Hovedmeny og hjelpeverktøy

Design og arkitektur Norge

DOGA-merket for design og arkitektur

DOGA-merket for design og arkitektur er en nasjonal anerkjennelse til norske virksomheter og utøvere som utmerker seg gjennom fremragende bruk av design og/eller arkitektur.

DOGA-merket hedrer samarbeid, tverrfaglighet, gode prosesser og fremragende håndverk. Vinnerprosjektene viser vellykket bruk av design og arkitektur for nytenkende løsninger som har positive ringvirkninger for samfunnet, planeten og økonomien.

Prosjekter innenfor alle sektorer og disipliner kan bli tildelt DOGA-merket. Videoverktøyet Confrere, rehabiliteringsprosjektet Landscape HealingOslo kommunes visuelle identitet og sparkesykkelen Krabat Runner er alle eksempler på tidligere mottakere. Du kan lese mer om tidligere vinnere her.

Gå til søknadsskjema

Søknadsfrist 16. september.

Er du student eller nyetablert? 
Da kan du søke DOGA-merket nykommer.

Kjenner du noen som burde søke?

Følg denne lenken for å sende dem et tips.

Mottakere av DOGA Hedersmerket 2019
Vinnere av DOGA Hedersmerket 2019.
Foto: Sverre Chr Jarild / DOGA

Som mottaker av DOGA-merket får du:

  • Presentere ditt prosjekt foran ledere i design- og arkitekturbransjen og samfunns- og næringslivet for øvrig, på DOGA-dagen i januar 2021. Dette gir verdifull eksponering i relevante miljøer.
  • Gratis presentasjonskurs: Du får tilbud om gratis kurs i presentasjonskurs i forkant av prisseremonien.
  • Presseomtale: Du får pressemeldinger og kommunikasjonspakker skreddersydd for ditt prosjekt som sendes ut til regional og lokal presse, samt fagpresse. Omtalen av DOGA-merket genererer bred medieomtale; i 2019 tilsvarte dekningen en annonseverdi på over 4 millioner kroner.
  • Omtale i DOGAs kanaler: Som mottaker av DOGA-merket får du synlighet for prosjektet ditt på doga.no, i nyhetsbrevet vårt og i våre sosiale medier.
  • Mulighet til å bli nominert til Hedersmerket: Som vinner av DOGA-merket kan juryen nominere prosjektet ditt til Norges mest prestisjetunge pris for design og arkitektur, DOGA Hedersmerket.
  • Bruke DOGA-merket i din markedsføring: Hvis du vinner får du benytte DOGA-merket for å promotere prosjektet og bedriften din.
  • En statuett til skrytehyllen: I tillegg til heder og ære, får alle mottakere en statuett som et synlig bevis på utmerkelsen.
  • Tilbakemelding fra juryen: Enten du vinner eller ikke – alle søkere får en skriftlig tilbakemelding fra juryen som kan inspirere videre utvikling av prosjektet ditt.

Andre grunner til å søke:

  • Inspirer de som kommer etter deg: Som vinner av DOGA-merket blir du en ledestjerne for bransjen og norsk nærings- og samfunnsliv. Vinnerprosjektene blir også innlemmet i DOGAs samling av gode eksempler som vi bruker for å fremme norsk design og arkitektur både nasjonalt og internasjonalt.  
  • Tiltrekk deg de beste: Synligheten som følger med å motta DOGA-merket bygger positivt omdømme og er med på å tiltrekke de beste talentene til ditt team. 
  • Bli del av norsk design- og arkitekturhistorie: DOGA-merket (tidligere Merket for god design) har vært utdelt siden 1965. Som mottaker av DOGA-merket får du og ditt prosjekt en plass i norsk design- og arkitekturhistorie. 
  • Bygg stolthet og fellesskap: DOGA-merket er en utmerkelse til alle som har vært involvert i vinnerprosjektet. Det er en kilde til selvtillit, stolthet og felleskap, både internt og overfor kunder og samarbeidspartnere. 
Projektet Flyt Seaweed er vinner av DOGA-merket 2019.
Austevoll Seaweed fikk DOGA-merket i 2019 for designkonseptet utviklet av KIND Conceptual Branding.
Foto: Kind Conceptual Branding AS

Hva slags prosjekter kan få DOGA-merket?

