitet her er "å oversette innsikt", og er overganger til den praktiske utviklingsfasen.
FASE 2: SKAPE
Aktivitetene her er rettet mot utvikling og har navn som «legge en plan» og «utvikle designet». Det dreier seg om en skapende prosess der arkitektens ideer må balanseres opp mot oppdragivers behov og involvering.
Vanlige aktiviteter:
- ferdigstille prosjektinstruksen og få alle parametere på plass
- lage kreative designutkast for mange bruksområder
- rådføre seg med flere eksperter, interessenter og konsulenter
- vurdere teknisk gjennomførbarhet
- bli enige om et knippe endelige ideer ut fra en liste med kreative utkast og forslag
FASE 3: KONSTRUERE
I konstruksjons- eller byggefasen skal prosjektet gjennomføres av byggeledelsen. Kommunikasjon er svært viktig på dette stadiet, der både nye aktører og aktører som allerede har jobbet med prosjektet, nå skal samarbeide om gjennomføringen.
Vanlige aktiviteter:
- lage en overleveringspakke for byggeteamet
- holde møter med alle parter underveis for å passe på at både arkitekt
og oppdragsgiver holder oversikten - skaffe teknisk oversikt for å sikre at prosjektvisjonen gjennomføres helt frem til levering
- rådføre seg med brukere ved avvik, endringer og videreutvikling
FASE 4: VIDEREFØRE
Denne fasen dekker overlevering til oppdragsgiver, bruk av det ferdige bygget og ressursbygging. Det fortsetter inn i en periode med overtakelse, innflytting, mindre justeringer og omlegging.
Aktiviteter:
- fullføre prosjektet i samsvar med oppdragsgivers ønsker
- gjennomføre en evaluering av bygninger i bruk (POE) for å forsikre seg om at alt fungerer
- overtakelse samt instruering av brukere, drifts- og vedlikeholdsansvarlige og eiere
- mindre justeringer
- gjennomføre en POE over en lengre periode for å åpne for eventuelle endringer
- bygge ressurser for fremtidige prosjekter
