Cathrine Vigander er partner og daglig leder i Element arkitekter og har akkurat fått beskjed om at hun er tildelt Jacob-prisen 2017. Nå sitter vi i en sofa på DOGA i det solen kaster sine siste bleke stråler over et vinterlig Oslo og snakker om hva arkitektur kan og bør være. Hun forteller at hun ble svært overrasket over å motta prisen.
– Først ble jeg jo helt målløs. Og så ble jeg veldig ydmyk, for plutselig forsto jeg hva det var jeg hadde fått, forteller Vigander.
– Jeg vet hvor mange flinke arkitekter og designere det finnes i Norge og hvor høyt denne prisen henger. Og så er det viktig for meg å si at denne prisen ikke skal på peishyllen min, men på kontoret. For er det én ting som er sikkert, så er det at jeg ikke hadde blitt tildelt en slik ære om det ikke hadde vært for det fantastiske teamet på Element. Det må du få med.
Ikke godt nok med godt nok
Vigander har bakgrunn fra Kunstakademiet i København, hvor hun også har vært lærer. Hun har studert ved ETSAB i Barcelona før hun kom tilbake til Norge i 1999 og begynte i Element arkitekter i 2007. Hun har også undervist som timelærer på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo(AHO) fra 2000 til 2012, og er regelmessig sensor på både AHO og NTNU. Vigander foreleser i inn- og utland, blant annet ved Harvard University. Hun forteller at sitatet fra Per Fugelli i ingressen på mange måter oppsummerer hvordan hun tenker på arkitektur.
– Jeg har sluttet å snakke om kvalitet når det gjelder arkitektur fordi det fort blir enten et spørsmål om materialer og detaljer, eller så blir det for stort til at det går an å diskutere på en fornuftig måte. For meg er det riktigere å avgrense det hele til ’livskvalitet’, fordi det etter min mening er det arkitektur egentlig handler om, sier Vigander og utdyper:
– Du tenker kanskje ikke på det i det daglige, men du er alltid i et rom, enten du vil eller ei. Ute eller inne, det spiller ingen rolle: du beveger deg i et rom som du må forholde deg til og som du ikke kan unnslippe. Derfor er det så viktig at de ulike rommene vi beveger oss gjennom er så gode som mulig. Derfor må vi arkitekter konsentrere innsatsen vår om å skape mest og best mulig livskvalitet i alle rommene vi jobber med, enten det er boliger eller næringsbygg. Dessverre er det mange prosjekter som ender opp med ’godt nok’.
Foto: Sverre Chr. Jarild
Ifølge Vigander er mange bygg i Norge rett og slett for dårlige, og hun skulle gjerne sett at det fantes en returordning.
– Det er jo litt av utfordringen, ikke sant? Et bygg er ikke noe du kan levere tilbake eller trekke tilbake fra butikkhyllen. Det står der, og hvis ingen river det, står det der i hundrevis av år. Derfor er samfunnsoppdraget til arkitektene så enormt, fordi det vi gjør har så stor påvirkning på omgivelser og mennesker, sier hun, men mener det er en endring på gang.
– På den andre siden opplever jeg at det er enklere å selge inn den merverdien god arkitektur representerer nå enn tidligere. Vi har mer og mer dokumentasjon på at bygg påvirker helsen til folk, enten positivt eller negativt, og at det å satse på god arkitektur er god samfunnsøkonomi. Ta for eksempel det nye hovedkvarteret til Mills som Ledsten Arkitektur og Element ble nominert til DOGA Hedersmerket for. Der kunne man helt klart sett for seg at utbygger ikke tok seg råd til å investere i glasskunsten på fasaden til fordel for en standard løsning. Når de så valgte å stole på oss, opplever de nå at fasaden er med på å bygge identitet og at den er blitt et positivt tilskudd i lokalmiljøet, både fordi det gir noe tilbake til byen ved å åpne opp på gateplan og fordi lyskunsten skaper trygghet i et relativt mørkt område på kveldstid.
Du kan ikke gi deg
Vigander forteller at det å slåss for god arkitektur er en kamp som foregår hele tiden og at du trenger stor utholdenhet.
– Dette er ikke en bransje for pyser. Ikke bare er det stor konkurranse arkitektene i mellom, men det er også – jeg må bare si det – tidvis helt urimelige konkurranseformer som kan knekke nakken på et arkitektkontor, hvis man ikke passer seg, sier hun.
– Derfor må du like å leve med kniven på strupen. På den andre siden er det få ting som slår følelsen når du når gjennom og kan peke på et flott bygg du er stolt av og si: Dette har jeg vært med på, og her har de som bor eller jobber fått en rikere hverdag.
Jacob-prisen representerer en anerkjennelse og en tillitserklæring for hele Element, men Vigander har likevel lyst til å dedikere prisen til noen andre.
– Jeg mottar jo ikke priser så ofte, så jeg kom til å tenke på at dette er jo en anledning til å dedikere den til noen. Og da fikk jeg lyst til å dedikere den til moren og faren min, som alltid har vært glødende opptatt av arkitektur og design, og som jeg har alt å takke for. Eller blir det litt rart?
Nei.
Juryens begrunnelse
Cathrine Vigander, vinneren av Jacob-prisen 2017, er drivkraften bak en lang rekke fremragende arbeider, og en stemme av betydning for norsk arkitektur. Hennes engasjement for faget, og hennes mot til å drive det fremover kommer til syne i hennes helstøpte arbeider, i sin rolle som veileder og sensor ved arkitektstudier, men kanskje mest av alt i hennes faglige kronikker.
I Viganders arbeider ser vi en dedikert arkitekt som strekker seg langt for å skape ikke bare bra ting, men riktige ting. Hun stiller upopulære, nødvendige spørsmål om reglene og normene som former dagens arkitektur, og som motargument skaper hun fremragende, lavmælt elegante bygg gjennom kyndig ordveksling med konvensjoner og stødig navigering gjennom regelverket.
Hun kombinerer mesterlig håndverk med fremragende planteft, og slik utvikler hun bygg som engasjerer, som begeistrer og som leverer verdi til de som jobber, bor i og bruker dem.
I Viganders arbeid finner vi optimisme, omsorg for den enkelte, nøye uttenkte detaljer og en ettertenksom helhet. Byggene hun står bak vitner om mot til å virkeliggjøre en ny og bedre arkitektur, der materialer og detaljer er bedre laget, bygningssystemer er bedre uttenkt, estetikken er av høyere kvalitet og menneskene står i sentrum.