  • DOGA-merket gis til prosjekter som viser høy design- og/eller arkitekturfaglig kvalitet og har/vil ha positive ringvirkninger for samfunn, miljø og økonomi.
  • Juryen ser både etter prosjekter med umiddelbar effekt, og med potensielle langsiktige effekter.
  • Prosjekter innenfor alle design- og arkitekturdisipliner, fra tekstildesign, interiørarkitektur og grafisk design til systemorientert design og byplanlegging, kan få DOGA-merket.
  • Prosjekter innenfor alle bransjer og sektorer kan få DOGA-merket.

Krav til prosjektet

  • Prosjektet skal være realisert/lansert og tilgjengelig i markedet – i Norge eller internasjonalt – før prisutdelingen i januar 2021. Dette gjelder ikke søkere til DOGA-merket nykommer.
  • Prosjektet må være i henhold til norske lover og ikke være involvert i en tvist.
  • Prosjektet kan ikke tidligere ha mottatt DOGA-merket.
Soria Moria er vinner av DOGA-merket 2019.
Badstuen Soria Moria ved Bandak i Telemark vant DOGA-merket 2019.
Foto: Dag Jenssen

Hvem kan søke?

  • Alle kan sende inn søknad til DOGA-merket for design og arkitektur.
  • Minst én av de samarbeidende partene i prosjektet må ha norsk organisasjonsnummer. Norske virksomheter som har samarbeidet med en utenlandsk samarbeidspartner kan med andre ord søke.
  • Studenter og nyetablerte designere og arkitekter kan søke DOGA-merket nykommer.
Produktdesigner Vilde Hagelund mottok DOGA-merket nykommer i 2019 for prosjektet Objectum – 60 objekter i bjørk produsert over 60 dager.

Kriteriene

Juryen vurderer de innsende prosjektenes design-/arkitekturfaglige kvalitet, og prosjektenes verdi for samfunn, miljø og økonomi.

I søknadsskjema blir du bedt om å hake av for én eller flere (opptil fem) av FNs bærekraftsmål som prosjektet ditt bidrar til. Én løsning alene kan så klart ikke redde verden, men juryen ønsker å se hvordan din løsning kan gi positive ringvirkninger, enten på kort eller lang sikt. 

Lurer du på hvordan din løsning kan bidra til å nå målene? Vi har laget en oversikt over tidligere vinnerprosjekter som på ulikt vis bidrar positivt. Du finner den her >>

Merk at prosjekter som søker i nykommer-kategorien ikke trenger å være realisert. Her vil juryen vurderer prosjektets potensielle verdi, dersom det var realisert.

Fagkriterier

Utforming
Styrker utformingen løsningen? Juryen ser etter formmessige og estetiske kvaliteter knyttet til f.eks. bruk av visuelle og sanselige virkemidler, romfølelse, harmoni, materialbruk og detaljering.


Funksjon/kontekst
Svarer løsningen til behovet? Juryen ser etter løsninger som er funksjonelle, setter mennesket i sentrum og er passende for den aktuelle konteksten.


Nyskaping
Tilfører prosjektet noe nytt? Juryen ser etter nye tilnærminger og særpreg som gjør at prosjektet skiller seg ut fra dagens løsninger.

Verdikriterier

Samfunnsmessig verdi
Har prosjektet positive ringvirkninger for samfunnet? Juryen ser etter løsninger som er inkluderende og bidrar til økt livskvalitet for dem de berører.


Miljømessig verdi

Hvordan påvirker prosjektet miljøet? Juryen ser etter løsninger som er ansvarlig produsert, viser smart ressursbruk og ikke skader miljøet.


Økonomisk verdi

Er prosjektet lønnsomt? Juryen ser etter prosjekter som bidrar til økonomisk verdiskaping gjennom f.eks. nye forretningsmodeller, nye markeder, innsparing, økt eksport osv.


Hvorfor deler DOGA ut DOGA-merket for design og arkitektur?

DOGA er pådriver for bærekraftig verdiskaping gjennom design og arkitektur. Vi fasiliterer samarbeid mellom utøvere og virksomheter, og arbeider for å styrke design og arkitekturs rolle i utformingen av morgendagens Norge. 

Prosjektene som mottar DOGA-merket er de fremste eksemplene på hvordan strategisk bruk av design og arkitektur skaper viktige verdier for både samfunn, miljø og økonomi. Prosjektene tegner tydelige mønstre på suksessfaktorer og fungerer som forbildeprosjekter for norske virksomheter på tvers av bransjer og sektorer. Gjennom å spre kunnskap om hvordan og hvorfor design og arkitektur skaper verdi, er DOGA-merket et av våre viktigste verktøy som skal inspirere norske virksomheter til bærekraftig innovasjon og omstilling.

