DOGA-merket nykommer: Blod, tårer og svette osteskiver

Utmerkelsene ble delt ut på DOGA onsdag 16. mars. 

– DOGA-merket nykommer er en av de viktigste utmerkelsene for unge og ambisiøse formgivere og arkitekter. Årets vinnerprosjekter viser hvordan en ny generasjon utøvere kan tenke nytt om kjente problemstillinger og skape verdier hele samfunnet tjener på, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge (DOGA). 

Heart to Heart: Blodbanken trenger 20 000 nye givere årlig 

Hvert år må Blodbanken rekruttere 20 000 nye givere, og ofte minker det faretruende i lagrene. Hvorfor er det så vanskelig å få folk til å gi blod – og hvordan kan designere hjelpe? 

– Vi ønsket å utgjøre en forskjell, samtidig som vi jaktet etter et område som kunne gi et godt utgangspunkt for tverrfaglig designarbeid. Vi landet på blodgiving fordi ingen av oss klarte å gi et godt svar på hvorfor vi selv ikke ga blod. Å komme til bunns i hvorfor så mange sitter på gjerdet, føltes som en kjempeinteressant designutfordring, sier Adelin Gashi.  

Intuitivt og oppmuntrende 

Ved hjelp av metoder fra tjeneste- og interaksjonsdesign skred de to studentene ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo til verket. Ved hjelp av intervjuer og innspill fra Oslo universitetssykehus og Røde Kors kartla Gashi og Ehrenberg hvordan dagens blodgivertjeneste fungerer og hva som holder potensielle blodgivere borte.

Innsikten ble brukt til å utarbeide prototyper som ble testet ut og bundet sammen til én sømløs og intuitiv løsning. Hensikten med løsningen kan oppmuntre og inspirere brukerne til å gi blod. 

– Ikke alle kan gi blod, og de som får lov har likevel en del hindere foran seg i starten av giverreisen. Så snart de kommer skikkelig i gang, er blodgiving en veldig fin opplevelse. Du får anledning til å ta en pause i en travel hverdag, og blodet du gir kan redde liv og sørger for et velfungerende helsevesen. De ansatte i blodgivertjenesten gjør en fantastisk jobb for å sikre gode giveropplevelser og fulle blodlagre, sier Kevin Ehrenberg. 

Les mer om prosjektet og juryens begrunnelse for tildelingen av DOGA-merket nykommer.

Re-imagining Pain Communication: Vanskelig å forstå andres smerte 

At smerte er en subjektiv opplevelse som det er vanskelig å forklare til andre, er noe de fleste har erfart. Om lag 30 prosent av oss rammes av kroniske smerter i løpet av livet.  

 De siste tre årene har Amy van den Hooven utforsket hvordan vi kommuniserer om smerte. Hun har laget en praktisk verktøykasse som lar oss formidle og forstå smerteopplevelser. 

– Jeg lever selv med kroniske smerter, og jeg vet hvor vanskelig det er å forklare denne smerten til andre, uansett om det er familie eller legen min. Kompleksiteten gjør at den kan være vanskelig å forstå fullt ut – selv for personen som opplever smerten, sier van den Hooven.

Uttrykker seg gjennom gjenstander 

Da hun som 19-åring fikk påvist en autoimmun sykdom, bestemte van den Hooven seg for å bruke designfaget for å hjelpe andre med kronisk smerte. Dette ble temaet for masteroppgaven som hun leverte ved Universitetet i Bergen (UiB) i fjor vår. 

Designeren opprettet sitt eget smertelaboratorium der hun inviterte folk med smerteopplevelser og fagpersoner innen legevitenskap og helsevesenet til intervjuer og workshoper. Her fikk hun også en aha-opplevelse som formet den videre veien for prosjektet. 

– Det var helt tydelig at ord ofte ikke er nok når folk skal beskrive både fysisk og emosjonell smerte. Derimot er det mange som klarer å uttrykke seg ved hjelp av taktile, fysiske ting. Dette gjorde at jeg etter hvert designet et interaktivt verktøyskrin fullt av gjenstander som hjelper folk med å formidle smerten de opplever, sier hun. 

Selv om masteroppgaven er levert, er ikke prosjektet over. Nå jobber van den Hooven med både fagfolk i helsevesenet og studenter ved UiB for å videreutvikle og teste verktøykassen.

Ler mer om prosjektet og juryens begrunnelse for å tildele van den Hooven DOGA-merket nykommer. 

Time to Eat: Dårlig matpause gir dårlig læring 

Svette osteskiver. Usunn kantinemat. Korte og stressende spisepauser. Ikke akkurat en suksessoppskrift for opplagte og lærevillige elever – eller for gode mat- og forbrukervaner senere i livet. 

Dette ble utgangspunktet for en semesteroppgave ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo høsten 2020, levert av Åse Lilly Salamonsen (24), Kamilla Bedin (27), Johanna Brämersson (28), Tina Mee Johnsen (24) og Kristin Marie Brudeseth (26). 

– Flere av oss hadde dårlige minner om skolemat og hvordan en elendig matpakke kunne påvirke resten av dagen negativt. Vi hentet også inspirasjon fra Johannas erfaringer fra svensk skole. Der vokser elever opp med helt andre matvaner og holdninger enn norske elever gjør, sier Kamilla Bedin.  

Skal dyrke og lage maten selv 

Studentene gikk metodisk til verks. De intervjuet barn, lærere, foreldre, besteforeldre, kokker og matforskere. Konklusjonen ble at vi kan tjene mye på å endre hvordan vi tenker og handler omkring skolemåltidet.

– Vi fikk noen skikkelige aha-opplevelser underveis i prosjektet, ikke minst når det gjelder rammen rundt skolematen. En matpause handler om mer enn bare å bli mett. Tidspress og usunne matvalg kan bidra til dårlige vaner senere i livet, sier Tia Mee Johnsen. 

Vant internasjonal designkonkurranse

I fjor fikk oppgaven førsteplass i den internasjonale konkurransen iF Design Talent Award. Studentene håper Time to Eat kan inspirere skoler og utdanningssystemet i Norge. 

– Prosjektet er ment som en visjon frem mot 2030. Vi håper det kan utløse en samtale mellom skoleledere, politikere, helsefaglige eksperter og andre fagpersoner innenfor skole, mat og bærekraft, sier Åse Lilly Salamonsen. 

Les mer om prosjektet Time to Eat og juryens begrunnelse for tildelingen av DOGA-merket nykommer.