Hopp til hovedinnhold

Hovedmeny og hjelpeverktøy

Design og arkitektur Norge

Nyheter

Om prisen

Innovasjonsprisen for inkluderende design deles ut av DOGA hvert tredje år, på oppdrag for Kultur- og likestillingsdepartementet.

Kriterier

Deles ut til virksomheter, arkitekter og designere for nyskapende og inkluderende løsninger som bidrar til et mer likestilt samfunn.

Åtte kategorier

Transport, arkitektur, landskapsarkitektur, produktdesign, grafisk design, interiør og møbel, tjenestedesign, informasjons- og interaksjonsdesign.

Hederlig omtale

Juryen gir hedrlig omtale til Tretoppvegen Hamaren, Akershus slott, Heymat Original, EVA, Minnestien, Rabalder, Ruter-appen, Salaby skole, Smellet, WALL-IT, Lydstyrke og ADADHD.

En hånd som holder en smarttelefon med Ruter-appen på skjermen. Foto

Ruter leverer kollektivtjenester i og rundt Oslo. Tidligere måtte vi bruke to forskjellige apper for å planlegge reisene våre og kjøpe billetter. Nå har Ruter samlet alle funksjonene i én ryddig og universelt utformet app.

Foto: Ruter

– For å møte mangfoldet i samfunnet vårt må vi designe produkter, tjenester, digitale løsninger og omgivelser som alle kan bruke og ha glede av. Her spiller inkluderende design og arkitektur en sentral rolle, sier seniorrådgiver i Jannicke Hølen i DOGA.

For femte gang deler DOGA ut Innovasjonsprisen for inkluderende design. Prisen deles ut på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet.  

I den forbindelse har en fagtung jury valgt ut 12 prosjekter som de mener fortjener hederlig omtale.  

– Dette er varierte og inkluderende prosjekter som spenner over mange fagdisipliner og bransjer. Her er det mye inspirasjon for alle, fra reiseapp og løsninger for engasjerende læring, til produkter, tjenester, bygg og omgivelser som bygger ned barrierer, sier Hølen. 

Innovasjonsprisen for inkluderende design, deles ut onsdag 24. januar kl. 14.00.

Du kan strømme utdelingen direkte her >>

Tretoppvegen Hamaren: Topptur for alle 

Hamaren har blitt en svært populær attraksjon i Fyresdal. Det eneste folk savnet var muligheten til å komme seg opp i høyden. Dette bestemte Fyresdal kommune seg for å ta tak i. De ville skape en spektakulær opplevelse for alle, uavhengig av funksjonsevne. 

Gjennom brukermedvirkning og dialogmøter med en rekke organisasjoner og interessenter, fikk kommunen og samarbeidspartnerne alle relevante behov på bordet.

Dette brukte de til å bygge Norges første tretoppvei, en én kilometer lang furusti som snirkler seg opp fra vannet via spektakulære utkikkspunkter og ender på toppen av Klokkarhamaren. Takket være en svak og jevn stigning er dette en topptur alle kan være med på. 

Allerede i 2017 mottok Hamaren Innovasjonsprisen for inkluderende design i kategorien landskapsarkitektur.

Gangvei oppi tretoppene, med en dame som kommer gående mot kamera. Foto
Hamaren ble bygd som et friluftsområde for innbyggerne, men viste seg å bli et trekkplaster for tilreisende. Fyresdal kommune så muligheter for næringsutvikling og verdiskaping i den videre utviklingen av parken.
Foto: Rasmus Hjortshøj
Skog med gangvei gjennom, sett overfra. Dronefoto
Ideen om en tretoppvei for alle ble realisert, der opplevelsen skulle være spektakulær, uavhengig av funksjonsevne og lommebok.
Foto: Rasmus Hjortshøj

Nå blir det hederlig omtale for Tretoppvegen Hamaren.

Juryen er imponert over hva kommunen har fått til sammen med Faun Naturforvaltning og Effekt Arkitekter. 

«Fyresdal kommune har ikke holdt noe tilbake med denne unike stien som tar oss til toppen av trekronene, og til storslagen utsikt over den omkringliggende, vakre naturen. Ved å tenke muligheter og ikke begrensninger, har kommunen skapt en helt unik og storslått attraksjon. Tretoppvegen setter universell utforming i sentrum, samtidig som den bidrar til god bygdeutvikling,» uttaler juryen. 