DOGA-merket – fra 1965 til i dag

DOGA-merket for design og arkitektur (opprinnelig «Merket for god design») ble delt ut for første gang i 1965, den gang av Norsk Designcentrum, en forløper til dagens DOGA. Merket ble etablert som et kvalitetsstempel som skilte god design fra mengden av produkter som var utstilt på det nyåpnede Industriens- og eksportens hus (kjent som Index-huset) på Solli plass.

Kriteriene og juryen for Merket har historisk sett vært en viktig driver for det norske designfaget. Kriteriene la i sin tid grunnlaget for den norske industridesignutdanningen.

I de tidlige årene ble Merket for god design først og fremst tildelt produkter, som møbler, husholdningsprodukter, sport og fritids-utstyr, industrielle løsninger, tekstil og konfeksjon, i tillegg til kunstindustri. Utover 80- og 90-tallet ble Merket for god design i økende grad tildelt prosjekter innen merkevareidentitet og visuell kommunikasjon, og etter hvert også design av digitale løsninger og tjenester.

Som et resultat av sammenslåingen av Norsk Form og Norsk Designråd i 2014 ble det besluttet at Merket for god design skulle videreføres under nytt navn, DOGA-merket for design og arkitektur, og med et utvidet fokus som også inkluderer arkitekturfagene. I dag er dette fokuset ivaretatt: DOGA-merket for design og arkitektur tildeles prosjekter som i spesielt stor grad demonstrerer hvordan god design og arkitektur skaper verdi – for samfunnet, miljøet og økonomi.

Vil du vite mer? I doktorgradsavhandlingen «God norsk design: Konstitueringen av industridesign som profesjon i Norge» (2004), tar industridesigner Trygve Ask for seg opprettelsen av Merket for god design og utmerkelsens, spesielt juryens, betydning for etableringen av industridesignfaget i Norge. 


Hvem utgjør juryen?

Juryen for DOGA-merket består av:

  • Toneangivende fagutøvere som representerer et bredt spekter av design- og arkitekturfaglige disipliner, med samlet bred erfaring fra offentlige og private virksomheter
  • Representanter fra næringsliv og offentlig sektor
  • Ressurspersoner med spesialkompetanse på samfunnsmessig, miljømessig og økonomisk bærekraft

Jurymedlemmene blir valgt på bakgrunn av innspill fra fagorganisasjonene for design og arkitektur, og andre relevante aktører. Jurymedlemmene rekrutteres fra hele landet og skal representere bredden av design- og arkitekturfeltet.

Et jurymedlem kan være med i juryen i opptil tre år, pluss to år som juryleder.

Inhabilitet

Juryen skal være så nøytral som mulig og gi en objektiv vurdering fundert i prisens kriterier.

Jurymedlemmer regnes som inhabile dersom de har:

  • deltatt i prosjektet,
  • jobbet med konkurrerende prosjekter,
  • på noen måte deltatt i prosjektet,
  • vært på oppdragsgiversiden,
  • vært på leverandørsiden og/eller
  • har nære relasjoner til eller i virksomheten. 

Inhabile jurymedlemmer erstattes av en vara.

Taushetsplikt

Alle søknader behandles konfidensielt, og alle som har innsyn i søknadene og juryeringsprosessen har taushetsplikt. Mottakerne av DOGA-merket for design og arkitektur blir offentliggjort under prisutdelingen i januar. Det er kun Design og arkitektur Norge som har anledning til å offentliggjøre resultatet av juryeringen.

Hvert jurymedlem undertegner en taushetserklæring før de får tilgang til søknadene.

Søknadsgebyr og kostnader

Det koster 1500 kroner eks. mva pr. prosjekt å søke DOGA-merket for design og arkitektur. Man kan søke med så mange prosjekter man ønsker.

Det er gratis å søke DOGA-merket nykommer.

Det påløper ellers ingen kostnader for mottakere av DOGA-merket. Vinnerne mottar to statuetter, og kan velge å bestille flere for 2500 kroner pr. stk.

Gå til søknadsskjema

Søknadsfrist 16. september.

Er du student eller nyetablert? 
Da kan du søke DOGA-merket nykommer.

Spørsmål rundt temaet? Ta gjerne kontakt med: