Her er Norges mest lovende unge designere og arkitekter

Utmerkelsen ble delt ut torsdag 11. mars i en direktesendt prisutdeling av DOGA-merket for design og arkitektur.

SLOG: Fiskeslo danker ut plasten

Samtidig som samfunnet prøver å redusere plastforbruket sitt, produserer fiskeindustrien tonnevis med biprodukter som ikke blir utnyttet godt nok. Designeren Marie Frogner kan ha funnet en løsning på begge disse problemene.

I sin diplomoppgave ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo fastslår hun at fiskeslo kan utnyttes til blant annet emballering. Hun har samarbeidet med fiskeindustrien og brukt metoder fra produktdesign og tjenestedesign for å utforske hele verdikjeden – fra hav til middagsbord.

Resultatet er et materiale – SLOG – som ser ut som klar plast, men som byr på en rekke fortrinn. Blant annet løses det opp i varmt vann, og kan dermed være et praktisk og miljøvennlig alternativ til for eksempel porsjonspakninger med suppe eller kaffe. SLOG kan også erstatte plastposen i dagligvarebutikkenes frukt- og grøntavdeling – og kan kanskje til og med brukes i plaster i og med at materialet inneholder kollagen, som har legende egenskaper.

Juryen for DOGA-merket nykommer mener prosjektet kan ha stor betydning for hvordan vi utnytter ressursene fra havet i fremtiden.

«SLOG tildeles DOGA-merket nykommer for sitt helhetlige perspektiv på innovasjon og verdiskaping. Juryen er imponert over hvor grundig designeren har dykket ned i fiskeindustrien. Som et resultat, viser prosjektet hvordan man kan jobbe med innovasjon i hele verdikjeden i fiskeindustrien for å skape nye næringer og arbeidsplasser,» står det i jurykjennelsen.

LINJE: Hjelper elever med å velge rett

Hver femte elev dropper ut av videregående skole, noe som øker sjansen for utenforskap, arbeidsløshet og uførhet senere i livet. Samtidig er det høyst forskjellig hvor mye rådgivning landets ungdomsskoleelever får om videregående utdanning, ifølge nasjonale studier. Denne utfordringen har Sofie Finnøy Vestøl og Åse Lilly Salamonsen, begge studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, tatt tak i.

For å forstå dagens situasjon har de intervjuet 135 elever, foresatte, studenter, rådgivere og fageksperter. Innsikten herfra er blitt brukt til å utvikle tjenesten LINJE.

Tjenesten består av en app som gir elevene svar på små og store spørsmål om videregående skole - samt en nettside som fungerer som oppslagsverk og samtaleverktøy for elever og foreldre. I tillegg tilbyr LINJE også en workshopdel som hjelper foreldre med å ha gode samtaler med barnet sitt.

Nylig har LINJE blitt kjøpt opp av Utdanning.no. Den nasjonale nettportalen samarbeider nå med Vestøl og Salamonsen om å implementere LINJE som en del av sin løsning.

Juryen for DOGA-merket nykommer uttaler at prosjektet lykkes i å inkludere elever, foresatte og skolerådgivere i det som er ett av livets viktigste valg.

«At Utdanning.no ønsker å kjøpe LINJE for å integrere den i sine tjenester, er en ytterligere bekreftelse på at LINJE svarer på et stort behov for både ungdommer, foresatte og veiledere. Vi ser også et klart potensial for videreutvikling med tanke på valg av høyere utdanning, og mener dette er en tjeneste som kan vise seg å ha stor samfunnsmessig betydning i fremtiden,» skriver juryen om prosjektet.

Sammensveiset: Binder sammen by og industri

I dagens byutvikling legges industri som regel et stykke utenfor sentrum. Men dagens industri er stadig mer stillegående. Aksel Borgen og Gustav Bjørngaard Rødde har startet Etyde arkitekter sammen. I diplomutgaven Sammensveiset utfordrer de to tidligere NTNU-studentene etablerte sannheter rundt plassering av industri i byene våre.

