Hopp til hovedinnhold

Hovedmeny og hjelpeverktøy

Design og arkitektur Norge

DIP-mottakere

For tolvte gang deler DOGA ut midler gjennom DIP. Siden 2009 har det blitt delt ut 89 millioner kroner til 226 forskjellige prosjekter. Midlene sikrer at designmetodikk benyttes i idéutviklingsfasen i prosjektene, noe som leder til bedre og mer samfunnsnyttig innovasjon.

Hva er designdrevet innovasjon?

– Designdrevet innovasjon gir dyp forståelse av de reelle behovene til kunder og brukere, og avdekker ofte helt nye muligheter. Dermed kan både bedrifter, organisasjoner og myndigheter skape langt bedre og mer treffsikre produkter og tjenester, sier prosjektleder for DIP, Anne Elisabeth Bull.

Dette er årets DIP-prosjekter:

Helhetlige helsetjenester hjem til deg

Sykehusene er i endring. Fremover skal stadig mer pasientoppfølging skje hjemme. Dessverre henger ikke de digitale løsningene sammen, noe som gjør det vanskelig for de forskjellige helsetjenestene og -foretakene å samarbeide.

Dette ønsker DIPS, som leverer elektronisk pasientjournal og administrasjonssystemer til de fleste sykehusene i Norge, å gjøre noe med. Målet er å skape en helhetlig løsning som setter pasienten i sentrum. Prosjektet «Det utadvendte sykehus» handler om et økosystem av bygninger, teknologi, arbeidsprosesser og kompetanse. Gjennom en designdrevet prosess ønsker DIPS å ta en sentral rolle i denne utviklingen.

Juryen kaller «Det utadvendte sykehus» et prosjekt med en soleklar problemstilling og et svært åpent løsningsrom. En god problemstilling er avgjørende i designdrevet innovasjon, og derfor et viktig kriterium i DIP. I stedet for å gå rett på løsning, handler designdrevet innovasjon om å identifisere det rette problemet først. Juryen mener dette kan bli et referanseprosjekt av de sjeldne.

Prosjektet får 550 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

  • Mottaker: DIPS
  • Beløp: 550 000 kroner

Stadig mer pasientoppfølging skjer hjemme, men dessverre henger ikke dagens digitale løsningene sammen. Dette gjør det vanskelig for de forskjellige helsetjenestene og -foretakene å samarbeide. DIPS vil skape en helhetlig løsning som setter pasienten i sentrum.

Helsearbeidere foran en dataskjerm
DIPS leverer elektronisk pasientjournal og administrasjonssystemer til de fleste sykehusene i Norge. Målet med DIP-prosjektet «Det utadvendte sykehus» er å skape en helhetlig løsning som setter pasienten i sentrum.
Foto: DIPS

Psykososial helserobot

Flere eldre innbyggere og mangel på arbeidskraft setter helse- og omsorgssektoren under stort press. Det har derfor lenge vært snakk om robotenes inntog på sykehjemmene, men så langt har ikke teknologien vært god nok til å jobbe på pasientenes premisser.

PPM Robotics vil utvikle en ny type servicerobot for sykehjem. Ved hjelp av kunstige psykososiale evner og kroppsspråk skal roboten kunne tilpasse sin adferd etter pasientens personlighet og demensgrad, og dermed kunne både aktivere og samarbeide med pasientene. Prosjektet skal gjennomføres sammen med designbyrået Inventas.

Juryen tror prosjekter gir mulige svar på vanskelige spørsmål knyttet til å innføre robotteknologi i helsesektoren. De mener at utviklingen av serviceroboten «ZatSuYoũ» kan bli et forbildeprosjekt for hele bransjen, og gir 500 000 i støtte.

  • Mottaker: PPM Robotics
  • Designkompetanse: Inventas
  • Beløp: 500 000 kroner

Det har derfor vært snakk om robotenes inntog på sykehjemmene, men så langt har ikke teknologien vært pasientvennlig nok. PPM Robotics vil utvikle en ny type servicerobot for sykehjem som skal kunne tilpasse sin adferd etter pasientens personlighet og demensgrad.

Skisse av helserobot
PPM Robotics vil sammen med Inventas utvikle en ny type servicerobot for sykehjem. Ved hjelp av kunstige psykososiale evner og kroppsspråk skal roboten kunne tilpasse sin adferd etter pasientens personlighet og demensgrad, og dermed kunne både aktivere og samarbeide med pasientene. Bildet er kun en skisse.
Foto: PPM Robotics

Gir kvinner kontroll over helsa

En rekke studier viser at forskning på kvinners helseproblemer har store mangler. Mange kvinner opplever også kunnskapsmangel og bagatellisering av sine plager i møte med helsevesenet.

Dette ønsker Preforma og designbyrået Feed å gjøre noe med. Med prosjektet «Kvinnehelse med kvinnen i fokus» skal kvinner få tilgang til digitale kartleggingsverktøy for kvinnehelserelaterte problemstillinger. På den måten kan kvinner ta bedre kontroll på egen helse. Verktøyet vil utvikles i samarbeid med spesialister i gynekologi. Målet er å skape en løsning som gir kvinner eierskap til egen helse, slik at de kan stille sterkere i møte med helsevesenet.

