Hopp til hovedinnhold

Hovedmeny og hjelpeverktøy

Design og arkitektur Norge

Nyheter

Om DOGA Hedersmerket

DOGA Hedersmerket er DOGAs gjeveste pris, og gis til prosjekter av fremragende design- og arkitekturfaglig kvalitet, som i særlig stor grad bidrar til økt samfunnsmessig, miljømessig og økonomisk verdi.

Vinnere av DOGA Hedersmerket 2021:
  • Moholt 50|50
  • Kristian Augusts gate 13
  • reMarkable 2
  • Nå er det klart at DOGA Hedersmerket går til oppstartsbedriften reMarkable, studentbyen Moholt 50|50 og bygården Kristian Augusts gate 13 i Oslo.

    Vinnerne ble offentliggjort under prisutdelingen av DOGA-merket for design og arkitektur torsdag 11. mars.

    Næringsminister Iselin Nybø, som delte ut DOGA Hedersmerket, kommenterer at de tre vinnerprosjektene gir oss et spennende innblikk i hva vi skal leve av fremover.

    – De viser alle evne til å gå foran og inspirere andre. De er eksempler på faglig kvalitet – de er vakre, funksjonelle og nyskapende – og tilfører en unik verdi til omgivelsene sine. De viser at design og arkitektur lønner seg, og de viser vei til bærekraftige løsninger, sier ministeren.

    Iselin Nybø om DOGA Hedersmerket
    Næringsminister Iselin Nybø, som delte ut DOGA Hedersmerket, kommenterer at de tre vinnerprosjektene gir oss et spennende innblikk i hva vi skal leve av fremover.
    Foto: Marte Garmann

    Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA, kaller nivået på årets vinnere skyhøyt.

    – Her har vi to knallsterke og fremtidsrettede arkitekturprosjekter som begge scorer høyt på bærekraft og sirkulær tankegang, i tillegg til et designprosjekt som løfter et norsk nettbrett helt opp i verdenstoppen på forbrukerelektronikk. Vi snakker om tre svært fortjente hedersvinnere, sier han.

    Moholt 50|50: Studentenes passivhus i massivtre

    Da Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) skulle bygge nye studentboliger i Trondheims største studentby, Moholt, ønsket de samtidig å etablere en ny beste praksis for bærekraftige studentboliger. MDH Arkitekter ble engasjert, og sammen med Sit gikk de inn i en tverrfaglig prosess som har bidratt til en betydelig kunnskapsheving blant norske arkitekter, rådgivere, entreprenører og leverandører når det kommer til bygging i massivtre.

    Resultatet er en studentby der alle bygningene er passivhus bygget i massivtre, og der energien hentes fra et eget nærvarmeanlegg. Gode og mange møtesteder og få og korte korridorer er med på å fremme fellesskap og sosialt samvær.

    Moholt 50|50 ble reist i perioden 2014–2019, og rommer 632 studentboliger, barnehage, aktivitetshus og bydelsbibliotek.

    Moholt Bibliotek
    Moholt 50|50 er et fortettings- og bydelsprosjekt rundt Trondheims største studentby som har vært med på å gjøre Norge ledende innen bygging i massivtre.
    Foto: MDH Arkitekter

    Miljø i førersetet

    Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur roser Moholt 50|50 for å imponere både i helhet og detaljer.

    «Det er tydelig at miljømessig og sosial bærekraft har vært sentrale drivere som har påvirket prosjektet helt ned på detaljnivå. Et godt eksempel på dette er hvordan de bruker arkitektur for å legge til rette for fellesskap og motarbeide ensomhet. Et annet eksempel er den smarte løsningen med faste, plassbygde møbler som gjør at studentene i praksis kun trenger å ha med seg en madrass når de flytter inn,» står det i jurykjennelsen.

    Kristian Augusts gate 13: Sirkulær og ambisiøs renovasjon

    Da eiendomsselskapet Entra kjøpte Kristian Augusts gate 13, et beskjedent kontorbygg på Tullinløkka, var det nok ingen som trodde at dette skulle bli en ledestjerne for fremtidens sirkulære byggebransje. Faktisk var det ikke en gang avgjort om huset skulle stå eller rives.

    Entra og Mad arkitekter satte seg ambisiøse mål. Kunne kontorbygget renoveres etter sirkulære prinsipper, ved hjelp av ombruk og gjenbruk av materialer og bygningsdeler? Etter hvert kom den internasjonale coworking-giganten Spaces inn som leietaker og samarbeidspartner, og Scenario Interiørarkitekter og en rekke andre aktører ble koblet på for å dyrke frem prosjektet.