Oppgaven tar utgangspunkt i Sluppen, et industriområde i Trondheim som er under press fra aktører og interessenter som vil erstatte fabrikker med boliger. Sammensveiset byr på et helt konkret løsningsforslag for hvordan Sluppen og lignende områder kan utformes i fremtiden.

I forslaget får industrielle innslag estetiske og bymessige kvaliteter som gjør at de passer inn i en bydel der det skal være attraktivt å bo, arbeide, handle og leve. Ved å tenke nytt omkring industribygninger, kan det bli plass til dobbelt så mye produksjonsareal som det er i dag, samtidig som det blir rom for både boliger og næringsbygg. Og når alt er samlet i samme bydel, reduseres behovet for transport av både mennesker og varer.

Juryen for DOGA-merket nykommer roser Borgen og Rødde for å bidra med spennende tanker om bærekraft og industriplassering i byutviklingen.

«Oppgaven viser hvordan industri kan inkluderes i en urban setting og faktisk være med på å skape nytt liv og bidra til bærekraftige byområder. Juryen lar seg begeistre av potensialet for ny verdiskaping i byene, og trekker frem hvilken betydning industri kan få for fremtidens byutvikling,» står det i juryens kjennelse.

Beta kommune: Bedre lokaldemokrati i ti steg

Trangere økonomi og mer forventningsfulle innbyggere skaper hodebry for mange av landets kommuner. Et nytt prosjekt skal inspirere Kommune-Norge til å tenke nytt rundt digitalisering.

I sin masteroppgave ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har de to studentene Elias Olderbakk og Erlend Grimeland sett på hvordan kommunene på en bedre måte kan møte innbyggernes krav og forventninger.

Etter å ha besøkt og studert fem distriktskommuner med ulik størrelse, beliggenhet og økonomi, har Olderbakk og Grimeland identifisert en rekke utfordringer som går igjen. Blant annet strever kommunene med å involvere innbyggerne sine på en god måte, de sliter med å anskaffe digitale tjenester og de mangler gode fellesløsninger.

I oppgaven «Beta kommune» har to studentene designet 10 forslag til digitale tjenester for kommunene. Disse er testet i tre runder sammen med innbyggerne i de fem kommunene. Blant tjenestene finner vi «Folkestemmen», som gjør det enklere å være med på lokale beslutninger, og «Utstyrsboden», der innbyggerne kan låne utstyr til tur, sport, musikk med mer.

Juryen for DOGA-merket nykommer påpeker at Beta kommune på en konkret og pedagogisk måte viser hvordan digitale verktøy kan styrke lokaldemokratiet.

«Dette er rett og slett et vakkert prosjekt. Designerne viser at design og digital teknologi kan bidra til en bedre dialog mellom kommune og innbyggere, og styrke deltakelse og skape en følelse av fellesskap, nærhet og tillit mellom innbyggere og kommunen. Vi synes Beta kommune løser dette på en smart og innsiktsfull måte, og vi vil gi ekstra ros for at dette er en løsning som kan komme mange kommuner, store og små over hele landet, til gode,» skriver juryen i sin vurdering.

Slidedrain: Hindrer feilmonterte sluk

Hvert år fører vannskader som følge av feilinstallerte sluk til skader for nesten 320 millioner kroner. Dette problemet kan snart være historie, takket være håndverker Thomas Nygård, Levanger-kontoret til Minoko Design og de to NTNU-studentene Henning Patricksson og Stian Kvaran Bongard.

Gjennom jobben sin har Nygård i mange år sett konsekvensene av dårlig monterte sluk. Etter hvert kom han opp med en idé til en løsning som i størst mulig grad eliminerer muligheten for feil fra håndverkerens side.