Juryen mener prosjektet har høy innovasjonsgrad og er et godt eksempel på hvordan designdrevet innovasjon kan bidra til å løse reelle samfunnsutfordringer.

Prosjektet får 600 000 kroner i DIP-midler.

  • Mottaker: Preforma
  • Designkompetanse: Feed
  • Beløp: 600 000 kroner

Forsking viser at kvinnehelse blir nedprioritert. Dette ønsker Preforma og designbyrået Feed å gjøre noe med. De vil skape en løsning som gir kvinner eierskap til egen helse, slik at de kan stille sterkere i møte med helsevesenet.

Ung kvinne snakker med gynekolog
Med DIP-prosjektet «Kvinnehelse med kvinnen i fokus» vil Preforma og designbyrået Feed ta kvinnehelse på alvor. DIP-juryen mener prosjektet har høy innovasjonsgrad og er et godt eksempel på hvordan designdrevet innovasjon kan bidra til å løse reelle samfunnsutfordringer.
Foto: Adobe Stock

Transformerer ortopedibransjen

Ortopediteknikk er et svært komplisert fag, ofte mer komplekst enn hva mange tror. Det handler om proteser, fottøy og skinner, og pasientene som mottar hjelpemidlene er mellom 2 og 100 år. Problemstillingene pasientene opplever er svært varierte, og kan ofte kreve mye prøving og feiling før det blir bra for pasientene. Denne prosessen kan oppleves som stressende og ubehagelig for pasientene mens det står på.

Fagutvalget i NITO ortopedi står bak prosjektet «Fremtidens hjelpemiddelutvikling», hvor målet er å utvikle bedre brukeropplevelser for pasienter som mottar ortopediske hjelpemidler. Sammen med designbyrået Inventas skal fagutvalget gjennomgå dagens brukeropplevelse og ta i bruk en designdrevet innovasjonsprosess for å gjøre opplevelsen bedre for både pasient og behandler.

Design handler om å løse virkelige problemer for virkelige mennesker ved å sette brukeren i sentrum. Ifølge juryen kan prosjektet til NITO ortopedi ha stor spredningseffekt, og bidra til å transformere en hel bransje. Prosjektet mottar 200 000 kroner i DIP-midler.

  • Mottaker: NITO ortopedi
  • Designkompetanse: Inventas
  • Beløp: 200 000 kroner

Ortopedipasienter må ofte gjennom mye prøving og feiling før det blir bra. Dette kan oppleves som stressende og ubehagelig for pasientene mens det står på. Fagutvalget i NITO ortopedi vil med prosjektet «Fremtidens hjelpemiddelutvikling» utvikle bedre brukeropplevelser for pasienter som mottar ortopediske hjelpemidler.

Ortopedisk hjelpemiddel
Fagutvalget i NITO ortopedi står bak prosjektet «Fremtidens hjelpemiddelutvikling», hvor målet er å utvikle bedre brukeropplevelser for pasienter som mottar ortopediske hjelpemidler.
Foto: NITO
To ortopediske hjelpemidler
Ortopediteknikk er et svært komplisert fag, ofte mer komplekst enn hva mange tror. Det handler om proteser, fottøy og skinner, og pasientene som mottar hjelpemidlene er mellom 2 og 100 år.
Foto: NITO

Mobiliserer mot matsvinn

Matsvinn er et enormt problem i norsk og internasjonal dagligvarehandel. I 2017 signerte den norske matbransjen en avtale med myndighetene om å halvere matsvinnet fram til 2030, men aktørene famler i mørket. Hvordan kan matsvinn beregnes på en enkel og allmenngyldig måte?

Link retail, en leverandør av analyseverktøy til dagligvarehandelen, ønsker å skape en ny standard for måling av matsvinn. Et verktøy som kobler sammen kjedene og leverandørene skal føre til mer presise innkjøp.

Juryen mener prosjektet «Carbon footprint calculator» viser at designdrevet innovasjon er godt egnet til å gjøre norske bedrifter i inn- og utland mer bærekraftige. Et viktig kriterium i DIP er evne til å realisere prosjekter, og derfor er partnerskapet med Meny en stor styrke. På lengre sikt ser også Link Retail for seg partnerskap med internasjonale aktører.

Prosjektet får 500 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

  • Mottaker: Link retail
  • Beløp: 500 000 kroner

Matsvinn er et enormt problem i norsk dagligvarehandel. I 2017 signerte den norske matbransjen en avtale med myndighetene om å halvere matsvinnet fram til 2030, men aktørene famler i mørket. Hvordan kan matsvinn beregnes på en enkel og allmenngyldig måte? Link retail ønsker å skape en ny standard for måling av matsvinn.

Brune bananer
Juryen mener DIP-prosjektet «Carbon footprint calculator» viser at designdrevet innovasjon er godt egnet til å gjøre norske bedrifter mer bærekraftige.
Foto: Link Retail

Bedre innpakning for småprodusenter

God emballasje er viktig for å stikke seg ut i butikkhyllene. Dessverre mangler de fleste småskalaprodusenter midler og kompetanse til å utvikle virkelig god emballasje.

