Hovedmeny og hjelpeverktøy

Design og arkitektur Norge

Nyheter

INNOVATIV

StimuLab er en stimuleringsordning for designdrevet innovasjon i offentlig sektor som DOGA og DigDir står bak.

BRUKERSENTRERT

Brukersentrerte metoder og eksperimentering blir anvendt for å fremme innovasjon i forvaltningen.

TVERRFAGLIG

Vanetenkning utfordres ved at tverrfaglige team kobler teknologi og virksomhetsforståelse med designerens verktøykasse.

LØSER FLOKER

Målet med StimuLab er å løse komplekse samfunnsutfordringer på tvers av flere sektorer ved hjelp av design.

StimuLab skal støtte og stimulere til brukerorientert nyskaping i offentlig sektor gjennom bruk av design, noe som blant annet innebærer testing, brukersentrering og eksperimentering. Ordningen skal styrke innovasjonskapasiteten i forvaltningen, både ved å støtte konkrete innovasjonsprosjekter og bidra til kompetanseheving og erfaringsspredning på tvers. 

Kommer flere til gode

Prosjektleder Benedicte Wildhagen påpeker at kunnskapen fra de åtte nye prosjektene skal komme flere til gode: 

– Vi er glade for søknadsrekord og det store engasjementet vi ser rundt den viktige rollen design har for innovasjon i offentlig sektor! Et sentralt kriterium for å bli et StimuLab-prosjekt er potensialet for lærings- og overføringsverdi til andre offentlige virksomheter. Som veiviserprosjekter skal Stimulab-prosjektene dokumentere og dele av sine erfaringer, slik resten av offentlig sektor kan dra nytte av denne lærdommen, og selv bruke designdrevet innovasjon i sine innovasjonsprosjekter, forteller Wildhagen. 

Illustrasjon: Bygg historier
Som veiviserprosjekter skal Stimulab-prosjektene dokumentere og dele av sine erfaringer, slik resten av offentlig sektor kan dra nytte av denne lærdommen, og selv bruke designdrevet innovasjon i sine innovasjonsprosjekter.

Komplekse problemstillinger

Ordningen prioriterer prosjekter med komplekse problemstillinger og som ellers «faller mellom flere stoler», for eksempel på grunn av sektoransvaret, manglende finansiering, samordningsutfordringer eller annet.  

– Design kan bidra til å løse store samfunnsutfordringer på tvers av flere sektorer og tenke nytt om roller, prosesser og systemer. StimuLab prioriterer derfor prosjekter som krever samarbeid mellom flere aktører og har flokete problemstillinger, sier Wildhagen.

Les mer om Stimulab her >>

Prioritering 2020: Livshendelser

Regjeringens digitaliseringsstrategi peker ut syv livshendelser hvor helhetlige og sammenhengende tjenester skal utvikles. I 2020 har StimuLab prioritert prosjekter som er en del av arbeidet med disse livshendelsene:

  • Få barn
  • Alvorlig sykt barn
  • Miste og finne jobb
  • Ny i Norge
  • Dødsfall og arv
  • Starte og drive en frivillig organisasjon
  • Starte og drive en bedrift
Målet med StimuLab er å løse komplekse samfunnsutfordringer på tvers av flere sektorer ved hjelp av design.

De åtte prosjektene som nå får hele 19,3 millioner kroner i støtte til sammen, har blitt valgt ut av Digitaliseringsdirektoratet og DOGA i fellesskap. Konkurransen var usedvanlig hard – søknadsbunken bestod av hele 52 statlige og kommunale innovasjonsprosjekter.

Tjenestedesign som metode for innovasjon

Kravene om å sette brukerne i sentrum, utvikle sammenhengende tjenester og bruke ressurser mer effektivt stiller offentlig sektor på prøve. Det er behov for nye metoder og modeller for samhandling for å få dette til. Et viktig mål med StimuLab er å fremme bruk av tjenestedesign i offentlige innovasjonsprosjekter. 

I tillegg til økonomiske midler, får StimuLab-prosjektene også faglig støtte og veiledning i prosjektperioden.

