Nykommerpris til åtte supertalenter

Utmerkelsene ble delt ut onsdag 22. januar på DOGA-dagen 2020.

Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge (DOGA), forteller at årets mottakere av DOGA-merket Nykommer er unge og fremadstormende designere og arkitekter som går i bresjen for et mer bærekraftig og inkluderende samfunn.

– Dette er åtte fantastiske representanter for rekrutteringen til design- og arkitekturbransjen i Norge. Merkemottakerne har det til felles at de bruker kompetansen sin for å finne fram til nye løsninger til det beste for samfunnet og fellesskapet. Fremtiden er lys, sier Hjemdal.

Inspirert av krigsrasjonering

Årlig står en gjennomsnittsperson i Norge for et utslipp tilsvarende 8,4 tonn CO₂. Dette er mer enn fire ganger så mye som FNs anbefalinger.

Denne problemstillingen har oslobaserte Aurora Bratli Brunvoll tatt tak i med sin masteroppgave ved Grafisk design og illustrasjon på KHiO – Kunsthøgskolen i Oslo, som bærer navnet «Vi har en krise». Hun har hentet inspirasjon fra rasjoneringskortene fra annen verdenskrig samt fra Kriseårets kjøkkenalmanakk, som kokebokforfatter og husholdningslærer Henriette Schønberg Erken ga ut i 1939.

I rasjoneringskortene til Bratli Brunvoll er det ikke mat og brensel, men klimagassutslipp og personlig forbruk som er knapphetsgodene. Her blir klær, sko, flyreiser, bilkjøring og kjøttforbruk «rasjonert», slik at brukeren enklere kan se hva han eller hun kan gjøre for å redusere eget klimagassutslipp. 

Juryen er imponert over resultatet, og roser Aurora Bratli Brunvoll for å formidle et stort og for mange abstrakt tema med enkle midler:

«Vi synes prosjektet gjør det store mer fattbart på en finurlig, snedig måte, ved at den visuelle kommunikasjonen bruker kjente grep fra historien i en ny kontekst. Dette trekker tråder tilbake i tid, som ikke bare gir håp om at vi kan komme oss gjennom hvis alle tar i et tak, men samtidig understreker at vi har en krise,» står det i jurykjennelsen.

Bedre samarbeid mellom sykepleier og foreldre

Hvert år skjer det om lag 3000 premature fødsler i Norge, ifølge Norsk Helseinformatikk. For tidlig fødsel er skyld i 65 prosent av alle dødsfall knyttet til fødsel. Derfor får barn som er født for tidlig mye omsorg og oppfølging på sykehuset.

Samtidig kan et langt sykehusopphold bli en stor påkjenning både for foreldre og sykehus. Som sin masteroppgave ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har Andrea Kristine Lysgaard laget en konseptskisse som kan gjøre det mulig å sende premature barn hjem tidligere enn hva som ofte er tilfellet i dag.

Oppgaven, som bærer navnet «Kom hjem», skisserer et digitalt samarbeidsverktøy for sykepleiere og foreldre. Her samles journal, opplæringsmateriale og annen viktig informasjon, slik at både foreldre og sykepleiere får en felles plattform for opplæring og oppfølging.

Juryen er imponert over hvordan oppgaven demonstrerer i hvilken grad forskning, systemtenkning og designmetodikk kan kombineres for å finne nye og innovative løsninger.

«Søkeren har gjort grundige undersøkelser og analyser og viser stor respekt og ydmykhet for pasientgruppens unike utfordringer. Selve løsningen eller konseptskissen fremstår som enkel og intuitiv og vil uten tvil være et godt verktøy for mange familier med barn som er født for tidlig,» står det i jurykjennelsen.

Bjørkebibliotek

Har du noen gang tenkt på hva bjørk kan brukes til? Det har den unge, oslobaserte designeren Vilde Hagelund. I løpet av 60 dager har hun laget 60 ulike objekter av bjørk.

Prosjektet og formbiblioteket Objectum er en unik og ambisiøs fordypning i bruk av bjørk i kunst og design. Hver uke endret Hagelund sin tilnærming til arbeidet, og hele prosessen ble dokumentert gjennom loggføring og fotografering.

Basert på bjørkebiblioteket formga Hagelund deretter to produkter; bordet Pedestal og skålserien Remissus.

Juryen roser både ideen og gjennomføringsevnen til Vilde Hagelund:

«Når selve håndverket også er så godt, og når prosjektet har resultert i fysiske, konkrete produkter, kan vi ikke si annet enn at vi er imponert. Det er juryens klare oppfatning at Objectum er et fremtidsrettet og bærekraftig prosjekt, der også håndverket får sin rettmessige hedersplass,» uttaler juryen.

En stimulerende stol

En oppgave ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), der studentene skulle tolke Fora Form-slagordet «Der mennesker møtes», har ledet til et vakkert og vellaget kontormøbelprodukt som nå er satt i produksjon.

Knekk er navnet på stolen og bordet som er designet av AHO-student Jon Fauske. Produktet er spesielt laget for kreative prosesser, ved å stimulere brukeren til å være aktiv og frempå. Sitteplaten er delt i to. Den ene stolplaten skrår nedover og passer derfor til korte idémøter, mens den andre platen lar brukeren hvile.

Fora Form var såpass imponert over resultatet at de valgte å sette Knekk i produksjon i forbindelse med sitt 90-årsjubileum.

Juryen er imponert over resultatet, og fremhever hvordan Knekk er designet for å passe inn i det nye arbeidslivet:

«Det er også et vakkert produkt, der stol og bord kler hverandre, og fremstår som inviterende og aktiviserende. At stolene er laget i heltre og kan stables, bare understøtter juryens positive inntrykk av en svært solid jobb,» står det i jurykjennelsen.

Vil ha tresamarbeid på Vestlandet

Ida Wressel og Nikolina Søgnen, som jobber sammen som Bonitet Arkitekter, er nominert for masteroppgaven Barking up the right tree, som er levert ved Bergen Arkitekthøgskole.

I oppgaven viser Wressel og Søgnen hvordan det kan være lønnsomt, både økonomisk og samfunnsmessig, å velge lokale tresorter. Lokalt tømmer trenger ikke være dyrere enn tømmer fra utlandet når alle kostnader regnes inn – og den lokale treindustrien organiseres bedre.

Wressel og Søgnen har intervjuet lokale sagbruk og høvlerier samt andre representanter for treindustrien på Vestlandet. De har avdekket en rekke utfordringer, blant annet knyttet til felles forståelse og kunnskapsoverføring.

I oppgaven argumenteres det for at arkitekter kan være pådrivere for en styrking av lokal treindustri. Dette kan realiseres gjennom et tett og tverrfaglig samarbeid mellom arkitektbransjen og treindustrien.

I juryvurderingen roses prosjektet for nøyaktighet og grundighet.

«De har sett på hele verdikjeden – fra bærekraftig skogbruk til konkret arkitektur – og jobber i et perspektiv på 100 år. De legger opp strategier og virkemidler for å skape innovasjon og kunnskap om lokale tresorter, blant annet ved å prosjektere et treakademi på Voss,» står det i jurykjennelsen.

– Tang er den nye plasten

Er tang og tare den nye oljen? De velkjente vannplantene kan i alle fall være den nye plasten, skriver de unge designerne Frida van der Drift Breivik og Frøya Thue i sin masteroppgave DYPP.

De to designerne, som nå jobber sammen i Bekk, har hentet innsikt fra eksperter og forskere på feltet tang og tare. De har laget fire framtidsscenarioer som viser hvordan vannplantene kan utfordre plast fram mot 2050.

Designerne har også utviklet en metode for å bruke alginat – et stoff det finnes mye av i blant annet grisetang og stortare – for å erstatte plastfolie. Ved å dyppe frukt og grønnsaker i alginatgelé, får de lang holdbarhet. Alginatemballasjen er både spiselig og sunn.

I juryvurderingen påpekes det at prosjektet kan bety ny næring og industri langs hele kysten, og at det potensielt kan føre til store og positive endringer i kampen mot avfall.

«Wow! Dette er et så banebrytende prosjekt at vi nesten mangler ord. Presist, innovativt, gjennomarbeidet og bærekraftig – det er imponerende mange gode kvaliteter her,» skriver juryen.

Kvinnehus i Zanzibar

Zanzibar by har tradisjonelt vært inndelt i egne steder for kvinner og menn. Økende turisme fordriver lokale kvinner fra mange deler av byen og bidrar til at kvinnene blir stadig mer isolerte.

I sin masteroppgave ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo – «Reclaim Women’s Space – a garden at Hurumzi Square» – foreslår Eva Storrusten å lage et eget sted for kvinner i Zanzibars gamleby.

Bygningen i Storrustens masteroppgave kombinerer nordisk formspråk med lokal byggeskikk, og har en rekke ulike bruksområder. På bakkeplan er det åpent for alle, mens de tre etasjene over tilbyr kurs, kino og sosiale aktiviteter for kvinner.

Juryen er imponert over resultatet, og fremhever Eva Storrustens grundige forståelse av lokale skikker og forhold:

«Søkeren har jobbet dypt og grundig med å analysere den lokale kulturen, noe det innsiktsfulle og veltegnede bidraget vitner om. Det er spennende hvordan lokal kultur og arkitektur er kombinert med det nordiske formspråket, og vi synes søkeren har lykkes med å skape en unik møteplass for kvinnene i Old Stone Town,» står det i jurykjennelsen.

Fra nedlagt kjøpesenter til sosial møteplass

Hva kan et nedlagt kjøpesenter brukes til? I sin masteroppgave ved Bergen Arkitekthøgskole har Atdhe Illyrian Belegu sett nærmere på hvordan nedlagte Fjell senter i Drammen kan brukes til glede for innbyggerne i bydelen.

I oppgaven «03 Assembly Place» argumenterer Belegu for å videreutvikle eksisterende bygningsmasse fremfor å bare rive og bygge nytt. Belugu viser hvordan et nedlagt kjøpesenter kan gjøres om til et åpent og fleksibelt samlingssted for innbyggerne i bydelen – særlig de unge.

Juryen er imponert over hvordan Belegu tilrettelegger for sosial bærekraft i Fjell bydel.

«Det er spennende hvordan det «uferdige designet» er selve designet. Nedstrippingen av lokalet gjør at det kan brukes til flere typer aktivitet, og det er en fin måte å løfte frem innbyggernes forskjellige sosiale behov og ønsker på. For eksempel er det lett å se hvordan Fjell senter kan bli et sted å være for ungdommene i bydelen,» skriver juryen i sin kjennelse.

Innovasjonspådriver

DOGA-merket Nykommer, som tidligere het Unge talenter, deles ut årlig i forbindelse med DOGA-dagen.

DOGA er en stiftelse under Nærings- og fiskeridepartementet og en del av regjeringens virkemiddelapparat for økt innovasjon. Som pådriver for bærekraftig verdiskaping gjennom design og arkitektur, legger DOGA til rette for samarbeid mellom utøvere og virksomheter, eksperimentering med nye løsninger og formidlinav innsikt og læring.