Norwegian Made, som både er en merkeordning og en markedsplass for norske varer av høy kvalitet, ser et stort potensial for en standardisering av emballasjeløsninger. Ved hjelp av designmetodikk fra Pernille Bache og emballasjeekspertise fra Rikter Svendsen, ønsker de å utvikle en bærekraftig og fleksibel standardløsning som likevel ivaretar produsentenes identitet.

Ifølge juryen kan prosjektet styrke konkurransekraften til mange småskalaprodusenter rundt omkring i Norge. En godt etablert mottaker og solide samarbeidspartnere øker sjansen for at prosjektet blir en suksess.

Juryen gir tilsagn på 190 000 kroner i DIP-midler.

  • Mottaker: Norwegian Made
  • Designkompetanse: Pernille Bache og Rikter Svendsen
  • Beløp: 190 000 kroner

Mange småskalaprodusenter mangler midler og kompetanse til å utvikle god emballasje. Norwegian Made ser et stort potensial for en standardisering av emballasjeløsninger. De ønsker å utvikle en bærekraftig og fleksibel standardløsning som ivaretar produsentenes identitet.

Symboler på emballasje
Norwegian Made, som både er en merkeordning og en markedsplass for norske varer av høy kvalitet, ser et stort potensial for en standardisering av emballasjeløsninger. Ved hjelp av designmetodikk fra Pernille Bache og emballasjeekspertise fra Rikter Svendsen, ønsker de å utvikle en bærekraftig og fleksibel standardløsning som likevel ivaretar produsentenes identitet.
Foto: Norwegian Made
Cookies i boks
Ifølge juryen kan Norwegian Made sitt DIP-prosjekt styrke konkurransekraften til mange småskalaprodusenter rundt omkring i Norge.
Foto: Norwegian Made

Brukersentrert cybersikkerhet

I en digital verden der det meste henger sammen, blir IT-sikkerhet stadig viktigere. Teknologien som skal beskytte oss bygger på nasjonale og internasjonale standarder og lages av ingeniører som sitter langt borte. Løsningene åpner i liten grad for individuell tilpassing, selv om det er nettopp individer som er det svake leddet.

Sammen med Agder fylkeskommune ønsker Egde Consulting å undersøke hvordan brukerinvolvering kan føre til bedre og mer tilgjengelig digital sikkerhet. Prosjektet skal resultere i et program som gjør det lettere for brukerne å følge arbeidsgivers rutiner, noe som i så fall vil bedre sikkerheten i hele organisasjonen.

Juryen mener prosjektet står særlig sterkt fordi det er et samarbeid mellom offentlige og private aktører, og fordi gjennomføringen krever dyp innsikt i hvordan brukerne tenker og føler.

Prosjektet får 500 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

  • Mottaker: Egde Consulting
  • Beløp: 500 000 kroner

Sammen med Agder fylkeskommune ønsker Egde Consulting å undersøke hvordan brukerinvolvering kan føre til bedre og mer tilgjengelig digital sikkerhet.

To personer peker på post-it lapper på veggen
DIP-juryen mener prosjektet til Agder fylkeskommune ønsker Egde Consulting står særlig sterkt fordi det er et samarbeid mellom offentlige og private aktører, og fordi gjennomføringen krever dyp innsikt i hvordan brukerne tenker og føler.
Foto: Egde Consulting

Vil blåse liv i museene

Museumspublikummet blir stadig gråere i håret, mens yngre målgrupper glimrer med sitt fravær. Noe må gjøres for å sikre vår felles kulturarv.

Gjennom en designprosess skal MiA – Museene i Akershus finne ut hvordan de kan bli en spennende og relevant møteplass for et mangfoldig publikum. Målet er å finne fram til nye aktiviteter og nytt innhold som kan være med på å øke interessen i befolkningen. Netlife Design skal bistå med designkompetanse og brukerinnsikt.

Juryen er samstemt i at prosjektet «Meråpent museum» vil kunne bli et forbilde for museer over hele landet. Prosjektet får 500 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

  • Mottaker: MiA – Museene i Akershus
  • Designkompetanse: Netlife Design
  • Beløp: 500 000 kroner

Museumspublikummet blir stadig gråere i håret, mens yngre målgrupper glimrer med sitt fravær. Gjennom en designprosess skal MiA – Museene i Akershus finne ut hvordan de kan bli en spennende og relevant møteplass for et mangfoldig publikum.

To jenter utenfor Linderud gård
Gjennom en designprosess skal MiA – Museene i Akershus, ved hjelp av Netlife Design, finne ut hvordan de kan bli en spennende og relevant møteplass for et mangfoldig publikum. Målet er å finne fram til nye aktiviteter og nytt innhold som kan være med på å øke interessen i befolkningen. Bildet viser to små jenter utenfor Linderud gård, som er en del av MiA – Museene i Akershus.
Foto: MiA – Museene i Akershus

Lønnsomt ombruk i byggebransjen

Verdens byer er i vekst. Dersom FNs prognoser stemmer, vil vi måtte bygge en by på størrelse med Stockholm hver eneste uke fram mot 2050 for å ta unna den urbane befolkningsveksten. Å bygge disse byene betyr enorme utslipp, med mindre det gjøres bærekraftig.