Les mer om designdrevet innovasjon her >>

Her er årets åtte prosjekter: 

Direktoratet for E-helse skal sammen med Helsedirektoratet, NAV og KS kartlegge hvordan barn og unge med sammensatte behov møter hjelpeapparatet. Barn og unge og deres familier opplever at de selv må koordinere alle tjenester og sektorer, sørge for at alle parter er oppdatert og at informasjonen flyter mellom aktører. Prosjektet skal avdekke hvilke behov barn og unge med sammensatte behov har, hvordan de møter ulike tjenester og sektorer og hvor det er viktigst å sette inn tiltak.

Brønnøysundregistrene skal sammen med Frivillighet Norge, Norges innsamlingsråd og Kulturdepartementet se på livshendelsen Starte og drive en frivillig organisasjon. Sivilsamfunnet og frivilligheten har historisk vært, og er fremdeles, en hjørnestein i demokratiet og velferdssamfunnet Norge. Likevel utfordres sektoren av en rekke faktorer som blant annet skyldes liten samhandling mellom kommuner, fylkeskommuner og statlig nivå. Prosjektet ønsker å få en helhetlig oversikt over utfordringene til frivillig sektor som grunnlag for fremtidige forenklinger og sammenhengende tjenester.  

Bodø kommune skal i samarbeid med Digi Nordland, Digitale Salten og Engage senter for fremragende utdanning ved Nord universitet, jobbe med samskaping og involvering av kommunens innbyggere. Behovet for å utvikle en arena for medvirkning og samskapning har stor aktualitet, i og med at Bodø kommune står overfor betydelige endringer. Utviklingen av ny by, med ny flyplass og etablering av en helt ny bydel på størrelse med det Bodø er i dag, vil ha stor betydning for vekst og utvikling i regionen og landsdelen i mange tiår fremover.

Bydel Grünerløkka i Oslo kommune skal sammen med Utdanningsetaten tenke nytt om frafall i videregående skole. På tross av at de allerede bruker mye ressurser på arbeidet, er de en av bydelene hvor flest elever faller fra under videregående opplæring. Med tydelig politisk topp-forankring, og utgangspunkt i en kompakt bydel i Oslo med kort geografisk avstand mellom elevenes kontaktpunkter som skole og offentlige tjenester, skal de jobbe for at flere elever skal fullføre og bestå videregående opplæring. 

Kulturrådet skal, i samarbeid med Munchmuseet, jobbe med hvordan museene kan utforme et treffsikkert tilbud med utgangspunkt i brukerne. Dette står i kontrast til den tradisjonelle tilnærmingen på museumsfeltet – hvor man tar utgangspunkt i en samling objekter og deretter tenker på hvordan man skal nå et publikum. Barn og unge i Oslo er brukergruppen som prosjektet avgrenser seg til i første omgang. Målet er å finne, en ny og brukerorientert utviklingsmetodikk for museer spesielt og kulturinstitusjoner generelt. 

Politidirektoratet skal se på «innbyggerstemmen» i politiets arbeid i Norge. Det er behov for å tenke nytt for å sikre at politiet når ut til ulike grupper av befolkningen, både kulturelt og i praksis. Prosjektet tar sikte på å utvikle dialogformen mellom innbyggerne og politiet, og etablere et utenfra og inn-perspektiv som øker innsikt i hvilke behov og forventinger borgerne har til politiets tjenester.  

Vestland fylkeskommune skal jobbe med ordningen med tilrettelagt transport (TT) for personer som ikke kan bruke ordinære kollektive transportmidler. Dagens løsninger innebærer en krevende søknadsprosess og lang saksbehandlingstid. Nå når to ulike ordninger skal slås sammen i nye Vestland fylkeskommune, fra gamle Sogn og Fjordane og Hordaland fylkeskommune, vil de benytte sjansen til å tenke nytt. Prosjektet skal også se på potensialet for en nasjonal løsning. 

Øyane Disktriktspsykiatriske senter (DPS), Helse Bergen, skal i samarbeid med NAV region Vest, Askøy kommune og Øygarden kommune jobbe med helsetjenester innen psykisk helse og rus fra pasientenes perspektiv, med utgangspunkt i den nye Helsefelleskap-satsingen. Prosjektet tar for seg en velkjent, nasjonal problemstilling: Når sykehus og kommuner ikke samarbeider godt nok går dette ut over de mest sårbare pasientene. Hvordan skape helhetlige tjenester for pasienten – mellom helseforetak og kommuner – på tvers av nivå og sektorer?  

Spørsmål rundt temaet? Ta gjerne kontakt med: