– Krisepakke for bylivet kan redde bedrifter og innbyggere samtidig

En kortere versjon av denne kronikken stod på trykk i Aftenposten 15. april 2020.

Det er lett å ta det hverdagslige bylivet for gitt. Muligheten for å ta bussen. Sette seg på en benk i en park, se på livet, lese en avis. Gå i handlegater og gjøre ærend, utveksle ord, blikk, og ideer med kjente og ukjente. Kjenne at vi er del av et lokalsamfunn. Så hva skjer når det offentlige rom blir stengt, og vi blir oppfordret til å holde oss hjemme?

Dette har allerede gitt dramatiske konsekvenser for lokalt nærings- og samfunnsliv, og hardest rammet ble de aller mest sårbare av oss; den private næringsdrivende, torghandleren, og ikke minst de ensomme eldre og barna som ikke har det godt hjemme. Når bylivet forsvinner snakker vi ikke bare om en økonomisk resesjon, men også om en sosial resesjon. Hva kan vi gjøre for å lindre situasjonen? Og hvordan kan vi samtidig lære slik at vi bygger mer robuste byer i framtiden?

Det er mange som står klare til å bidra. Det så vi bl.a. i forrige uke da det ble arrangert hackathon på DOGA, organisert av teknologi- og oppstartssamfunnet i Norge. I løpet av 48 timer samlet over 1000 mennesker seg fra hele landet for å lage innovative løsninger på koronakrisen. Resultatene var bl.a. bruk av teknologi for å skaffe oversikt over folk og smitte. Det var apper som viser hvor det er åpne butikker og ledige fotballbaner, og hvordan man kan bruke nabolaget på en trygg måte. Det var tjenester som viste hvordan man fortsatt kan bruke butikker ved å booke handletid, hvordan man kan koble taxinæringen til levering fra småbutikker, og hvordan man kan kjøpe virtuelle innbyttbare gaver til når krisen er over.

Les også: DOGA samler de gode eksemplene på byliv i koronaens tid. 

Det er gjerne i ekstremsituasjoner som nå at nye innovative løsninger presser seg fram. På ulike måter prøver vi å gjenskape en følelse av byliv og stedstilhørighet, selv når vi ikke kan møtes fysisk. I sosiale medier og på nyhetene dukker det stadig opp nye initiativ som blir satt i gang av enkeltpersoner, organisasjoner, næringsliv og kommuner. Det arrangeres balkongbingo i Ceuta, block party i Lexington, fika i svenske trappeoppganger og drive- in gudstjenester i Kristiansand. Digitale medier gir innsikt i en verden der ute gjennom guidede turen på museum og i parker.

Mange av initiativene har gitt personer som også er fanget i isolasjon til vanlig en bedre hverdag. Vi kan ofte glemme at det er folk som er syke, eldre, har nedsatt funksjonsevne, eller innbyggere som slett ikke har tilgang til gode offentlige rom i nærheten. Gjennom DOGAs program Innovasjon for alle har vi gjennom flere år lært at brukerinnsikt nettop fra de med størst utfordringer kan bidra til innovasjon og løsninger som skaper begeistring hos en utvidet målgruppe. Koronakrisen har gjort oss alle til ekstrem ikke-brukere av byen. Klarer vi å bruke den læringen vi har erhvevet oss nå, ligger det mye potensiale både for innbyggere, business og byer.

For å utløse potensialet må vi bruke nye verktøy for å planlegge både for nåtid og framtid. Det kommer til å kreve innsikt i nye brukerbehov, fordi samfunnet og atferden vår er ikke lenger den samme. Noe har endret seg, både i oss og i byrommet. Vi vet heller ikke hvor lenge pandemien kommer til å vare, eller om hva som kommer etterpå.

De foreløpige tiltakspakkene fra regjeringen handler i stor grad om finansieringsløsninger for å holde hodet over vannet gjennom krisen. Det er viktig. Men tiden er inne for også å tenke et liv etter korona. Den private kjøpekraften er kanskje svekket en tid framover, men desto viktigere er det å benytte de offentlige midlene som nå pøses ut til å drive fram innovasjon. Satser vi på byliv, redder vi bedrifter og innbyggere samtidig.

Det bør derfor opprettes egne tiltakspakker for bylivet. Denne bør gå til kommuner og bedrifter som fremmer nye løsninger som både kan hjelpe i den situasjonen vi er i nå, men som også kan gi oss mer robuste byer på sikt. Myndighetene må stille tydelige krav til innovasjon i offentlige anskaffelser hvor man ber brukere, det være seg kommuner, enkeltpersoner eller bedrifter, til både å komme med utfordringene, men også løsningene i tverrfaglige team. Kommunene bør også få hjelp til å ta i bruk nye innovative verktøy i byutviklingen, som framtidsscenario og samskaping. I dette er det også skaleringspotensiale, eksport og branding av norske løsninger. Gjør myndighetene sin del nå, står både næringsliv, grundere og innbyggere klare til å levere.

Vi står midt i en krise. Det betyr at vi er mange som har fått et avbrudd i hverdagen og hvordan vi er vant til å tenke. La oss benytte denne anledningen til å skape muligheter slik at både butikkeiere, barn, eldre og andre snart kan møtes igjen i et bedre byliv for alle. Både for en ny hverdag, og for framtidige kriser.