Sirkulær Ressurssentral, en ideell virksomhet eid av Pådriv Oslo, og ombruksspesialisten Resirqel skal bygge en sentral for ombruk av byggematerialer på Økern i Oslo. Sammen med Siri Warren Studios og Klimaantropologen skal de nå sette i gang en designdrevet prosess. Målet er å utvikle og teste ut en sirkulær forretningsmodell for ressurssentralen.

Ifølge juryen har prosjektet potensial til å være en arena der de store byggaktørene kan eksperimentere med ombruk og bærekraft. For å lykkes med det grønne skiftet må bransjen finne nye og bærekraftige forretningsmodeller, og her kan designdrevet innovasjon spille en nøkkelrolle. En vellykket forretningsmodell for Sirkulær Ressurssentral vil ha stor overføringsverdi til andre ombruksprosjekter over hele landet.

Prosjektet får 500 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

  • Mottaker: Sirkulær Ressurssentral og Resirqel
  • Designkompetanse: Siri Warren Studios og Klimaantropologen
  • Beløp: 500 000 kroner

Sirkulær Ressurssentral, en ideell virksomhet eid av Pådriv Oslo, og ombruksspesialisten Resirqel skal bygge en sentral for ombruk av byggematerialer på Økern i Oslo. Sammen med Siri Warren Studios og Klimaantropologen skal de nå sette i gang en designdrevet prosess. Målet er å utvikle og teste ut en sirkulær forretningsmodell for ressurssentralen.

Revet bygning
Sirkulær Ressurssentral og Resirqel skal bygge en sentral for ombruk av byggematerialer på Økern i Oslo. Sammen med Siri Warren Studios og Klimaantropologen skal de sette i gang en designdrevet prosess der målet er å utvikle og teste ut en sirkulær forretningsmodell for ressurssentralen.
Foto: Sirkulær Ressurssentral

Hjelper frilanserne

Over 300 000 mennesker i Norge er frilansere, ifølge Statistisk sentralbyrå. Frilanslivet betyr frihet, men det innebærer gjerne også mindre trygghet, færre rettigheter og lavere lønn. Kunnskapen om hvordan drive egen bedrift varierer fra frilanser til frilanser.

Dette ønsker Christina Skreiberg og Hanna von Bergen, som driver podcasten «Frilanslivet», å endre på. Sammen med et designstudio skal de utforske hvordan frilanserne skaffer seg kunnskap om forretningsdrift. Målet er å finne fram til nye tjenester som gir en enklere hverdag for frilansere i kunst- og kulturnæringen

DIP-juryen gir prosjektet «Frilanslivet» en klar anbefaling. De mener prosjektet til Christina Skreiberg og Hanna von Bergen kan bli et helt nytt forretningsområde, og roser den tverrfaglige tilnærmingen til målgruppen. Prosjektet mottar 420 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

  • Mottaker: Christina Skreiberg og Hanna von Bergen
  • Beløp: 420 000 kroner

Christina Skreiberg og Hanna von Bergen, som driver podcasten «Frilanslivet», skal sammen med et designstudio utforske hvordan frilanserne skaffer seg kunnskap om forretningsdrift. Målet er å finne fram til nye tjenester som gir en enklere hverdag for frilansere i kunst- og kulturnæringen.

Sammen med et designstudio skal Christina Skreiberg (t.h.) og Hanna von Bergen (t.v.) utforske hvordan frilanserne skaffer seg kunnskap om forretningsdrift. Målet er å finne fram til nye tjenester som gir en enklere hverdag for frilansere i kunst- og kulturnæringen.
Sammen med et designstudio skal Christina Skreiberg (t.h.) og Hanna von Bergen (t.v.) utforske hvordan frilanserne skaffer seg kunnskap om forretningsdrift. Målet er å finne fram til nye tjenester som gir en enklere hverdag for frilansere i kunst- og kulturnæringen.
Foto: Sara Angelica Spilling

Vil revolusjonere lastesykkelen

Bilen blir stadig mindre relevant som fremkomstmiddel i de store byene. 70 prosent av alle bilturer er under én mil, og flertallet av familiene som bor sentralt i Oslo eier ikke bil. Verdien av elsykkelimporten i Norge var i 2020 på 1,5 milliarder kroner. Til sammenligning var verdien av elbilimporten i Norge på 0,9 milliarder i 2012.

Bedriften Whee! mener dagens elsykler i stor grad bare er elektrifiserte utgaver av tradisjonelle sykler. Gjennom brukersentrert design vil de utvikle en ny lastesykkel som skal bli et enda bedre bilalternativ for familier med sammensatte transportbehov. Sammen med designbyrået Hoi! skal de skape en «hverdagsmaskin» som tar utgangspunkt i brukernes behov.

Juryen mener designmetodikken i prosjektet holder høy kvalitet, og at innovasjonspotensialet er stort. Prosjektet får 500 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

  • Mottaker: Whee!
  • Designkompetanse: Hoi!
  • Beløp: 500 000 kroner

Bilen blir stadig mindre relevant som fremkomstmiddel i de store byene. Whee! mener dagens elsykler i stor grad bare er elektrifiserte utgaver av tradisjonelle sykler. Gjennom brukersentrert design vil de utvikle en ny lastesykkel som skal bli et enda bedre bilalternativ for familier med sammensatte transportbehov. Sammen med designbyrået Hoi! skal de skape en «hverdagsmaskin» som tar utgangspunkt i brukernes behov.

 

Illustrasjon som viser sykkel mer tre personer på.
Bedriften Whee! vil gjennom brukersentrert design utvikle en ny lastesykkel som skal bli et enda bedre bilalternativ for familier med sammensatte transportbehov.
Foto: Mari Kanstad Johnsen

Faktasjekk for ungdom

Falske nyheter utgjør en stor og voksende utfordring. Factiverse leverer teknologi som hjelper journalister med å flagge nyheter og sosiale medieposter som mangler troverdighet. Nå vil de gjøre det samme for unge mennesker.

Målet er å hjelpe norske skoleelever med å bli kritiske mediebrukere. Dette skal Factiverse få til gjennom et omfattende samarbeid med Faktisk.no og skolesatsingen deres, Tenk, i tillegg til designbyrået Heydays. Ved hjelp av designdrevet metodikk skal de utvikle en digital løsning for faktasjekk som tar utgangspunkt i behovene til elever og lærere.

Juryen tror prosjektet «Dobbeltsjekk» vil kunne munne ut i et produkt som styrker unge menneskers evne til å tenke kritisk. Prosjektet får 420 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

  • Mottaker: Factiverse
  • Designkompetanse: Heydays
  • Beløp: 420 000 kroner

Falske nyheter er en stor og voksende utfordring. Factiverse skal hjelpe norske skoleelever med å bli kritiske mediebrukere. Dette skal Factiverse få til gjennom et omfattende samarbeid med Faktisk.no og skolesatsingen deres, Tenk, i tillegg til designbyrået Heydays. Ved hjelp av designdrevet metodikk skal de utvikle en digital løsning for faktasjekk som tar utgangspunkt i behovene til elever og lærere.

Tar grep om rettigheter

En reklamefilm kan ha flere titalls rettighetshavere, som fotografer, musikere og modeller. Dette skaper en jungel av kontrakter og bruksrettigheter, og gir svært uoversiktlige forhold for aktørene i bransjen. Det finnes ingen god og helhetlig løsning på dette i dag.

Coright, et selskap som håndterer rettigheter for kreative tjenester, vil bygge en tjeneste som kobler alle parter i verdikjeden sammen. Dette kan spare mye administrasjonsarbeid og dessuten forhindre rettighetsbrudd som skjer på grunn av uvitenhet. Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med modellbyråene Pholk og Heartbreak.

Juryen synes prosjektet har funnet en problemstilling som er viktig for bedriften, aktuell for andre og som kan lede til en tjeneste det er behov for i markedet. Nå mottar prosjektet 280 000 kroner gjennom DIP.

  • Mottaker: Coright
  • Beløp: 280 000 kroner

En reklamefilm kan ha flere titalls rettighetshavere, som fotografer, musikere og modeller. Dette skaper en jungel av kontrakter og bruksrettigheter, og gir svært uoversiktlige forhold for aktørene i bransjen. Coright vil bygge en tjeneste som kobler alle parter i verdikjeden sammen. Dette kan spare mye administrasjonsarbeid og dessuten forhindre rettighetsbrudd som skjer på grunn av uvitenhet.

Illustrasjon som viser mange personer som er involvert med bilderettigheter.
Coright, et selskap som håndterer rettigheter for kreative tjenester, vil bygge en tjeneste som kobler alle parter i verdikjeden sammen. Dette kan spare mye administrasjonsarbeid og dessuten forhindre rettighetsbrudd som skjer på grunn av uvitenhet.
Foto: Coright

Vil lage modulbaserte båter

En tradisjonstro skipsindustri designer og bygger båter for å løse spesifikke jobber. I disse skreddersydde båtene kommer mannskapets behov ofte i andre rekke, og man «finner opp hjulet» hver gang. Dette gir dyre og ikke nødvendigvis optimale løsninger.

Møre Maritime ønsker å utvikle en skipsplattform som kan løse flere oppgaver og havnæringer. I prosjektet «Fremtidens skipsdesign» skal de og K8 Industridesign utforske mulighetene som ligger i modulbaserte båter. I stedet for båter som er spesiallaget for én kunde, kan man i stedet velge blant ulike moduler.

Dermed blir planleggingen og budsjetteringen enklere, og båtene blir rimeligere uten å gå på kompromiss med ønskede egenskaper. Prosjektet skal undersøke kundenes behov og gjøre dypdykk i regelverket, i tillegg til å kartlegge hvilke muligheter som ligger hos produsenter og i verftsmiljøet.

