Hopp til hovedinnhold

Hovedmeny og hjelpeverktøy

Design og arkitektur Norge

Guide for designdrevet innovasjon
Til toppen
Før

Hvilke ressurser kreves

  • Sikre budsjett
  • Etabler riktig tankesett
  • Sett sammen mangfoldige team


Du har kartlagt behovet for endring, definert oppgaven og satt et riktig ambisjonsnivå for prosjektet. Med mandat fra ledelsen kan du sette i gang med å sikre ressurser for å kunne gjennomføre prosjektet. Her gir vi noen råd om knyttet til finansiering, bemanning og tankesett i arbeidet.

Sikre budsjett

Et vellykket innovasjonsprosjekt krever tilstrekkelig finansiering. I tillegg til selve prosjektet er det en fordel at du både innledningsvis og underveis planlegger for finansiering av implementeringen. Når budsjettet diskuteres er noe av det viktigste å sikre samsvar mellom ambisjonene og ressursene som kreves i form av kompetanse, tid og penger.

Et vellykket innovasjonsprosjekt krever tilstrekkelig finansiering, fra utvikling og til drift. En vanlig utfordring er at det er satt av midler til selve utviklingen, men ikke til å implementere eller drifte løsningen.

Viktige ting å ta høyde for:

  • Skal prosjektet finansieres over virksomhetens innovasjonsbudsjett, være selvfinansiert eller medfinansiert gjennom partnere og det offentlige?
  • Har vi estimert ressursbehov for et eventuelt forprosjekt og for hele prosjektet? Kan vi lage et fornuftig estimat over kostnadene ved implementering?
  • Har vi utarbeidet et budsjett som inneholder alle betydelige inntekts- og utgiftsposter? 
  • Skal vi samarbeide med andre aktører? Hvordan fordeler vi i så fall kostnadene?
  • Hvordan finansieres videreføring og implementering av prosjektet? Dersom vi trenger ytterligere finansiering – hvor søker vi om mer?

En mulighet for ekstern finansiering er statens virkemiddelapparat gjennom f.eks. Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Difi StimuLab eller DOGAs designdrevne innovasjonsprogram (DIP).

Se mer

Etabler riktig tankesett

Styrken til designdrevet innovasjon ligger i tankesettet – hvordan vi ser og angriper oppgaven. Design tar utgangspunkt i menneskene. Gjennom dyp forståelse av deres atferd og behov – ikke minst de emosjonelle – avdekkes ukjente problemstillinger og muligheter for innovasjon. Denne innsikten driver prosjektet og leder ofte til nyskapende løsninger.

Styrken i designdrevet innovasjon ligger i tankesettet: Vi ser utfordringen gjennom brukerens øyne. Vi jobber i tverrfaglige team. Vi tenker helhetlig. Vi tenker helhetlig og søker løsninger som tar hensyn til teknisk utvikling.

Når du leder en designdrevet innovasjonsprosess må du sikre at prosjektgruppen så raskt som mulig tar i bruk en designers tankesett, det vil si å tenke

Brukersentrert

En tjeneste eller et produkt utvikles for en bestemt gruppe brukere. De skal stå i sentrum av prosjektet. Brukersentrert tilnærming betyr å ha hele mennesket i fokus, ikke bare når det bruker og samhandler med en løsning. Vi trenger å forstå enkeltmenneskers reelle behov og utfordringer – inkludert de emosjonelle.

Holistisk

I en innovativ prosess er det viktig å tenke helhetlig og se alt i en større kontekst. Det er viktig med en åpen tilnærming og konkrete løsningsalternativ bør ikke utformes for tidlig. Ved å bruke tankesettet gjennom alle faser av prosjektet, vil du sikre et mer sammenhengende resultat som ivaretar ulike perspektiver. Dette er spesielt krevende i innledende faser fordi du må utforske mange perspektiver og utfordringer parallelt.

Framsynt

Brukerbehov endres og ny teknologi utvikler seg kontinuerlig. Det brukerne forventer i framtiden kan skille seg vesentlig fra behovene i dag. Derfor bør prosjektet ha et perspektiv som går ut over nær framtid. Dagens brukere har knapt en idé om hva de trenger i framtiden, så det kan være nyttig å hente inn kunnskap fra framtidsforskere eller andre inspirasjonskilder.

Mangfoldig

Flere hjerner tenker bedre enn én, men flere forskjellige hjerner tenker aller best. Designdrevet innovasjon bygger på mangfold – ulik sammensetning av alder, kjønn, sosial bakgrunn, utdanning og erfaring. Slik kan vi få problemer og mulige løsninger belyst fra ulike perspektiver og skape grobunn for helt nye idéer og kombinasjoner. Det handler om å finne de riktige menneskene, bygge gjensidig respekt og tillit, og sikre en tydelig prosjektledelse med en konstruktiv dialog der alle blir hørt.

Sett sammen mangfoldige team

Før arbeidet starter bør hele prosjektgruppen være kjent med tankesettet som kjennetegner designdrevne prosjekter.

CASE

Bred medvirkning var avgjørende under utviklingen av den nye løsningen for brystkreftdiagnose ved Oslo universitetssykehus. Både pasienter, fastleger og sykehusansatte var involvert gjennom brukerintervjuer, observasjon, rollespill, workshops og brukertesting.

CASE

Fire forskjellige direktorater forvalter innbyggernes rett til førerkort: Statens Vegvesen, Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Direktoratet for e-helse. Når løsningen skulle forbedres, var første steg å samle alle partene i ett rom. Gjennom å visualisere hele tjenestereisen slik innbyggerne opplever den, kunne etatene bli enige om hva som er problemet. 

For at et team med ulike personligheter, kompetanse og erfaring skal lykkes med å jobbe tett sammen, må det etableres felles retningslinjer for samarbeidet.

Illustrasjon av fire personer rundt et bord.

Prosjektleder

Å finne en kompetent og sterk prosjektleder kan være avgjørende for å lykkes. Et designdrevet innovasjonsprosjekt krever en leder som er opptatt av brukernes eller kundenes behov og hvordan de best kan løses. Sammen med prosjektdeltakerne skal prosjektleder sørge for at prosjektet kommer i mål innenfor budsjett og med gode innovative løsninger. Det kan være en krevende oppgave. Det er ofte mange interessenter og deltakere med ulik bakgrunn, erfaringer og utfordringer å ta hensyn til. Prosjektlederen må derfor være en god brobygger, være utholdende og stå støtt selv om det blåser friskt fra alle kanter. Prosjektlederen må være framoverlent og ikke redd for å ta ansvar for å sikre framdrift.

Prosjektgruppen

Prosjektgruppen bør settes sammen av personer med relevant, men ulik kompetanse og erfaring, gjerne kolleger med flere fagbakgrunner. Erfaringsmessig bør det inngå prosjektdeltakere som arbeider tett på brukerne daglig og kolleger som sannsynligvis vil bli berørt av de nye løsningene. Sørg for å ha med deltakere med ulike personligheter; entusiasten, arbeidshesten, spesialisten. Og hvorfor ikke en moderat skeptiker? Det kan bidra til nødvendig dynamikk i teamet.

Det er viktig med profesjonell designkompetanse i teamet for å sikre rett tankesett, en god designdrevet prosess og riktig bruk av rett verktøy. 

For å bygge tillit, skape et godt team, fokusere på oppgaven og komme opp med de virkelig gode ideene bør prosjektgruppen bruke mye tid sammen. Ideelt sett bør kjerneteamet bruke minst 50 prosent av tiden sin i innovasjonsprosjektet. Et utvidet prosjektteam kan etableres og kalles inn ved behov til møter, arbeidssesjoner etc. Deltakere her vil typisk bruke under 30 prosent av sin tid i prosjektet.

Det kan være nødvendig å legge til og ta ut kompetanse i prosjektgruppen underveis. Noen ganger vil det også være behov for å styrke prosjektet med arbeidsgrupper i ulike faser. Når prosjektet går over i implementeringsfasen, vil det kanskje være behov for å sette sammen prosjektgruppen på nytt og legge til relevant kompetanse.

Tenk også gjennom hvilke deler av organisasjonen som blir berørt. Hva betyr dette for opplæring og samarbeid på tvers? Jobber du i en større organisasjon kan det være nyttig å avklare hvor i organisasjonen eierskapet til de nye løsningene skal ligge. Berørte kolleger bør være representert for å få innsikt og forståelse for problemstillingen sett fra brukerens side og motivasjon og kunnskap til å gjennomføre det som er utviklet og vedtatt.

Relevante spørsmål:

  • Hvilke deler av organisasjonen bør være representert?
  • Hvem skal inngå i prosjektgruppen?
  • Hvilke roller og ansvar skal deltakerne ha?
  • Hvilke ferdigheter trengs?
  • Hvem skal inngå i styringsgruppen?