1. Spørreskjema

En liste med spørsmål sendt til brukere for å finne ut hva de mener om bestemte temaer. Kan skrives ut eller sendes på e-post.

NÅR

Brukes normalt på et tidlig stadium for å avdekke utfordringer og temaer som bør undersøkes nærmere.

Bruk riktig type spørsmål for å få den informasjonen du er ute etter, for eksempel strukturerte, semi-strukturerte eller åpne spørsmål.
Formatet må gjenspeile hva slags svar som kreves på hvert enkelt spørsmål.
Bestem deg for en leveringsmetode – skal spørsmålene besvares på nett, sendes på e-post eller med vanlig post, og skal utrederen være til stede?

En relativt rask og kostnadseffektiv måte å nå ut til mange brukere på.
fungerer godt hvis du har behov for å nå brukere som bor langt unna eller ønsker å være anonyme.
Det standardiserte formatet gjør det lettere å sammenlikne ulike brukere både kvantitativ og kvalitativ informasjon kan samles inn – be brukerne om å krysse av i bokser eller notere ned svarene sine.
En god metode for å få et bredt overblikk over et tema der det ikke finnes annen informasjon

Ledende spørsmål kan gi skjevhet i svarene.
Det er vanskelig å forutse eller kontrollere hvor mange som svarer.
Du får ikke hjulpet brukere som ikke forstår spørsmålene med mindre utrederen er til stede.
Spørreskjemaer kan virke upersonlige, noe som kan gjøre at brukerne ikke engasjerer seg.
Du har ikke tilgang til observerbar kontekst eller atferd, og svarene er begrenset til ting brukeren er bevisst på.
Informasjonen som samles inn, kan virke «tørr», uinspirerende og visuelt kjedelig.

Finn folk som er villige til å delta og legg ved en kort beskrivelse av hva undersøkelsen handler om sammen med spørreskjemaet.
Tenk på behovene til brukerne når du lager spørreskjemaet. For eksempel vil de som ikke kan å bruke en datamaskin eller de med nedsatt syn kreve ekstra tilpasninger.
Prøv å lage et spørreskjema som det tar 10–20 minutter å fylle ut.
Prøv ut spørreskjemaet på en kollega først, og rediger det hvis dere finner ut at spørsmålene bør være tydeligere eller enklere.
Legg vekt på temaene du er interessert i. Ikke prøv å dekke alle temaer, da vil brukeren miste interessen.
Sørg for at spørsmålene er enkle og utvetydige. Unngå nektelser, da det kan påvirke svaret.
Bruk avkrysningsbokser, skalaer, rangeringer og diagrammer for å unngå mye skriving.
Formatet er svært viktig. Tenk på hvilken rekkefølge spørsmålene skal stilles i, samle dem i ulike deler og bruk bilder når det passer. Opplys om hva slags svar som skal gis for hver del.
Send spørreskjemaet til flere brukere enn du trenger svar, siden du ikke vet hvor mange som kommer til å svare på det. Kvantitative undersøkelser krever flere respondenter for å få representative svar.
Hvis det passer, kan du bruke et automatisk, nettbasert skjemaoppsett som kan behandle og sortere dataene for deg.

Intervjuer: Et spørreskjema kan brukes enten som veiledning for tema eller som underlag for et oppfølgingsintervju der brukernes svar kan utforskes nærmere.
Undersøkelsessett: Et spørreskjema kan brukes som en del av et undersøkelsessett for å samle inn bakgrunnsinformasjon.

Når du vil skaffe deg bred oversikt over et tema og stille forberedende spørsmål i forkant av en grundigere undersøkelse.
Når du vil innhente kvantitative bevis som underlag for videre undersøkelser.
Når du vil samle inn informasjon om bestemte temaer der det ikke finnes annen informasjon.