Juryen roser mottaker for å stå bak et svært sterkt innovasjonsprosjekt, og gir 550 000 kroner i DIP-midler.

  • Mottaker: Møre Maritime
  • Designkompetanse: K8 Industridesign
  • Beløp: 550 000 kroner

En tradisjonstro skipsindustri designer og bygger båter for å løse spesifikke jobber. Disse skreddersydde båtene gir dyre og ikke nødvendigvis optimale løsninger. I prosjektet «Fremtidens skipsdesign» skal Møre Maritime og K8 Industridesign utforske mulighetene som ligger i modulbaserte båter.

Skip
I prosjektet «Fremtidens skipsdesign» skal Møre Maritime og K8 Industridesign utforske mulighetene som ligger i modulbaserte båter. I stedet for båter som er spesiallaget for én kunde, kan man i stedet velge blant ulike moduler.
Foto: Møre Maritime

Virtuell kreativitet

Hjemmekontoret har antagelig kommet for å bli, og det er nok mange glade for. Likevel skaper dette utfordringer. For eksempel er det vanskeligere å ha kreative møter og idémyldring foran en dataskjerm. Ofte blir det misforståelser, og det kan oppstå friksjon mellom kollegaer.

Cohere XR mener virtuell virkelighet, eller VR, kan gi bedre kreative møter. De bygger en VR-applikasjon der team kan samles for kreative møter, og har allerede fått med seg Jotun, Posten, Sbanken, Schibsted og Trønderenergi på laget. Sammen med designstudioet Umble skal de nå kartlegge hvordan arbeidstakere bruker digitale verktøy for å samarbeide og kommunisere på tvers av organisasjonen. Målet er å finne ut hvordan VR-teknologi kan være fremtiden for kreativt samarbeid.

Ifølge juryen er prosjektet interessant fordi det benytter brukerinnsikt for å finne bedre måter å utnytte mulighetene som ligger i nye medier. Juryen ser også stort spredningspotensial for teknologien. Prosjektet mottar 231 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

  • Mottaker: Cohere XR
  • Designkompetanse: Umble
  • Beløp: 231 000 kroner

Cohere XR mener virtuell virkelighet kan gi bedre kreative møter. Sammen med designstudioet Umble skal de nå kartlegge hvordan arbeidstakere bruker digitale verktøy for å samarbeide og kommunisere på tvers av organisasjonen. Målet er å finne ut hvordan VR-teknologi kan være fremtiden for kreativt samarbeid.

Illustrasjon
Sammen med designstudioet Umble skal Cohere XR kartlegge hvordan arbeidstakere bruker digitale verktøy for å samarbeide og kommunisere på tvers av organisasjonen.
Foto: Cohere XR

Bedre kjøpsopplevelse – mindre varelager

I dagens konsumsamfunn forventer kundene umiddelbar leveranse, slik at butikker må holde seg med enorme varelagre. Denne forretningsmodellen koster miljøet dyrt, og betyr samtidig en økonomisk risiko for merkevarene. SERAC, en produsent av høykvalitetsklær med lang holdbarhet, ønsker å finne fram til en ny forretningsmodell som erstatter stort volum med «riktig» volum.

Sammen med TM Design & Consulting vil SERAC utforske hvordan klesbransjen kan få kunden til å handle varen før den blir produsert. Inspirasjonen er hentet fra møbelbransjen. Prosjektet «Kjøpsopplevelsen» skal undersøke hvorvidt det er mulig å endre forretningsmodellen ved å bygge produkt og kjøpsopplevelse som et sammenhengende system.

Dersom kunden handler varen før den blir produsert, elimineres overproduksjon. Dette kan bety både mindre utslipp og bedre lønnsomhet. På sikt kan også konsumet gå ned, siden det blir mindre behov for å tømme overfylte lagere gjennom konstante tilbudskampanjer. DIP-juryen gir prosjektet en klar anbefaling, og kommenterer at det har stor overføringsverdi til andre aktører. Prosjektet får 550 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

  • Mottaker: SERAC
  • Designkompetanse: TM Design & Consulting
  • Beløp: 550 000 kroner

Butikker må holde seg med enorme varelagre som resultat av at kunder forventer umiddelbar leveranse av varer. SERAC, en produsent av høykvalitetsklær med lang holdbarhet, ønsker å finne fram til en ny forretningsmodell som erstatter stort volum med «riktig» volum. Sammen med TM Design & Consulting vil SERAC utforske hvordan klesbransjen kan få kunden til å handle varen før den blir produsert. Dersom kunden handler varen før den blir produsert, elimineres overproduksjon. Dette kan bety både mindre utslipp og bedre lønnsomhet.

Mann med svart jakke og vind i håret.
SERAC, en produsent av høykvalitetsklær med lang holdbarhet, skal utforske hvordan klesbransjen kan få kunden til å handle varen før den blir produsert – som kan eliminere overproduksjon. Dette kan bety både mindre utslipp og bedre lønnsomhet. DIP-juryen mener prosjektet kan ha en stor overføringsverdi for andre aktører.
Foto: SERAC

Finner gull i ull

Stort sett alle ulltekstiler og -klær vi kjøper i Norge er produsert av utenlandsk ull. Løvli Naturull mener norske sauebønder sitter på en ubrukt ressurs med internasjonalt potensiale. De vil finne ut hvorfor storparten av norsk ull blir gravd ned og brukt til jordforbedring. Hva skal til for å snu situasjonen slik at norsk ull blir en attraktiv råvare for ferdigvareindustrien?