Les mer om Tretoppvegen Hamaren her >>

Akershus slott: Et kulturminne åpent for alle

Med sine høye murer, storslåtte saler og mørke fangehull, har Akershus slott røtter tilbake til middelalderen. Dessverre har ikke denne viktige attraksjonen vært tilgjengelig for alle, i alle fall ikke hvis du bruker rullestol eller er svaksynt.

Dette ville Forsvarsbygg gjøre noe med – men de kunne ikke gjøre det alene. 

Derfor hentet de innsikt og innspill fra en rekke interesseorganisasjoner for personer med funksjonsnedsettelser, så vel som ansatte, besøkende, foreninger, bevaringsmyndigheter.

Dette gav utgangspunkt for en rekke ikke-invaderende løsninger, fra ramper og heiser til bedre belysning og økt kontrast. Løsningene kan brukes av alle, samtidig som de er til uvurderlig hjelp for de som trenger dem mest.

Eksteriør i stein, med trapp foran og inngang til heis på siden.
Forsvarsbygg og Arkitektskap har vist at det er mulig å tilgjengeliggjøre historiske bygg uten at det går på bekostning av de kulturhistoriske verdiene rundt.
Foto: Forsvarsbygg
Steintrapp til venstre, heis til høyre der trappen har blitt flatet ut.
Samtidig som Akershus slott skulle bli tilgjengelig for alle, måtte tilpasningene fungere harmonisk med det historisk arkitektoniske uttrykket. Her er en heis lagt smidig til ved siden av den eksisterende trappen.
Foto: Forsvarsbygg

Nå får Forsvarsbygg og Arkitektskap hederlig omtale i kategorien arkitektur.

Juryen kaller prosjektet en nydelig og omtenksom tilgjengeliggjøring av historiske Akershus slott. 

«Forsvarsbygg har kommet langt i å åpne Akershus slott for alle, uten å ty til prangende løsninger som bryter med helhetsopplevelsen. Detaljene i det inkluderende designet jobber godt med omgivelsene. En god og omfattende brukermedvirkning har gitt positiv effekt. Nå kan flere  glede seg over Akershus slott,» står det i juryens uttalelse.

Les mer om Akershus slott her >>

Heymat Original: Dørmatter som ikke lager krøll 

Den tradisjonelle dørmatten lager ofte krøll dersom du for eksempel kommer trillende inn med rullestol eller barnevogn.

Med kompetanse og erfaring fra vask og utleie av industrimatter, skjønte ekteparet Sonja Djønne og Thoralf Lian at de satt på løsningen. Sammen grunnla de merkevaren Heymat.

Ved hjelp av inkluderende design og mange tester har de utviklet en rekke populære dørmatteserier, deriblant Heymat Original.

Mattene er større enn andre dørmatter på privatmarkedet, og de ligger i ro på gulvet selv når man kjører over dem med elektrisk rullestol. God sugeevne holder hjemmet renere, samtidig som det estetiske ivaretas takket være flere av landets mest spennende designere.

Interiør av lys gang med blåtonet teppe på gulvet. Foto
Heymat har utviklet matter som ligger på plass, selv når man kommer rullende med en tung, elektrisk rullestol. I tillegg er den enkel å vaske og pen å se på.
Foto: Vera Kyte/Kirsten Visdal/Sofie Brovold
interiør i yttergang med dørmatte i rosa, blått og grønt på gulvet. Foto
En fargesterk matte vises godt og er både et estetisk og hyggelig innslag samtidig som en svaksynt kan orientere seg hvor hen befinner seg via matten.
Foto: Kristine Five Melvær/Nadia Norskott

Heymat Original får nå hederlig omtale i produktkategorien til Innovasjonsprisen for inkluderende design.

Juryen påpeker at denne dørmatten gjør en viktig jobb for alle, uansett behov.

«Mange dørmatter kommer til kort for de av oss som bruker rullestol, rullator eller skal inn med en barnevogn. De nye dørmattene til Heymat har gummi under som gjør at de holder seg på plass, og de suger til seg vann og sand som er festet på hjulene. De er også veldig enkle å rengjøre i vaskemaskin. I tillegg til at dørmatta er mer funksjonell, er det visuelle uttrykket stilig og har variasjoner i farger og størrelser,» ifølge juryen.

Les mer om Heymat Original her >>

Minnestien: En møteplass for unge og gamle 

Stadig flere av oss blir eldre, og antall demensrammede ventes å øke kraftig. Det øker behovet for løsninger som fremmer aktivitet, selvstendighet og sosial kontakt.