    Kristian Augusts gate 13
    Kristian Augusts gate 13: En bygård midt i Oslo som har blitt et landemerke for fremtidens sirkulære byggebransje.
    Foto: Kyrre Sundal

    Hentet materialer fra Oslo-bygg

    En enorm jobb ble gjort for å finne og samle sammen egnede materialer. Både det gamle kontorbygget og det nyoppførte tilbygget har fått fasadeplater fra andre renoveringsprosjekter. Betongdekker ble hentet fra regjeringsbygningen R4, som ble revet i 2019.

    Vinduene kommer fra en feilbestilling til Kværnerbyen, mens gitterplater fra gamle Tøyenbadet har fått nytt liv som rekkverk. I tillegg har prosjektet reddet og satt i stand store mengder inventar fra det gamle kontorbygget.

    Kristian Augusts gate 13 betraktes i dag som et landemerke og et referanseprosjekt for sirkulær og bærekraftig byggeskikk. Erfaringer herfra er på vei inn i andre prosjekter, og har dessuten vært viktig i arbeidet med å endre regelverket slik at det blir enklere med gjenbruk av bygningsmaterialer.

    Største motstands vei

    Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur uttaler at prosjektet viser hva som er mulig å få til, bare man setter seg ambisiøse og vanskelige mål.

    «Kristian Augusts gate 13 tildeles DOGA-merket for design og arkitektur fordi vi trenger slike banebrytende prosjekter. Vi er ikke i tvil om at dette prosjektet har potensial til å endre bransjen. Byggherre, arkitekter og rådgivere skal ha mye skryt for arbeidet som er lagt ned gjennom hele prosjektet. De har valgt største motstands vei og jobbet beinhardt for å få dette viktige pionerprosjektet opp og stå,» skriver juryen i sin kjennelse.

    reMarkable 2: Comeback for papirfølelsen

    reMarkable og drømmen om å gjenerobre digitale flater i papirets navn ble startet av Magnus Wanberg i 2013. Han fikk raskt en designer og en utvikler med seg på laget. reMarkable 1 ble lansert i 2016 og oppnådde en av de mest suksessrike forsalgskampanjene fra en europeisk oppstartsbedrift noensinne.

    Til tross for suksessen med det første nettbrettet, hadde ikke det norske oppstartsselskapet noe hastverk med å få nye modeller ut på markedet. I stedet satte reMarkable i gang en svært omfattende, tverrfaglig utviklingsprosess, der teknologer, produktdesignere, interaksjonsdesignere, ingeniører, logistikkeksperter, markedsførere og økonomer jobbet sammen for å skape en enda tynnere, raskere og enklere versjon av nettbrettet som skal gjøre oss alle litt klokere og mindre stresset.

    reMarkable 2 ble lansert i 2020, og har blant annet blitt utpekt av toneangivende Time Magazine til én av fjorårets store innovasjoner.

    ReMarkable 2
    reMarkable 2 er verdens tynneste nettbrett som gjenskaper opplevelsen av papir.
    Foto: Susann Daljord

    Menneskelig og varm

    Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur roser reMarkable for å ha skapt et sofistikert teknologiprodukt med en varm og menneskelig utstråling.

    «Produktet i seg selv er vakkert og gjennomarbeidet. I tillegg ligger det mye innovasjon i den tekniske utførelsen av produktet – fra den nøyaktige gjengivelsen av papir, til kunsten det er å få plass til såpass avansert teknologi i det tynne skallet,» står det i jurykjennelsen.

    Ingen forstyrrende varsler

    reMarkable 2 passer perfekt til alle som skriver i hverdagen, enten det er mye eller lite. Nettbrettet gjenskaper den taktile og intuitive opplevelsen som det er å skrive med penn på papir. Det konverterer håndskrift til digital tekst, holder orden på dokumentene du skaper og lar deg dele dem med andre. Samtidig forstyrrer det deg ikke med varsler og artige lyder, slik at du jobber mer fokusert og bruker mindre tid på tull og fjas.

    Juryen lar seg imponere av hvordan det norske oppstartselskapet virkelig våger å rendyrke visjonen sin.

    «Alle valgene de tar, fra produktfunksjoner til pakningsdesign og hvordan de møter kunden, er i tråd med selskapets grunnleggende verdier. Slik har de lykkes med å skape et eget univers og en tydelig identitet som treffer hjertene til målgruppen,» skriver juryen.

    Har du spørsmål?

    Ta kontakt på telefon eller e-post.