Med designer Ingrid Aspen og det lokale utviklingsselskapet Frifugl på laget, vil Løvli Naturull bruke designmetodikk for å undersøke mulighetsrommet og lete fram nye løsninger. Innovasjonsambisjonen er å gjøre norsk ull verdifull i både nasjonale og internasjonale markeder. 

Juryen roser prosjektet for å sette en dårlig utnyttet råvare på agendaen, og bemerker at «Ulla di!» kan bidra til økt innovasjon og inntekter for norsk ull.

Prosjektet får 259 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

  • Mottaker: Løvli Naturull
  • Designkompetanse: Ingrid Aspen og Frifugl 
  • Beløp: 259 000 kroner

Stort sett alle ulltekstiler og -klær vi kjøper i Norge er produsert av utenlandsk ull. Løvli Naturull mener norske sauebønder sitter på en ubrukt ressurs med internasjonalt potensiale. Med designer Ingrid Aspen og Frifugl på laget, vil Løvli Naturull bruke designmetodikk for å undersøke mulighetsrommet og lete fram nye løsninger. Innovasjonsambisjonen er å gjøre norsk ull verdifull i både nasjonale og internasjonale markeder. 

Ullkarderiet
Ullkarderiet har vært i familien Løvli siden det ble startet opp i 1954. De er i dag det eneste karderiet i Norge som fremdeles driver med uvasket råull. Kardeprosessen de benytter seg av tar vare på det naturlige stoffet lanolin, dette bevarer unike kvaliteter i ulla under bearbeidingen av fibrene.
Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen

Forteller historien bak et godt måltid

Etter en stor matopplevelse takker vi gjerne kokken. Sannheten er at reisen mot et godt måltid begynner lenge før, og som regel på en gård. God kompost, næringsrik jord, riktig fôr, riktig høsting og slakting – alt dette påvirker hvor godt maten smaker. Dette får matelskerne som besøker Kvitnes Gård i Vesterålen inn med teskje. De blir gårdens standhaftige beskyttere.

Kvitnes Drift, som driver Kvitnes gård, ønsker å vise at alle valgene vi tar får konsekvenser lengre ut i verdikjeden. Sammen med Egga Utvikling, rådgiver Anne Beate Hovind og arkitekt- og designkontoret Brandl skal de hente innsikten de trenger for å nå ut til flere målgrupper, som skoleklasser, næringsliv, turfolk, kulturinteresserte og reiselivsaktører. Målet er å skape flere gode ambassadører for forsvarlig naturforvaltning og regenerativt landbruk.

I sin vurdering skriver juryen at prosjektet byr på en interessant problemstilling innen stedsutvikling, og at det har potensial til å smitte over i regionen og på tvers av landet.

Prosjektet får 500 000 kroner fra DOGA i DIP-støtte.

  • Mottaker: Kvitnes Drift
  • Designkompetanse: Egga Utvikling, Anne Beate Hovind og Brandl
  • Beløp: 500 000 kroner

Etter en stor matopplevelse takker vi gjerne kokken. Sannheten er at reisen mot et godt måltid begynner lenge før, og som regel på en gård. God kompost, næringsrik jord, riktig fôr, riktig høsting og slakting – alt dette påvirker hvor godt maten smaker. Kvitnes Drift ønsker å vise at alle valgene vi tar får konsekvenser lengre ut i verdikjeden. Sammen med Egga Utvikling, rådgiver Anne Beate Hovind og arkitekt- og designkontoret Brandl skal de hente innsikten de trenger for å nå ut til flere målgrupper.

Kvitnes gård i Vesterålen
Matelskerne som besøker Kvitnes Gård i Vesterålen får høre historien bak måltidene de får servert. Sammen med Egga Utvikling, rådgiver Anne Beate Hovind og arkitekt- og designkontoret Brandl skal de hente innsikten de trenger for å nå ut til flere målgrupper, som skoleklasser, næringsliv, turfolk, kulturinteresserte og reiselivsaktører.
Foto: Eivind H. Natvig
Mat fra Kvitnes gård
Målet med DIP-prosjektet til Kvitnes Drift er flere gode ambassadører for forsvarlig naturforvaltning og regenerativt landbruk.
Foto: Eivind H. Natvig
Gartneriet på Kvitnes gård
Kvitnes Drift, som driver Kvitnes gård, ønsker å vise at alle valgene vi tar får konsekvenser lengre ut i verdikjeden.
Foto: Eivind H. Natvig

Rydder opp i læringsjungel

En stadig mer digitalisert skolehverdag gir lærere muligheten til å automatisere kjedelige rutineoppgaver. På den måten får de tid til å tilby en mer personlig og tilpasset læringsopplevelse til hver enkelt elev, såkalt adaptiv læring. I praksis er det ikke så enkelt, og en underskog av leverandører av ulike digitale læringstjenester gjør det ikke lettere.

