KIMA arkitektur mottar Jacob-prisen 2022

Byantikvar Janne Wilberg delte ut prisen under et arrangement på DOGA 24. november.

Wilberg sa at Byantikvaren har lært mye av å samarbeide med KIMA om flere store bevarings- og utviklingsprosjekter.

­– Vi har utviklet en ny standard for gode utviklingsprosjekter med blant annet tidlig involvering, grundig dokumentasjon og tett oppfølgning på byggeplassen. KIMAs prosjekter har bidratt til at flere eiendomsaktører nå ønsker å utvikle viktige kulturhistoriske eiendommer på kulturminnenes premisser.

– En stor ære

– Jacob-prisen henger ekstra høyt for oss, så dette er stort, sa Inge Hareide da han tok imot prisen sammen med Martin Dietrichson og Kristoffer Moe Bøksle.

De tre står bak det Oslo-baserte arkitektkontoret KIMA arkitektur, etablert i 2008. I porteføljen har de en rekke vellykkede transformasjoner av historiske bygg i hovedstaden, som Pressens Hus, Telegrafen, Tollbodene og Sentralen. 

– De fleste priser går jo på et konkret prosjekt, så det at vi har blitt vurdert på helheten av arbeidet vårt gjør oss veldig stolte, sier Martin og legger til: 

– At vi går inn i rekken av tidligere prisvinnere, med så mange ulike og spennende fagfelt, er i tillegg en stor ære.

Bygger for fremtiden  

For trioen bak KIMA er bærekraft en sterk motivasjon for å arbeide med gjenbruk og transformasjon, fremfor hele tiden å bygge nytt.  

– Det å huske på at alt gammelt har vært nytt og at alt nytt blir gammelt, er en fin leveregel, synes vi, sier Inge.  

– Det er alltid kvaliteter som ligger latent, ofte av høyere standard enn det vi kan tilføre i dag, og det ønsker vi å vise frem, legger Martin til.

Nok en motivasjonsfaktor for KIMA, er at de skaper verdi – ikke bare for oppdragsgiverne, men også for hele samfunnet og alle som bor i hovedstaden.   

Å gjenbruke og transformere allerede eksisterende bygg, er ikke bare mer bærekraftig – og potensielt mer lønnsomt – enn å bygge nytt. Det kan også bidra til å gjøre byen til et bedre og hyggeligere sted å være, gjennom å revitalisere «døde» byrom, og å ivareta og videreføre byens historie og særpreg.  

 – Med disse prosjektene føler vi at vi bygger for fremtiden, og at vi som arkitekter bidrar med noe positivt i samfunnet, sier Kristoffer.

En sterk formgiver

På verdensbasis står byggebransjen for omtrent 40 prosent av klimagassutslippene. I Norge er denne andelen mindre – blant annet fordi vi bruker vannkraft. Likevel er bransjen en klimaversting, og vi er nødt til å tenke nytt om hvordan vi forvalter ressurser og bygger fremover.

For å kunne redusere byggebransjens totale miljøavtrykk er nettopp det å gjenbruke bygningsmasse, og finne frem til allerede eksisterende kvaliteter, et viktig bidrag.

– Her har KIMA arkitektur gått foran og banet vei på en mesterlig måte. De bidrar til å ta vare på både historien og kloden, sier Guri Mo.  

Hun er juryleder for Jacob-prisen, og sier det er flere ting som ligger til grunn for at KIMA mottar årets pris, i tillegg til at de svarer på bærekraftskriteriene og Jacob-prisens allerede definerte statutter.  
 
– Vi er imponert over måten de løser oppgavene på. KIMA arkitektur har levert arkitekturfaglig sterke prosjekter over flere år, og har en unik teft for å finne balansen mellom gammelt og nytt. De både løfter frem gode eksisterende kvaliteter og tilfører nye med veldig høy håndverksmessig standard. 

Juryen mener KIMA er en inspirasjon for hele bransjen, og har bidratt til at gjenbruk og transformasjon har blitt et likeverdig, om ikke bedre, alternativ til å bygge nytt.  

