Disse byggeprosjektene bevarer og fornyer Norge

– Jeg synes det er inspirerende å se så mange fremsynte og verdiskapende byggeprosjekter rundt omkring i landet, blant annet på steder som Farsund, Lom og Eidskog. God arkitektur kan berike både små og store kommuner, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp). 

Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA, forteller at årets mottakere av DOGA-merket for design og arkitektur holder et svært høyt nivå. 

– Vi ser en rekke spennende trender, særlig blant mottakerne som ligger innenfor arkitektursegmentet. Mange prosjekter har bærekraft, ombruk og oppsirkulering som helt sentrale kvaliteter, sier han. 

DOGA-merket er Norges viktigste anerkjennelse til virksomheter og utøvere som bruker design og arkitektur til å skape verdi for miljø, samfunn og økonomi. Den 16. mars deler vi ut til sammen 31 DOGA-merker for design og arkitektur. Dette er de 12 bygg- og arkitekturprosjektene som mottar DOGA-merket i år: 

Oppsiktsvekkende industribygning 

Da en av Europas fremste produsenter av bærekraftige utemøbler trengte en ny fabrikk, så de innover i landet. I Magnors dype furuskog har Vestre fått bygget en unik og oppsiktsvekkende industribygning. Resultatet er flere arbeidsplasser, mer effektiv og miljøvennlig produksjon og en spennende, ny destinasjon i Innlandet. 

Les mer om The plus her. 

Banebrytende kulturhus på budsjett 

I flere tiår har uavhengig film og teater i Oslo manglet et hjem. Nå har de Vega Scene, som foruten å være et kraftfullt samlingspunkt for kultur også skaper lys og liv i en mørk og trafikkert del av byen. Hit strimler folk for å se kvalitetsfilmer, oppleve samtidsteater og få med seg boklanseringer, premierefester, valgvaker og quizkvelder. 

Les mer om byggingen av Vega Scene her. 

Dansk landbruk, norske former 

Med bønder, bakere, lokale ildsjeler og fagfolk på laget har det norske arkitektselskap Reiulf Ramstad Arkitekter skapt et høysete for korn på den danske landsbygda. Kornets Hus forener norsk formspråk og dansk landsbygd. Bygningen er enkel i form og fleksibel i bruk, og arkitekturen låner fra både landskap, kultur og jordbruksarv. 

Les mer om prosjektet Kornets Hus her. 

Gjør butikk av oppsirkulert treavfall 

Hvert år kaster vi en kvart million tonn treavfall i Norge. Det vil Villkollektivet ha en slutt på. De har utviklet en måte å omgjøre industriavkapp og rivningsrester til praktfulle kubbegulv. 

Les mer om prosjektet VILL OPP her. 

Åpner fjellheimen for alle 

En tursløyfe på Sognefjellet er med på å åpne opp Jotunheimen for alle, uavhengig av fysiske forutsetninger. Høydepunktet er en strekkbro som ser ut som den svever over Fantesteinvatnet. Etter at stien sto ferdig, har utferden fra Sognefjellhytta firedoblet seg. 

Les mer om Jotunheimens innfallsport her. 

Ombruk reddet glemt kulturskatt 

Teaterscene. Rådhus. Rettsal. Festlokale. Festiviteten har spilt mange roller i Larvik i løpet av sin snart 150 år lange historie, men nå var den nedslitt og rivingstruet. Alt som kunne reddes, ble tatt vare på, reparert og tilbakeført. Mye måtte reises på nytt. Resultatet er en arkitektonisk perle som endelig skinner igjen. 

Les mer om Festiviteten her. 

Et unikt hjem for pressen 

Med «Vi beholder det vi kan, og river bare det vi må!» som grunnfilosofi har de omskapt to nedslitte, eldre bygårder til å bli et levende og vitalt hjem for noen av Norges viktigste medieorganisasjoner. 

Les mer om Pressens hus her. 

Organisk sentrumsfortetting 

Fortetting av knutepunkter står med gullskrift i mange offentlige utviklingsplaner, men er ikke alltid like populære lokalt. I Asker har utbygger, arkitekter og kommune jobbet sammen for å skape et kvartal som gir hele sentrum et løft. Wesselkvartalet byr på butikker, serveringssteder, attraktive boliger og en frodig park sentralt i kommunen. 

Les mer om Wesselkvartalet her.  

Nytt blikk på eldgammel byggeskikk 

For lenge siden bodde vi i langhus sammen med husdyrene våre. Nå har tradisjonen blitt gjenopplivet på Lista i Farsund kommune. Resultatet er en moderne tolkning av det klassiske langhuset, med sambruk og sameksistens som førende prinsipp. Huset er bygget med naturlige og robuste materialer, og gir et løft til alt fra kulturvern og landbruk til lokalt reiseliv. 

Les mer om langhuset på Lista her. 

Gjør det enkelt å bygge grønt 

Dersom alle prosjektene i bygg- og anleggsbransjen ble miljøsertifisert, ville dette spart inn tilsvarende 6,6 prosent av Norges samlede årlige CO2-utslipp. Men fagområdet er komplisert, arbeidet tungt og prosessene klønete og gammeldagse. Løsningen er init, et digitalt og brukervennlig verktøy som gjør det enkelt å miljøsertifisere bygg. 

Les mer om init her. 

Snur byutviklingen på hodet 

Da arkitektkontoret Brendeland & Kristoffersen i Trondheim skulle hjelpe Lund domkyrka medå bygge en menneskelig bydel i Brunnshög, begynte de med det som vanligvis kommer sist. Resultatet er et uteområde som folk reiser langveisfra for å oppleve. 

Les mer om prosjektet Hage her. 

Grønt, pent og lønnsomt på taket 

I fjor kostet strøm i snitt to kroner per kilowattime, hele 20 ganger mer enn i 2020. Kan løsningen for folk flest være å produsere strømmen selv? Ja, mener Skarpnes. Sammen med norske og internasjonale ekspertmiljøer har de utviklet verdens aller første betongtakstein med integrerte solceller. 

Les mer om Ovati her.