Hovedmeny og hjelpeverktøy

Design og arkitektur Norge

Nyheter

Innovativ

StimuLab er en stimuleringsordning for designdrevet innovasjon i offentlig sektor som DOGA og DigDir står bak.

Brukersentrert

Brukersentrerte metoder og eksperimentering blir brukt for å fremme innovasjon i forvaltningen.

Tverrfaglig

Tverrfaglige team kobler teknologi, virksomhetsforståelse og annen relevant kompetanse med designmetodikk. 

Løser floker

Målet med Stimulab er å løse komplekse samfunnsutfordringer på tvers av flere sektorer ved hjelp av design.

I år kom det inn 41 søknader om Stimulab-midler. Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) og DOGA har vurdert søknadene og valgt ut syv prosjekter. Les mer om disse nedenfor. 

Støtten fra Stimulab går uavkortet til å kjøpe inn designkompetanse og annen relevant tilleggskompetanse fra markedet. De ulike oppdragene blir utlyst i løpet av juli–september gjennom en offentlig anskaffelsesprosess. Følg med på Stimulabs nettsider for mer informasjon. 

Stor interesse og samarbeid på tvers 

Det var stor interesse for årets Stimulab-utlysning, og det om inn søknader fra kommunale og statlige virksomheter over hele landet. Prosjektene som får støtte tar for seg mange ulike og viktige samfunnsutfordringer. Flere av prosjektene har oppstått i kjølvannet av koronapandemien, erfaringen har bidratt med vilje til å tenke nytt. 

Benedicte-Wildhagen_ansatt-DOGA_foto_Sverre-Chr-Jarild
– Det er mange utfordringer hvor samarbeid på tvers av stat og kommune, og med brukeren satt i sentrum, er avgjørende for å skape fremtidens løsninger. Derfor er det positivt at så mange av årets prosjekter har fått til nettopp dette, sier DOGAs Benedicte Wildhagen.
Foto: Sverre Chr. Jarild

Ved bruk av designmetodikk og den triple diamanten skal flere av årets prosjekter ta fatt på utfordringer og samarbeid mellom fylke, stat og kommune. Et eksempel er Nordland fylkeskommune som vil samarbeide med Herøy kommune, Gildeskål kommune og Rana utvikling for å skape mer brukerorienterte tjenester for arbeidsinnvandrere og deres familie. Et annet eksempel er Statsforvalterens fellestjenester (STAF) som skal forbedre samhandlingen mellom statlig og kommunal sektor knyttet til vurdering av klagesaker om sosial stønad. I dette prosjektet vil kommunal NAV være en sentral samarbeidspartner. 

Det er mange utfordringer hvor samarbeid på tvers av stat og kommune, og med brukeren satt i sentrum, er avgjørende for å skape fremtidens løsninger. Derfor er det positivt at så mange av årets prosjekter har fått til nettopp dette, sier Benedicte Wildhagen fra Stimulab-teamet. 

Her er årets utvalgte prosjekter:

Helhetlige digitale systemer i helsevesenet

  • Ansvarlig: Direktoratet for e-helse
  • Prosjekt: Bedre informasjonsutveksling i helsevesenet

Det er i dag mange ulike portaler som helsepersonell må forholde seg til, i tillegg til journalløsningen. Konsekvensene ble tydelige under koronapandemien da det ble laget ytterligere nye løsninger som helsepersonell måtte forholde seg til. Prosjektet skal se på hvordan man kan tilgang til helhetlig, oppdatert og relevant informasjon når man trenger det. Arbeidet skal også peke retning for hvordan denne typen behov skal løses fremover. 

Sykepleiere ser på skjerm.
Det er i dag mange ulike portaler som helsepersonell må forholde seg til, i tillegg til journalløsningen. Stimulab-prosjektet skal se på hvordan man kan få tilgang til helhetlig, oppdatert og relevant informasjon når man trenger det.
Foto: Adobe Stock

Når været blir farlig

  • Ansvarlig: Meteorologisk institutt
  • Prosjekt: Hvordan utnytte ressursene i lokalsamfunnet ved farevarsel for flom og skred

Meteorologisk institutt skal i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og NRK se på hvordan man kan utnytte ressursene i lokalsamfunnet etter at det er sendt ut et farevarsel. NVE utsteder naturfarevarsler for flom og skred, mens Meteorologisk institutt (MET) varsler farlig vær. NRK presenterer farevarsler fra MET og NVE i ulike kanaler.

Prosjektet skal se på brukerreisen som starter etter at en person har blitt klar over en værrelatert risiko eller fare. Det hjelper lite å vite om risikoen hvis det er uklart hva som bør gjøres videre. Videre ønsker MET å utvikle tjenester som gjør aktører i lokalsamfunnet bedre rustet til å vite hva de skal gjøre – og håndtere situasjonen – når været blir farlig. 

Bilder under vann.
Meteorologisk institutt skal i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og NRK se på hvordan man kan utnytte ressursene i lokalsamfunnet etter at det er sendt ut et farevarsel. Det hjelper lite å vite om risikoen for farlig vær, hvis det er uklart hva som bør gjøres videre.
Foto: Adobe Stock

De nye, hybride bibliotekene

  • Ansvarlig: UiT Norges Arktiske Universitet 
  • Prosjekt: Hvordan kan universitetsbibliotekene imøtekomme nye digitale brukermønstre etter pandemien

Universitetsbiblioteket har etter koronapandemien gjort seg nye erfaringer rundt brukernes behov. Pandemien satte fart på utviklingen av hybride tjenester hos både hos folke- og universitetsbibliotekene. Universitetsbibliotekene opplever nå en utfordring i å imøtekomme de nye brukermønstrene, hvor både studenter, forskere og andre brukere er mindre fysisk til stede på biblioteket og har behov for flere digitale tjenester.