Jurylederen trekker også frem hvor gode KIMA er på å jobbe tverrfaglig:

– De anerkjenner og samarbeider tett med gårdeiere, myndigheter, interiørarkitekter, kunstnere og spesialister innen tekniske fag. Det er tydelig at prosjektene deres er gjennomtenkte og helhetlige, og det har gitt gode resultater.  

En kreativ trio

De tre arkitektene bak KIMA møtte hverandre da de arbeidet sammen på et prosjekt  for Sverre Fehn på oppdrag fra Arkitekturmuseet, der nettopp transformasjon og gjenbruk var sentralt. Sverre Fehn mottok selv Jacob-prisen i 1993, som den første arkitekten i prisens historie, og det var blant annet hans holdninger til eksisterende kvaliteter som inspirerte skaperne av KIMA. 

– Vi så i tillegg at vi arbeidet godt sammen og fikk til gode resultater, så vi ville se hvordan vi kunne føre dette videre, forteller Kristoffer.  

– Det at vi alle kommer fra kreative hjem, med en bred interesse for kunst og kultur og sans for estetikk, gjorde også at vi hadde mye til felles. Ikke minst en enorm skaperlyst, legger Inge til.  

Det ble starten på KIMA, og mens andre på denne tiden betraktet Oslo som en stygg by, hadde gutta i det nyetablerte arkitektfirmaet et annet syn.  

– I Kvadraturen, for eksempel, så vi masse flotte bygg og materialer, og romkvaliteter som vi ikke tar oss råd til i dag, forteller Martin.  

– Det gir meg fortsatt en pirrende følelse hver gang jeg går inn i et gammelt bygg. Det å finne ut hva som er kvalitet og ikke, og hva vi kan foredle i hvert prosjekt er veldig spennende, fortsetter han.  

Kvalitet i alle ledd

Og kanskje er det nettopp trioens felles forståelse for kvalitet, kreativitet og foredling som gjør at arbeidet deres blir satt pris på av så mange.

– Det er flott å se hvor kvalitetsbevisste KIMA er når det kommer til både materialbruk, detaljering og formgiving. Det er utsøkte prosjekter, der nytt møter gammelt på en veldig spennende og elegant måte, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Riksantikvaren sier de er opptatt av at bygninger brukes videre på en ny og god måte, og at det sørges for kvalitet i det som tilføres av nytt.

– Og det er KIMA veldig gode på. Sett i et klimaperspektiv er dette fremtidens måte å bygge på, og de går foran som et godt eksempel og gir hele bransjen noe å strekke seg etter. 

Viktigheten av samarbeid

Selv ønsker de tre skaperne å trekke frem kollegene i KIMA som grunn til at de har kunnet gjennomføre prosjektene slik de har ønsket.

– Vi jobber sammen med en gjeng unge, entusiastiske personer som alle bidrar med positiv energi. Vi er mange som står bak hvert vellykket prosjekt, sier Inge. – Vi har også flere fruktbare og lærerike samarbeid med andre arkitekter. Spesielt Atelier Oslo som vi har samarbeidet mye med.

Men det har også dukket opp utfordringer underveis.

– I store prosjekter er det ofte mange interessenter, penger og aktører involvert, og det kan være utfordrende å få med alle på samme tankegang, forklarer Martin.

For KIMA har dermed grunnholdningen alltid vært at de skal være til stede på byggeplassen, og ha respekt for alle aktører.

– Vi er heldige som har hatt mulighet til å følge opp alle prosjektene våre tett, og vi ser at det er gjennom godt samarbeid vi kan skape gode ting, legger Kristoffer til.

Fremtidens byggemåte

For KIMA står nå flere nye, spennende prosjekter for døren – og transformasjon av eksisterende bygg er i høyeste grad en del av planene. Trioen er nemlig sikre på at det er mye å hente i gamle kvaliteter som ligger gjemt i de byggene vi allerede har.

– Bare se på Oslo! Nå kommer arkitekter og designere fra utlandet for å få inspirasjon. Oslo blir nå betraktet som en pen by, og forhåpentligvis har vi vært med på å bidra til det. Det er veldig givende arbeid, sier Inge.

– Og man redder jo ikke verden ved kun å bygge nytt.