Gjennom NTNUs Entreprenørskole kom han i kontakt med Patricksson og Bongard, som siden har videreutviklet løsningen. Nå jobbes det med å få Slidedrain, som sluket heter, i produksjon lokalt i Trøndelag. Sluket skal fremstilles av resirkulert tauverk og garn fra fiskeindustrien. Prosjektet har fått støtte fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

Juryen er svært begeistret for Sildedrain og den enkle løsningen som kan spare samfunnet for millioner.

«Slidedrain er svært gjennomarbeidet og godt presentert, fra hvordan de reduserer klimaavtrykket i produksjonen, til hvordan de har fokusert på brukervennlighet og enkel installasjon. Dette er rett og slett produktdesign av imponerende kvalitet,» skriver juryen i sin vurdering.

Being Buoyant: Stanser forsøpling og spøkelsesfiske

Med verdens nest lengste kystlinje er det ikke rart mange nordmenn liker å fiske, ikke minst etter høyt skattede hummere og krabber. Dessverre blir mange teiner liggende igjen og forsøple havbunnen. Fisk og skalldyr som blir fanget i dem lider en langsom og pinefull død.

Det ønsker Gard Hagen fra Trondheim og Jonas Kolstad Carlsen fra Tønsberg å gjøre noe med. De gikk ut fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo i 2019. I diplomoppgaven «Being Buoyant» har Hagen og Carlsen både undersøkt dagens teinefiske og designet en helt ny teine.

Den nye teinen har et tidsur som gjør at fangsten slippes ut dersom ingen trekker den opp innen en gitt tidsfrist, noe som vil utrydde såkalt spøkelsesfiske. Da flyter teinen samtidig opp til overflaten, der den kan plukkes opp. En ID-brikke gjør det lettere å spore opp teinen, og gjør den mindre attraktiv å stjele.

I tillegg har teinen slette vegger, noe som reduserer skader på klør og føtter. Den er også utstyrt med en lengdemåler, slik at fiskeren enkelt kan avgjøre om fangsten har lovlig lengde.

I jurykjennelsen roses de to designerne for å løse et stort miljøproblem, samtidig som løsningen deres scorer høyt på form og funksjonalitet.

«Being Buoyant er et dypt sympatisk produkt som tar tak i marine miljøproblemer og dyrevelferd på en overbevisende måte. Dette er også svært god produktdesign – enkelt i sin utforming og smart i sin funksjon. Vi lar oss også begeistre av at designeren har lykkes med å lage en teine som i tillegg til å være nyttig, også har så gode estetiske kvaliteter,» skriver juryen.

A future in ruins: Kraft og innovasjon i havgapet

På Toftestallen i Øygarden står en grå betongkloss halvveis nedsenket i havet. Dette er ruinen etter et nedlagt bølgekraftverk – og ett av de mest ambisiøse norske kraftprosjektene i sin samtid. I løpet av noen år på 1980-tallet ble anlegget og kraftdrømmen slitt i stykker av det frådende havet utenfor Toftøy.

Nå har arkitekturstudenten Sindre Kartvedt ved Bergen Arkitekthøgskole utforsket hvordan det kan bli nytt liv i mer enn 30 år gamle ruiner. I sin diplomoppgave fra Bergen Arkitekthøgskole, «A future in ruins», foreslår han å etablere ny kraftproduksjon og samtidig legge til rette for rekreasjon og turisme rundt de gamle ruinene.

Juryen skriver at prosjektet demonstrerer hvordan noe som mange betrakter som et uønsket fremmedelement i landskapet, kan få verdi i en fornyet kontekst.

«A future in ruins begeistret oss med sin idéstyrke og visuelle slagkraft. Diplomoppgaven viser hvordan arkitektur kan være både engasjerende og bevisstgjørende. Oppgaven imponerer med sin detaljrikdom, både visuelt og teknisk, og inviterer til refleksjon rundt fremtidens energiproduksjon,» skriver juryen.