I tillegg er det en økende gruppe av distansestudenter som har behov for tjenester når de ikke oppholder seg på studiestedet sitt. Derfor må digitale tjenester, og støtte mot fysiske tjenester, tilrettelegges så langt det lar seg gjøre, for å sikre tilgang uavhengig av tilhørighet, geografi og størrelse på institusjon.  

Bokhyller med bøker som står opp fra smarttelefon.
Universitetsbiblioteket har etter koronapandemien gjort seg nye erfaringer rundt brukernes behov. De opplever nå en utfordring i å imøtekomme de nye brukermønstrene, hvor brukere er mindre fysisk til stede på biblioteket og har behov for flere digitale tjenester.
Foto: Adobe Stock

Bedre samhandling mellom stat og kommune

  • Ansvarlig: Statsforvalterens fellestjenester (STAF)
  • Prosjekt: Bedre samhandlingen mellom stat og kommune ved behandling av klager på økonomisk sosialhjelp

STAF er opptatt av bedre tilrettelegging og utvikling av sammenhengende digitale tjenester med andre offentlige virksomheter og med innbyggerne. STAF mener det er på tide å tenke radikalt annerledes når man ser på samhandlingen mellom statlig og kommunal sektor. STAF opplever store mangler på helhetstenking og et stort behov for innovasjon i denne prosessen.

For å gjøre dette ønsker de å ta tak i prosessen med å behandle klager på økonomisk sosialhjelp som eies av både statsforvalterne og kommunal NAV. Ansvaret er i dag fordelt på flere aktører, uten et definert koordineringsansvar for prosessen.   

Par som klager til saksbehandler.
Statsforvalterens fellestjenester (STAF) ønsker å ta tak i prosessen med å behandle klager på økonomisk sosialhjelp. I dag er ansvaret fordelt på flere aktører, uten et definert koordineringsansvar for prosessen.
Foto: Adobe Stock

Hvordan hjelpe voldsutsatte voksne

  • Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 
  • Prosjekt: Riktige tiltak for voldsutsatte voksne

Bufdir skal i sitt prosjekt se på tiltak for voldsutsatte sårbare voksne. Det er stor variasjon i hvordan voldsutsatte følges opp med lovpålagte og anbefalte tiltak. Bufdir har allerede utarbeidet modellen TryggEst. Ved hjelp av dette verktøyet finner man et risikonivå for den voldsutsattes risiko for å bli utsatt for ny vold. Man har så langt fokusert på å avdekke risikoene for vold.

Nå står ansvarlige i kommunene, NAV og helse- og omsorgsarbeidere i en ny situasjon hvor de har avdekket langt flere tilfeller enn tidligere. Etter å ha vurdert risikonivå, er derfor utfordringen å finne riktig(e) tiltak. 

Mann som står med knyttet neve foran kvinne som sitter på gulv.
Bufdir skal i sitt Stimulab-prosjekt se på tiltak for voldsutsatte sårbare voksne. Det er stor variasjon i hvordan voldsutsatte følges opp med lovpålagte og anbefalte tiltak.
Foto: Adobe Stocke

Nytt blikk på matservering i barnehagen

  • Ansvarlig: Trondheim kommune
  • Prosjekt: Mattilbud og matservering i barnehagen

I Norge går 9 av 10 barn i alderen 1–5 år i barnehage. For barnehagebarn utgjør måltider i barnehagen en vesentlig del av deres daglige inntak av mat og drikke, enten maten er medbrakt eller blir servert.

Under koronapandemien hadde Hårstadmarka barnehager et redusert mattilbud. Barnehagen erfarte at dette førte til mer tid sammen barna og at personalet var mer «uavbrutt» til stede. På bakgrunn av disse erfaringene, ønsker barnehagen å se på mattilbudet og matserveringen med nye øyne.

Barn som spiser i barnehage
For barnehagebarn utgjør måltider i barnehagen en vesentlig del av deres daglige inntak av mat og drikke. Trondheim kommune skal se på mattilbudet og matserveringen med nye øyne.
Foto: Adobe Stock

Enklere å være ny i nord

  • Ansvarlig: Nordland fylkeskommune
  • Prosjekt: Et mer helhetlig og koordinert mottaksapparat for arbeids- og familieinnvandrere

Nordland fylkeskommune ønsker å bidra til at det skal bli enklere å være ny i Nordland. Arbeids- og familieinnvandrere (mer enn halvparten av alle innvandrere i Nordland), mangler gode og brukerorienterte mottaks- og integreringstjenester. De møter et komplekst byråkrati med et mangelfullt, fragmentert og forvirrende tjenestetilbud på tvers av mange ulike aktører fra ulike forvaltningsnivå og sektorer.

Prosjektet ønsker at arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere skal møte et mer helhetlig regionalt mottaksapparat med koordinerte, tilpassede og informative tjenester som legger grunnlaget for en høyere deltakelse i arbeids- og samfunnslivet. Samtidig ønsker de at det skal bli enklere for arbeids- og næringsliv å rekruttere fra utlandet.  

Lofoten
Arbeids- og familieinnvandrere i Nord-Norge mangler gode og brukerorienterte mottaks- og integreringstjenester. Dette ønsker Nordland fylkeskommune å gjøre noe med. De ønsker å bidra til at det skal bli enklere å være ny i Nordland.
Foto: Adobe Stock

Har du spørsmål?

Ta kontakt på telefon eller e-post.