Conexus Norge ønsker å utvikle en forretningsmodell som lenker sammen disse læringstjenestene. Ved hjelp av designselskapet Stryde skal de finne ut hvilke utfordringer lærerne har med tilpasset opplæring, og hvordan eleven kan løftes fram som aktiv medskaper av egen læring.

I sin vurdering skriver juryen at prosjektkvaliteten og designmetoden er eksemplarisk, og at prosjektet har stor innovasjonshøyde. Prosjektet får 500 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

  • Mottaker: Conexus Norge 
  • Designkompetanse: Stryde
  • Beløp: 500 000 kroner

En stadig mer digitalisert skolehverdag gir lærere mer tid til adaptiv læring. I praksis er det ikke så enkelt, og en underskog av leverandører av ulike digitale læringstjenester gjør det ikke lettere. Conexus Norge ønsker å utvikle en forretningsmodell som lenker sammen disse læringstjenestene. Ved hjelp av designselskapet Stryde skal de finne ut hvilke utfordringer lærerne har med tilpasset opplæring, og hvordan eleven kan løftes fram som aktiv medskaper av egen læring.

Gutt som skriver med blyant på ark, med pad foran seg.
Conexus Norge og Stryde skal finne ut hvilke utfordringer lærere har med tilpasset opplæring, og hvordan eleven kan løftes fram som aktiv medskaper av egen læring. I sin vurdering skriver DIP-juryen at prosjektkvaliteten og designmetoden er eksemplarisk, og at prosjektet har stor innovasjonshøyde.
Foto: Adobe Stock

Urbane, helhetlige eldreboliger

Vi blir stadig eldre i Norge. Fram mot 2040 vil antall 85-åringer dobles, ifølge Statistisk sentralbyrå. Derfor jobber det offentlige nå for at stadig flere av oss skal bo hjemme når vi blir gamle.

Selmer Eiendom sitter på en sentral tomt på Skøyen, vest i Oslo. De ønsker å utvikle konsepter for såkalte multigenerasjonsboliger i et urbant miljø. De skal få hjelp av designbyrået Stryde til å skape boliger som vever sammen naboskap, nærmiljø og tjenestetilbud.

Et helhetlig perspektiv og en åpen tilnærming er avgjørende for å lykkes med designdrevet innovasjon. I sin uttalelse skriver juryen at prosjektet har et helhetlig perspektiv på bygging av eldreboliger, og at Selmer Eiendom er villig til å tenke langt ut over det som er utbyggers tradisjonelle rolle. Prosjektet får 550 000 kroner i støtte.

 

  • Mottaker: Selmer Eiendom
  • Designkompetanse: Stryde
  • Beløp: 550 000 kroner

Fram mot 2040 vil antall 85-åringer i Norge dobles, ifølge Statistisk sentralbyrå. Derfor jobber det offentlige nå for at stadig flere av oss skal bo hjemme når vi blir gamle. Selmer Eiendom ønsker å utvikle konsepter for multigenerasjonsboliger i et urbant miljø. De skal få hjelp av designbyrået Stryde til å skape boliger som vever sammen naboskap, nærmiljø og tjenestetilbud.

Flere generasjoner og hus tegnet over
Selmer Eiendom ønsker å utvikle konsepter for såkalte multigenerasjonsboliger i et urbant miljø. Ifølge juryen er Selmer Eiendom villig til å tenke langt ut over det som er utbyggers tradisjonelle rolle i dette DIP-prosjektet.
Foto: Adobe Stock

Bærekraftig hytteliv

Når vi skal bygge fritidsbolig blir det gjerne stort og tett, til skade for både lokalmiljø, natur og kulturlandskap. I tillegg blir de ferdige hyttene stående tomme mesteparten av året.

Nature Compact Living vil utvikle fremtidens fritidsboliger. Sammen med byrået Agens skal de nå designe, prototype og teste seg fram til et digitalt økosystem for bedre utnytting av fritidsboliger. Målet er en enkel digital løsning som øker utleie, reduserer karbonavtrykket og kobler hytta til lokale tjenesteytere.

DIP-juryen påpeker at prosjektet «Digitale økosystemer for bærekraftige fritidsboliger» tar utgangspunkt en relevant og synlig problemstilling. Prosjektet får 550 000 kroner i støtte gjennom Designdrevet innovasjonsprosjekt.

  • Mottaker: Nature Compact Living
  • Designkompetanse: Agens
  • Beløp: 550 000 kroner

Når vi skal bygge fritidsbolig blir det gjerne stort og tett, til skade for både lokalmiljø, natur og kulturlandskap. Nature Compact Living skal sammen med byrået Agens designe, prototype og teste seg fram til et digitalt økosystem for bedre utnytting av fritidsboliger. Målet er en enkel digital løsning som øker utleie, reduserer karbonavtrykket og kobler hytta til lokale tjenesteytere.

Har du spørsmål?

Ta kontakt på telefon eller e-post.