Derfor har Oslo kommune og Bydel Ullern bygget et universelt utformet uteområde i tilknytning til det lokale helsehuset og sykehjemmet.  

Minnestien er byens første demenssti, og er enkel å bevege seg igjennom uavhengig av funksjonsevne. Den inneholder aktivitetsplass med treningsapparater, benker, sjakkbord og petanquebane samt en sansehage.

Skilt informerer om lokal historie, og vekker minner om tidligere tider. Stien har en stimulerende virkning på både demenspasienter og sykehjemsbeboere, samtidig som den er et godt sted å være for pårørende, helseansatte og Ullern-folket generelt.

Bygård med anlagt park foran, med trær, benker og aktiviteter.
Hele stien er enkel å navigere gjennom: Skiltene inneholder kart som forteller deg hvor du er til enhver tid, og de er i en høyde som gjør dem lesbare også fra rullestolen.
Foto: Nikolai Kobets Freund/Oslo kommune
Veiviserstole foran en grønnbladet hekk. Foto
Markerte stolper som viser veien videre er alltid synlige.
Foto: Nikolai Kobets Freund/Oslo kommune

Nå får Minnestien hederlig omtale i kategorien Landskapsarkitektur.

Juryen gratulerer både kommune og bydel, samt Haug Landskap, entreprenøren Skaaret og de andre partene i prosjektet med å ha skapt en populær møteplass for alle.

«Dette er en nyskapende og fin måte å dele historier og mimre om fortiden på. Her kan man ta med en slektning og ta del i en historisk vandring i vakre omgivelser. Minnestien viser at man verken må ty til store eller dyre prosjekter for å skape gode opplevelser for allekommenterer juryen.

Les mer om Minnestien her >>

Rabalder: Gratulasjoner som speiler mangfoldet i samfunnet

Få steder i samfunnet står fortidens rollemønstre så sterkt som i hyllen med gratulasjonskort: Gutter som sjørøvere eller fotballspillere, jenter med rosa prinsessekjoler og stylet hår. Alle har mamma og pappa, og alle har samme hudfarge og er funksjonsfriske.

I 2024 er det mange barn og voksne som ikke passer inn i disse rammene.

Den nyoppstartede barnebutikken Rabalder ville tilby et alternativ til de konservative og ensformige gratulasjonskortene. De skjønte raskt at de måtte lage det selv, og brukte sosiale medier aktivt for å få innspill og forslag.

Nå har de laget kort med mer enn 100 motiver, som favner over alt fra ulike familie- og livssituasjoner og kjønnsidentitet til religion og funksjonsnedsettelser.

Samling med illustrerte gratulasjonskort på et bort. Foto
Et viktig premiss var at kortene ikke skulle bli en politisk korrekt flombelysning av forskjeller. Oppmerksomheten skulle rettes mot kortets hensikt: en bursdagsgratulasjon, en feiring av en dåp eller et hyggelig kort i anledning feiringen av Eid.
Foto: Theodor Henriksen
Illustrert gratulasjonskort med glad mann i kjole.
Utvalget av kort hos Rabalder består av over 100 kort som viser et mer representativt mangfold.
Foto: Theodor Henriksen

Juryen er begeistret for gratulasjonskortene til Rabalder og designer Theodor Henriksen, og håper nyskapingen vil inspirere flere i en tradisjonstro bransje.

Derfor gir de prosjektet hederlig omtale i kategorien Grafisk design.

«Bursdagsbarn og konfirmanter er like forskjellige som alle andre. Dette mangfoldet blir nå representert i gratulasjonskortene de skal motta. Og enten det er Eid, barnedåp eller navnedager som skal feires, finner nå barna et kort som viser deres livssituasjon og følelser. Rabalder lager kort som speiler samfunnet vårt,» uttaler juryen.

Les mer om Rabalder gratulasjonskort her >>

Ruter-appen: Inkluderende reiser

Før måtte de fleste som reiste kollektivt i Oslo og Akershus forholde seg til to apper: Én til planlegging og én til billettkjøp. Dette var verken effektivt eller praktisk. Derfor bestemte Ruter seg for at to måtte bli til én. 

Den nye Ruter-appen kombinerer funksjonalitetene til sine to forgjengere, men byr også på mye mer. Gjennom mangfoldige, tverrfaglige design- og utviklingssprinter og hyppig testing av prototyper, har Ruter laget en app som er enkel i bruk, samtidig som den inneholder enorme mengder nyttig informasjon.

En rekke inkluderende funksjoner som mørk modus og tekst-til-tale gjør appen bedre for alle. 

