Fem utvalgte Gnist-kommuner søker innovatører

Fem kommuner er utvalgt til å delta i årets Gnist-program etter mange og lange diskusjoner i juryen. Dette er kommuner som ønsker å jobbe på nye måter for å finne innovative løsninger som kan sikre bærekraftig steds- og næringsutvikling i sine lokalsamfunn.

• Nå søker vi innovasjonsteam som kan jobbe sammen med kommunene for å utforske utfordringene.
• Innovasjonsteamene skal helst ha design- og arkitekturkompetanse, men kan også inkludere folk med annen fagbakgrunn, for eksempel natur- og samfunnsvitere, ingeniører, kunstnere, teknologiutviklere og så videre.
• I uke 23 vil kommunenes utfordringer gjøres tilgjengelige på DOGAs nettsider. I uke 24 skal vi gjennomføre markedsdialoger med potensielle tilbydere.
• Endelig dato for markedsdialog med hver enkelt kommune vil annonseres 8. juni.

Disse spennende prosjektene har du som innovasjonsaktør nå mulighet til å få jobbe med!

Sarpsborg kommune, Viken

Sarpsborg kommune har jobbet med å løfte Østre bydel siden 70-tallet, og til tross for arbeidsgrupper, konsulenter, rapporter og planer lykkes de ikke. Bydelen sitter på fantastiske kvaliteter- kulturhistorisk identitet, kulturelt mangfold og flere kulturinstitusjoner. Samtidig hoper levekårsutfordringene seg opp og bydelen forfaller.

Hvordan kan man utnytte styrkene i Østre bydel – til å sikre bærekraftig og inkluderende steds- og næringsutvikling? Sarpsborg kommune har også fått statlige midler til en områdesatsning i østre bydel og Gnist-prosessen vil sees i sammenheng med områdesatsningen.

Grue kommune, Innlandet

Kirkenær ligger omkranset av verdifulle naturressurser, i et vakkert jordbrukslandskap og langs Glommas bred. Men, tettstedet preges av en kamp om arealene. Industritomter med innovativ og fremtidsretta næring ligger tett på sentrum og store boligområder, kun delt av jernbaneskinner som frakter godsvogner inn og ut av fabrikkområdene. I sentrumsgatene går tungtransporten døgnet rundt og dette gjør at området er lite attraktivt for innbyggerne i Kirkenær.

Kirkenærs utfordringer er komplekse og derfor ønsker Grue kommune nå å jobbe sammen med sivilsamfunnet, næringsaktørene og samferdselsmyndighetene for å samskape og utvikle Kirkenær til et smartere og grønnere samfunn, med fokus på økt sirkularitet og attraktivitet for å bo og leve der.

Kragerø kommune, Telemark og Vestfold

Den deilige sommerperlen Kragerø er en yndet feriedestinasjon. Dette har bidratt til utviklingen av byen, men i stor grad på feriegjestenes premisser. Utenom sesong en Kragerø en liten distriktby som sliter med eldrebølge, fraflytting og utenforskap som andre små kommuner rundt om i landet. Sesongsatsningen og ønskene til store utbyggere kan resultere i lite stedstilpassede prosjekter noe som igjen fører til store konflikter og en polarisert debatt om utviklingen av Kragerø by.

Hvordan kan Kragerø gå fra å ha en utbyggerstyrt byutvikling til å la beboerne og deres behov legge føringer og være styrende for utviklingen. Kan Kragerø da bli en mer inkluderende, attraktiv og bærekraftig by for alle, både deltids- og heltidsinnbyggerene? Som en ungdom fra Kragerø sa det så fint.. «Det er jo morsommere å komme på besøk hvis det er noen hjemme!»

Andøy kommune, Nordland

Andøya har i 70 år vært en viktig arena for det norske Forsvaret, men de militære ble aldri en integrert del av lokalmiljøet på øya og har hatt sitt eget parallelle samfunn. Nå skal Forsvaret flytte mye av sin virksomhet og etterlater seg mange tomme bygninger med et stort potensial. Samtidig skjer etableringen av Andøya Space-port som er Europas først oppskytningsfelt for satelitter til verdensrommet. Dette vil kreve mange hundre nye ansatte og de militære erstattes av romeksperter.

Men hvor skal disse folka bo? Hvordan kan kommunen sikre at det ikke etableres en ny satelittby? Hvordan kan de nye innbyggerne innlemmes i lokalmiljøet og kan man ta i bruk eksisterende boligressurser på en bærekraftig og spennende måte? Hvordan kan fortidens satelittby være en ressurs i fremtidens lokalsamfunnsatsning i en tid der Andøya igjen blir vertskap for en satsning som bringer helt ny og annerledes kompetanse til øya?

Averøy kommune, Møre og Romsdal

I årevis har ulike initiativer på Averøya jobbet med å vekke den gamle skolen, Varde til liv, men uten hell. Den enorme trebygningen ruver i landskapet ved Bruhagen sentrum og står i dag som et monument over mislykkede forsøk.

Varde er et viktig regionalt kulturminne og Averøy kommune ser bygningen som en potensiell ressurs i utviklingen av lokalsamfunnet på Averøya. De har allerede fått med seg anleggets nye eier, lokale kunstnere mfl. og ønsker i Gnist-programmet å utforske hvordan Varde kan gå fra å være en samtidsruin til igjen å bli en veiviser for både bærekraftig kulturminneforvaltning og lokalsamfunnsutvikling.