Lekne landskapsarkitekter får viktig pris

Prisen ble delt ut på DOGA 23. november av statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet, Nancy Charlotte Porsanger Anti. 

En fagtung Jacob-jury uttaler at Lala Tøyen trekker faget inn i fremtiden, og at de med sin egenart, kreativitet og lekenhet er en inspirasjonskilde for en samlet design- og arkitekturbransje.

– Lala Tøyen viser oss hvordan design og arkitektur kan bidra til positiv samfunnsutvikling. Uansett om det er snakk om en enkel installasjon eller en kompleks områdeplan, skaper de noe som er samlende, bærekraftig og laget for folk, sier juryleder Guri Mo.

Første landskapsvinner

– Dette er utrolig gøy, og det er en milepæl i vår historie. I tillegg er dette faktisk første gang et landskapsarkitektkontor mottar prisen, og det gjør meg ekstra stolt, sier Iwan Thomson, partner og grunnlegger i Lala Tøyen.

Det Oslo-baserte kontoret så dagens lys tilbake i 2009. Etter hvert ansatte de flere landskapsarkitekter og arkitekter som alle satt sitt eget preg på Lala Tøyen, ifølge Thomson.

– Mange har bidratt til at vi har kommet der vi er i dag. Lala Tøyen er en laginnsats, og alle har sin del av æren for at vi nå kan motta Jacob-prisen. Alle legger noe av seg selv igjen her hver eneste arbeidsdag. Jeg tror ikke mange arbeidsplasser kan si det samme, helt ærlig, sier han.

Lala Tøyens visjon er å formgi for enkeltmennesket, fremfor å følge en industriell eller økonomisk logikk.

– Min drivkraft er ønsket om at det jeg formgir skal få mennesker til å løfte blikket, stoppe opp, se og tenke over stedet, hverandre eller omgivelsene, sier Thomson.

For et drøyt år siden ble Tone Selmer-Olsen hentet inn som daglig leder. Hun er opptatt av å bevare og videreutvikle Lala Tøyens unike kvaliteter.

– Vi er, og skal fortsette å være et kontor som lager løsninger for fellesskapet, både inne og ute. Målet er å skape levende og inkluderende sosiale møteplasser som fremmer tilhørighet, samtidig som vi tar vare på naturen og styrker det biologiske mangfoldet. Lala har vært uredde, nysgjerrige og frittenkende, en innstilling til faget som har ført til mange gode prosjekter som er høyt verdsatt av folk. Dette skal vi fortsette med, sier Selmer-Olsen.

Etterlyser mer debatt

Så hva er egentlig god – eller for den saks skyld dårlig – landskapsarkitektur?

– Den dårlige er det ingen bryr seg om. Den kan være flott utarbeidet, men hvis ingen bruker den eller lar seg engasjere av den, da er den dårlig. Den gode er den som folk får en relasjon til, som de bryr seg om eller blir provosert av. Den som vekker noe, beskriver Iwan Thomson.

Han etterlyser en bredere og bedre arkitekturdebatt i Norge, og påpeker at det i Sverige er vanlig å kritisere arkitektur og landskapsarkitektur på samme måten som man anmelder musikk eller teater.

Lærer opp brukerne

En naturlig forlengning av debatt er medvirkning. Her har Lala Tøyen stått i spissen for en rivende utvikling i Norge. Jacob-juryen mener landskapsarkitektene har en unik evne til å fatte, tolke og oversette brukernes innspill til fysiske resultater.

– Vi ønsker å inkludere mange stemmer, også de som kanskje ellers ikke blir hørt eller er usynlige i byggeprosjekter, for eksempel barn og unge. Dette med brukermedvirkning er det ikke vi som har funnet opp, der står vi også på andres skuldre, men vi har utviklet ulike metoder for å snakke om arkitektur, forklarer Selmer-Olsen.

Lala Tøyen starter alle medvirkningsprosjekter med å etablere et felles språk som alle i prosjektet kan bruke for å få fram hva de mener.

– Slik får vi mye mer anvendelige resultater enn dersom vi bare viser en tegning og spør folk om hva de synes. Vi prøver å alltid gå inn i prosjekter uten å ha en bestemt tanke om hvordan sluttresultatet skal bli. Vi tar med oss innspill og tegner ut både gode idéer og de som fremstår som mindre gode. Ofte blir vi overrasket. Sluttresultatet er gjerne en sammensmelting av alt sammen, sier Thomson.

Slipper naturen inn i byrommet

Bærekraft, biologisk mangfold og grønn mobilitet ligger i kjernen av alle prosjektene til Lala Tøyen. Thomson ser store muligheter i overgangen mellom land og vann.

– Veldig mange byer og bygder har en elv som renner igjennom den. Denne har et potensial som ferdselsåre for både mennesker og andre arter. Samtidig er dette et sted der to biotoper, to økosystemer, møtes. Dermed dobles også potensialet for å skape noe som alle tjener på, sier han.

Thomson forteller at kontoret bruker mye tid og energi på å spille på naturens kvaliteter, helt ned til den minste detalj.

– Et enkelt tre kan skape verdier for de som bor i blokka som det står utenfor. Treet skaper også verdier for insektene og fuglene som bor i det. Alt henger sammen, sier han.

– Ikke alle blir like fornøyde

Ifølge jurykjennelsen har Lala Tøyen en helt spesiell evne til å skape noe iøynefallende og meningsfylt, selv med utfordrende eller begrensede rammer.

– Kundene våre har høye ambisjoner. «La oss lage en byhage i denne rundkjøringen!», sier de. Eller «Vi skal revitalisere delbydelen vår gjennom å satse på landskapsarkitektur rundt det lokale kjøpesenteret». Målene er store og mange. Ofte er det flere interessenter med ganske ulike ønsker og forhåpninger, sier Thomson.

En viktig jobb er å avklare forventninger, både til prosess og resultat, og gjøre det klart at noen tøffe valg må tas underveis.

– Ikke alle kan bli like fornøyde, men gjennom å velge en vei og følge den blir sluttresultatet desto bedre. Og én ting er sikkert: Det er utrolig gøy og ekstremt tilfredsstillende å planlegge og designe for den ukjente. Vi elsker å levere noe som virkelig overrasker, sier Iwan Thomson.