Forsiden av Ruters nye app. Illustrasjon
To problemer som tidlig viste seg, var at svaksynte og blinde slet med å kjøpe billetter i appen, og at appens nye startskjerm inneholdt for mye informasjon. En del av løsningen lå i å forenkle menylinjen til tre elementer: reise, billetter og profil.
Foto: Ruter
Skjermbilde som viser innstillinger for fartspreferanser i Ruter-appen. Skjermbilde
Universell utforming skulle være et av basisprinsippene gjennom gjennom hele design- og utviklingsprosessen av Ruter-appen.
Foto: Ruter

Nå får Ruter-appen hederlig omtale i transportkategorien til Innovasjonsprisen for inkluderende design.

Juryen mener Ruter gjennom et helhetlig tankesett har klart å skape inkluderende løsninger som gir verdi til tusenvis av reisende i Stor-Oslo. 

«Vi blir spesielt oppstemte over at Ruter informerer om hvilke   bussholdeplasser som er godt eller dårlig tilpasset de av oss med ulike bevegelsesutfordringer, og informasjon om trikken som ankommer er trinnfri eller ei. Nye funksjoner som dette er resultatet av en sterk tverrfaglig designprosess og et gjennomgående søkelys på hvordan flere av brukerne får full nytte av appen – og dermed en best mulig reise,» står det i jurykjennelsen. 

Les mer om Ruter-appen her >>

Salaby skole: Universell og lystbetont læring

Med sine 310 000 brukere og en enorm katalog med læringsaktiviteter for alle trinn i barneskolen, er Salaby skole blant Norges desidert største digitale læremidler.

Derfor er behovet også stort for å nå ut til skolebarn på tvers av alder, kjønn, kunnskapsnivå, motivasjon og funksjonsnedsettelser. 

Eieren Gyldendal Undervisning legger derfor store ressurser i å møte behovene til det store mangfoldet som bruker Salaby skole.

Gjennom fokusgrupper og testpaneler har behovene til elever og lærerne blitt tydelige, og har resultert i lystbetonte oppgaver og oversiktlig struktur med tydelige menyvalg.

Innholdet er også syns- og døvetolket, slik at ingen stenges ute fra læringen. 

Et barn sitter med en bærbar maskin som har tegninger av dyr på skjermen. Foto
I stedet for å tenke at universell utforming skulle bli en hemsko som begrenset variasjonen og uttrykkene, utforsket teamet i Salaby hvilke løsninger som kunne gjøre innholdet mer inkluderende for alle.
Foto: Hey Production
En jente rekker opp hånda og sitter i et klasserom med en bærbar pc foran seg. Foto
Pedagogisk design, motiverende og engasjerende innhold, enkel navigasjon og god brukeropplevelse har vært kjernen i all utvikling av Salaby helt siden oppstarten i 2006.
Foto: Hey Production

Salaby skole får hederlig omtale i kategorien Informasjons- og interaksjonsdesign.

Juryen er imponert over hvordan Gyldendal Undervisning og samarbeidspartnerne har brukt kravene om universell utforming til å gjøre løsningen enda bedre og mer brukervennlig for alle.  

«Salaby Skole gir alle elever rikelig med variasjon i skolehverdagen. Gyldendal Undervisning har designet er et digitalt læringsmiddel som gjør læringen til en lek for elevene gjennom varierte oppgaver, farger og animasjoner. Dette åpner for en god læringsopplevelse for alle – uansett ferdigheter og funksjonsnivå,» uttaler juryen.

Les mer om Salaby skole her >>

Smellet: Inkluderende fortelling om radikalisering

Med «Smellet» forteller NRK historien om en norsk 19-åring som sprengte en moské på Frogner i Oslo på 80-tallet. Målet er å nå ut til særlig unge lesere med et viktig tema: radikalisering. 

For å engasjere ungdommen, skjønte NRK at de ikke bare kunne skrive en featureartikkel. «Smellet» er derfor både lydbok, podcast, spill og artikkel smeltet sammen til én fortelling. Slik plasseres leseren rett i hovedpersonens sko.

Universell utforming har vært en rød tråd gjennom prosjektet, og gjør blant annet at personer som bruker skjermleser får en like god opplevelse som alle andre. 

Rosa kassett på lilla bord. Illustrasjon
Skulle dette være en drivende historie som kunne bli en ressurs for lærere i klasserommene, måtte alle oppgaver, all informasjon og all spenning være like inkluderende og engasjerende for alle.
Foto: Renate Rognan
Skjermbilde av en nattlampe, og markert hvor man skal trykke med musepeker for å slå av lyset. Illustrasjon
NRK samarbeidet med en digital tilgjengelighetsekspert som selv er blind, og som designet løsningen med dem. Slik kunne de justere kurs og finne gode og treffsikre løsninger underveis.
Foto: Renate Rognan

Juryen roser NRK for å ha funnet en innovativ måte å fortelle en viktig historie på.

De gir prosjektet hederlig omtale i kategorien Informasjons- og interaksjonsdesign.

«NRK har lykkes i å skape en interaktiv historie om radikalisering i skolen, og viser med det at de kan lage gode og tilgjengelige fortellinger på nye måter. Smellet viser også hvordan det å tenke universell utforming løfter prosjekter og gjør dem bedre, uansett skalaen på prosjektet,» skriver juryen i sin vurdering.

Les mer om Smellet her >>

WALL-IT: Akustisk inkludering

Selv de med perfekt hørsel merker fort hvor slitsomt det er å være i et rom med dårlig akustikk. Har du nedsatt hørsel, er det nesten uutholdelig.

Med visjonen «Sammen skaper vi fremtidens vegger» jobber familiebedriften WALL-IT aktivt med å løse dette problemet. 

WALL-IT har utviklet akustikkløsninger i bærekraftige materialer – så vel som et eget verksted på Skøyen i Oslo for fremstilling av skreddersydde løsninger.

Her inviterer de arkitekter og kunder til samskaping, slik at akustikkløsningene kan spesialtilpasset hvert byggeprosjekt, om det er kontorbygg, teater, hotell eller en stue.  

Vegg med tre deler med naturmateriale.
WALL-IT setter sosial og miljømessig bærekraft først og har laget estetiske, varierte og funksjonelle akustiske lydabsorbenter.
Foto: WALL-IT
Mosekledd vegg med en stor rød T. Foto
Arkitekter, samarbeidspartnere og kunder blir alle invitert til samskaping i deres egen LAB WALL-IT i før-fasen når nye produkter skal utvikles.
Foto: WALL-IT

Juryen gir prosjektet hederlig omtale i kategorien Møbel- og interiørdesign, og uttaler at bransjen har noe å lære av WALL-ITs inkluderende tilnærming.

«WALL-IT jobber med å forbedre romakustikken gjennom lydabsorberende vegger laget av naturmaterialer og resirkulert materiale. Gjennom et biofilisk design som vekker sansene blir både lyd og rommiljøet mer behagelig for alle. Juryen synes det er positivt at enkelte oppgaver, som sortering av norsk reinlav, blir gjort i vernede bedrifter, og at sluttproduktene blir til i en samskapingsfase som inkluderer hele verdikjeden,» står det i jurykjennelsen.

Les mer om WALL-IT her >>

ADADHD: Gjør det enklere å snakke om ADHD

Hvordan er det egentlig å ha ADHD? Mange med denne tilstanden synes det er vanskelig å sette ord på hvordan de opplever den.

Dette ble utgangspunktet for bacheloroppgaven til Cassandra Taraldset ved Westerdals institutt for kommunikasjon og design ved Høyskolen Kristiania. 

Taraldset har selv ADHD, og savnet en måte å visualisere ting som er vanskelig å forklare. Ved hjelp av spørreundersøkelser og fokusgrupper har hun utforsket temaet grundig.

Resultatet er boka ADADHD, som øker forståelsen og får i gang samtaler mellom personer med ADHD og pårørende, helsepersonell og andre.

Hender som holder en bok åpen med spraglende mønster i flere farger.
Taraldset, som selv har ADHD, la merke til at mange som har denne og lignende diagnoser, kan ha problemer med å uttrykke hvordan de har det.
Foto: Michal Taraldset
Hender som holder en bok åpen. Sidene viser svart-hvitt bilder med gul skrift over.
Boken ADADHD kan være en viktig hjelp for å få i gang samtaler og øke forståelsen blant pårørende, helsepersonell og andre rundt personer med ADHD og lignende tilstander.
Foto: Michal Taraldset

Nå mottar boka og prosjektet hederlig omtale i kategorien Unge talenter.

Juryen roser Taraldset for å ha laget et visuelt verktøy som skaper forståelse og empati.

«Verktøyet, som er en bok fylt av visuelle uttrykk, klarer på en skarp og forfriskende måte både å provosere og vekke refleksjoner og tanker hos oss. Boka gir viktig innsikt i å leve med slike utfordringer og er derfor med på å redusere stigma. Vi bør ha slike bøker for flere typer diagnoser,» skriver juryen.

Les mer om ADADHD her >>

EVA: Verdige klær til pleiepasienter

Mange eldre med nedsatt funksjonsevne trenger daglig pleie, og da må klærne være praktiske. Derfor ender de ofte opp i posete joggebukser og gensere.

Dette ville motedesignstudent Ingri Juli Anne Brinch Ness på OsloMet finne en løsning på. 

Ness har selv jobbet som pleieassistent på sykehjem, og har derfor erfart hvilke praktiske funksjoner pasientenes klær bør ha. Denne innsikten har hun tatt med seg i utformingen av kleskolleksjonen EVA.

Kolleksjonen lar pasientene ha en personlig stil, samtidig som klærne er svært enkle å ta av og på. Strategisk plasserte lukninger gjør pleiernes jobb enklere og mindre inntrengende, mens belter også fungerer som håndtak for å komme opp i sittende stilling.

Eldre kvinne sitte ute under en parasoll med solbriller og en turkis jakke med leopardmønster. Foto
Klær som er utformet på en god måte kan være til stor hjelp i pleiearbeidet. Det bidrar også til en bedre hverdag for pasienten.
Foto: Tekla Lou Fure Brandsæter
Eldre dame står ute i en hage, kledd i mørk og lang kjole og oransje hatt. Foto
EVA er kleskolleksjonen som forener effektiv pleie, personlighet og stil.
Foto: Tekla Lou Fure Brandsæter

Denne bacheloroppgaven får nå hederlig omtale i kategorien Unge talenter.

Ingri Juli Anne Brinch Ness får ros for å demonstrere hvordan funksjonalitet, komfort og estetikk kan gå hånd i hånd også for pleietrengende. 

«EVA en kleskolleksjon som fjerner stigma hos eldre som trenger assistert av- og påkledning. Plaggene lykkes både i å ivareta pleie og gjenspeile personligheten til dem som bruker klærne. Smarte løsninger gjør det enklere å gi god pleie, og klærne gjør at de som bruker dem føler seg bra og familien kjenner igjen sine kjære som de en gang var,» uttaler juryen.

Les mer om EVA her >>

Lydstyrke: Lar alle barn bli hørt i timen

Om lag 2500 norske skoleelever har nedsatt hørsel. Disse barna får mindre tilrettelegging enn døve elever, og kan oppleve å falle utenfor både i klasserom og skolegård.

Dette bestemte AHO-studentene Tina Mee Johnsen og Kristin Marie Brudeseth seg for å gjøre noe med.

I masteroppgaven gikk de grundig til verks, med intervjuer av elever, lærere, foreldre og fagpersoner. Dette munnet ut i Lydstyrke, en tjeneste for elever på første og andre trinn på barneskolen.

Ved hjelp av klasseøvelser, samskaping og pedagogisk historiefortelling, er Lydstyrke med på å øke bevisstheten og skape et mer inkluderende klassemiljø.

Laptop som viser forsiden til Lydstyrke. Foto
Lydstyrke består av mange typer innhold, som klasseøvelser, samskaping og historiefortelling. Alt innholdet er inspirert av hva barn og unge med nedsatt hørsel selv har fortalt – og tegnet.
Foto: Tina Mee Johnsen og Kristin Brudeseth
Hvit plakat med 1Bs lydstyrker skrevet på. Foto
Det som gjør en hørselsnedsettelse mest utfordrende er situasjonen og omgivelsene rundt eleven i sosiale settinger – ikke nødvendigvis elevens hørsel i seg selv.
Foto: Tina Mee Johnsen og K ristin Brudeseth

Nå får Lydstyrke hederlig omtale i kategorien Unge talenter.

Juryen håper prosjektet kan gjøre en positiv forskjell for tusenvis av elever med nedsatt hørsel. 

«Selv om skolene i økende grad har hjelpemidler som mikrofoner og lydabsorbenter, er det helt vesentlig at lærerne og medelevene er oppmerksomme på hvordan skolehverdagen er for elever med nedsatt hørsel. Vi gleder oss over et konsept som kan gi skolene et viktig, kompenserende tiltak som fremmer forståelse og inkludering fra en tidlig alder,» skriver juryen i sin vurdering.

Les mer om Lydstyrke her >>

Har du spørsmål?

Ta kontakt på telefon eller e-post.