I forbindelse med utviklingen av Folketråkk – et verktøy som skal gjøre det enklere å gjennomføre medvirkning – hadde vi behov for å vite mer om hvordan kommunene involverer og informerer sine innbyggere og andre aktører i dag. Vi sendte derfor ut et spørreskjema til alle norske kommuner for å høre hvilke verktøy, metoder og systemer de benytter, når gjør de det, hvordan gjør de det, og om de har behov for mer veiledning, nye verktøy og metoder?
Gjennomfører medvirkning
165 kommuner svarte – noe som utgjør litt over en tredel alle norske kommuner til sammen. Funnene viser at kommunene selv opplever at de har god kompetanse og at de gjennomfører medvirkning i henhold til lovverket. Likevel svarte hele 30 prosent «vet ikke», noe som kan tyde på at de kan være usikre på hva medvirkningskompetanse innebærer eller at de ikke selv jobber med dette.
Last ned undersøkelsen her.
Tradisjonelle metoder
Vi har i tidligere undersøkelser sett at det gjøres lite medvirkning i tidlig fase (kommuneplan), og at konfliktnivået derfor når et topp-punkt på reguleringsplannivå. Undersøkelsen viser imidlertid at kommunene gjør noe mer medvirkning på kommuneplannivå enn på reguleringsplannivå. Dette kan skyldes flere ting. Bruk av folkemøter og mer tradisjonelle metoder (som de fleste gjør mest av), gjøres oftere i forbindelse med overordnet planlegging, mindre i reguleringsplansaker. Denne type medvirkning vet vi at egner seg mest til å informere, mindre til å involvere. I tillegg har de fleste respondentene stillinger innenfor overordnet planlegging, mindre på reguleringsplan/byggesak.
I spørreundersøkelsen listet vi opp en rekke alternative metoder og verktøy, blant annet hentet fra KMDs veileder. Ut fra svarene ser vi at de fleste gjennomfører tradisjonelle metoder som ordinære høringer, lovpålagte møter som forhåndskonferanser og regionalt planforum, folkemøter og informasjon på kommunens nettsider. Det gjøres mindre av medvirkningsverksteder, kartleggingsverktøy og andre metoder som involverer en større bredde av befolkningen.
Etterlyser enkle, digitale verktøy
Kommunene ble spurt om å vurdere de ulike metodene, og vi ser at mange etterlyser enklere digitale verktøy, som for eksempel Barnetråkk. Mange opplyser at de har god erfaring med og får mye ut av å gjennomføre medvirkningsverksteder og liknende, men uttrykker at det er ressurskrevende og derfor gjøres i mindre grad enn ønsket.
Flere etterlyser mer veiledning innenfor medvirkning, noe som kan tyde på at kommunene ser behovet for økt kompetanse og har et ønske om å gjennomføre medvirkningsprosesser på nye og bedre måter.
– Og det er nettopp dette vi skal gjøre i Folketråkk, forteller Ingvil Aarhold Hegna, seniorrådgiver for arkitektur på DOGA.
– Bedre verktøy og metoder innebærer digitale løsninger. Metodene kan være forskjellige og du skal fortsatt gå ut og snakke med folk. Men det du finner ut skal legges inn i en digital plattform og bli en del av et kunnskapsgrunnlag som alle kan ta del i, fastslår hun.
