Alt du trenger å vite om DOGA-merket for design og arkitektur

DOGA-merket for design og arkitektur er en nasjonal anerkjennelse til norske virksomheter og utøvere som utmerker seg gjennom fremragende bruk av design og/eller arkitektur.

DOGA-merket hedrer samarbeid, tverrfaglighet, gode prosesser og fremragende håndverk. Vinnerprosjektene viser vellykket bruk av design og arkitektur for nytenkende løsninger som har positive ringvirkninger for samfunnet, planeten og økonomien.

Prosjekter innenfor alle sektorer og disipliner kan bli tildelt DOGA-merket. Wesselkvartalet i Asker sentrum, en innovativ samarbeidsmodell som tilbyr pasienter trygg antibiotikabehandling i eget hjem, regnskapsprogrammet Fiken og det oppsirkulert kubbegulv fra VILL OPP er alle eksempler på tidligere mottakere. Du kan lese mer om tidligere tidelinger her.

Som mottaker av DOGA-merket får du:

• Presentere ditt prosjekt foran ledere i design- og arkitekturbransjen og samfunns- og næringslivet for øvrig, på DOGA-merkets årlige prisutdeling. Dette gir verdifull eksponering i relevante miljøer.
• Presseomtale: Du får pressemeldinger og kommunikasjonspakker skreddersydd for ditt prosjekt som sendes ut til regional og lokal presse, samt fagpresse. Omtalen av DOGA-merket genererer bred medieomtale; i 2019 tilsvarte dekningen en annonseverdi på over 4 millioner kroner.
• Omtale i DOGAs kanaler: Som mottaker av DOGA-merket får du synlighet for prosjektet ditt på doga.no, i nyhetsbrevet vårt og i våre sosiale medier.
• Mulighet til å bli nominert til Hedersmerket: Som vinner av DOGA-merket kan juryen nominere prosjektet ditt til Norges mest prestisjetunge pris for design og arkitektur, DOGA Hedersmerket.
• Bruke DOGA-merket i din markedsføring: Hvis du vinner får du benytte DOGA-merket for å promotere prosjektet og bedriften din.
• En statuett til skrytehyllen: I tillegg til heder og ære, får alle mottakere en statuett som et synlig bevis på utmerkelsen.
• Tilbakemelding fra juryen: Enten du vinner eller ikke – alle søkere kan be om en tilbakemelding fra juryen som kan inspirere videre utvikling av prosjektet ditt.

Andre grunner til å søke:

• Inspirer de som kommer etter deg: Som vinner av DOGA-merket blir du en ledestjerne for bransjen og norsk nærings- og samfunnsliv. Vinnerprosjektene blir også innlemmet i DOGAs samling av gode eksempler som vi bruker for å fremme norsk design og arkitektur både nasjonalt og internasjonalt.  
• Tiltrekk deg de beste: Synligheten som følger med å motta DOGA-merket bygger positivt omdømme og er med på å tiltrekke de beste talentene til ditt team. 
• Bli del av norsk design- og arkitekturhistorie: DOGA-merket (tidligere Merket for god design) har vært utdelt siden 1965. Som mottaker av DOGA-merket får du og ditt prosjekt en plass i norsk design- og arkitekturhistorie. 
• Bygg stolthet og fellesskap: DOGA-merket er en utmerkelse til alle som har vært involvert i vinnerprosjektet. Det er en kilde til selvtillit, stolthet og felleskap, både internt og overfor kunder og samarbeidspartnere. 

Hva slags prosjekter kan få DOGA-merket?

• DOGA-merket gis til prosjekter som viser høy design- og/eller arkitekturfaglig kvalitet og har/vil ha positive ringvirkninger for samfunn, miljø og økonomi.
• Juryen ser både etter prosjekter med umiddelbar effekt, og med potensielle langsiktige effekter.
• Prosjekter innenfor alle design- og arkitekturdisipliner, fra tekstildesign, interiørarkitektur og grafisk design til systemorientert design og byplanlegging, kan få DOGA-merket.
• Prosjekter innenfor alle bransjer og sektorer kan få DOGA-merket.

Hvem kan søke?

• Alle kan sende inn søknad til DOGA-merket for design og arkitektur.
• Minst én av de samarbeidende partene i prosjektet må ha norsk organisasjonsnummer. Norske virksomheter som har samarbeidet med en utenlandsk samarbeidspartner kan med andre ord søke.
• Studenter og nyetablerte designere og arkitekter kan søke DOGA-merket nykommer.

Kriteriene

DOGA-merket vurderes med utgangspunkt i tre fagkriterier: form, funksjon/kontekst og nyskaping; og tre verdikriterier: samfunnsmessig verdi, miljømessig verdi og økonomisk verdi. 

Form

Styrker utformingen løsningen? Juryen ser etter godt design- og arkitekturfaglig håndverk der formmessige og estetiske kvaliteter styrker løsningen. Juryen vurderer hvordan prosjektet tar i bruk visuelle og sanselige virkemidler, materialbruk, detaljering og finish med mer.

Funksjon

Svarer løsningen til behovet? Juryen ser etter løsninger som er funksjonelle, begrunnet i dyp innsikt i problemstillingen, setter brukerbehov i sentrum og er passende for den aktuelle konteksten.

Nyskaping

Tilfører prosjektet noe nytt? Juryen ser etter nye tilnærminger og særpreg som gjør at prosjektet skiller seg ut fra dagens løsninger og rådende praksis, og som kan fungere som forbilder for andre.

Samfunnsmessig verdi

Har prosjektet positive ringvirkninger for samfunnet? Juryen ser etter prosjekter som skaper/kan skape positive ringvirkninger for samfunnet og enkeltindividet, for eksempel ved å være inkluderende og bidra til økt livskvalitet for dem som blir berørt.

Miljømessig verdi

Hvordan påvirker prosjektet miljøet? Juryen ser etter løsninger som skaper/kan skape positive ringvirkninger for miljøet, for eksempel gjennom smart ressursbruk, måtehold, reduserte klimagassutslipp, vern og gjenopprettelse av naturen, eller lignende.

Økonomisk verdi

Er prosjektet lønnsomt? Juryen ser etter prosjekter som skaper/kan skape positive ringvirkninger for økonomien til en virksomhet eller samfunnet som helhet, for eksempel gjennom økt omsetning, besparelser, ved å nå nye markeder, utvikle nye forretningsmodeller, eller lignende.

Merk om søknader til DOGA-merket nykommer:

Prosjekter som vurderes i kategorien DOGA-merket nykommer trenger ikke å være realisert. I denne kategorien vurderer juryen prosjektets potensielle ringvirkninger, dersom det var realisert, og i hvor stor grad prosjektet kan utfordre og inspirere etablerte miljøer i positiv retning.

Hvorfor deler DOGA ut DOGA-merket for design og arkitektur?

DOGA er pådriver for bærekraftig verdiskaping gjennom design og arkitektur. Vi fasiliterer samarbeid mellom utøvere og virksomheter, og arbeider for å styrke design og arkitekturs rolle i utformingen av morgendagens Norge. 

Prosjektene som mottar DOGA-merket er de fremste eksemplene på hvordan strategisk bruk av design og arkitektur skaper viktige verdier for både samfunn, miljø og økonomi. Prosjektene tegner tydelige mønstre på suksessfaktorer og fungerer som forbildeprosjekter for norske virksomheter på tvers av bransjer og sektorer. Gjennom å spre kunnskap om hvordan og hvorfor design og arkitektur skaper verdi, er DOGA-merket et av våre viktigste verktøy som skal inspirere norske virksomheter til bærekraftig innovasjon og omstilling.

DOGA-merket – fra 1965 til i dag

DOGA-merket for design og arkitektur (opprinnelig «Merket for god design») ble delt ut for første gang i 1965, den gang av Norsk Designcentrum, en forløper til dagens DOGA. Merket ble etablert som et kvalitetsstempel som skilte god design fra mengden av produkter som var utstilt på det nyåpnede Industriens- og eksportens hus (kjent som Index-huset) på Solli plass.

Kriteriene og juryen for Merket har historisk sett vært en viktig driver for det norske designfaget. Kriteriene la i sin tid grunnlaget for den norske industridesignutdanningen.

I de tidlige årene ble Merket for god design først og fremst tildelt produkter, som møbler, husholdningsprodukter, sport og fritids-utstyr, industrielle løsninger, tekstil og konfeksjon, i tillegg til kunstindustri. Utover 80- og 90-tallet ble Merket for god design i økende grad tildelt prosjekter innen merkevareidentitet og visuell kommunikasjon, og etter hvert også design av digitale løsninger og tjenester.

Som et resultat av sammenslåingen av Norsk Form og Norsk Designråd i 2014 ble det besluttet at Merket for god design skulle videreføres under nytt navn, DOGA-merket for design og arkitektur, og med et utvidet fokus som også inkluderer arkitekturfagene. I dag er dette fokuset ivaretatt: DOGA-merket for design og arkitektur tildeles prosjekter som i spesielt stor grad demonstrerer hvordan god design og arkitektur skaper verdi – for samfunnet, miljøet og økonomi.

Vil du vite mer? I doktorgradsavhandlingen «God norsk design: Konstitueringen av industridesign som profesjon i Norge» (2004), tar industridesigner Trygve Ask for seg opprettelsen av Merket for god design og utmerkelsens, spesielt juryens, betydning for etableringen av industridesignfaget i Norge. 

Hvem sitter i juryen?

Juryen for DOGA-merket består av

• 14 toneangivende fagutøvere som representerer et bredt spekter av design- og arkitekturfaglige disipliner, med samlet bred erfaring fra offentlige og private virksomheter
• to representanter fra hhv privat næringsliv og offentlig sektor
• tre ressurspersoner med spesialkompetanse på samfunnsmessig, miljømessig og økonomisk bærekraft
• én ressursperson med spisskompertanse på designledelse

Her finner du en oversikt over juryens medlemmer >>

Jurymedlemmene blir valgt på bakgrunn av innspill fra fagorganisasjonene for design og arkitektur, og andre relevante aktører. Jurymedlemmene rekrutteres fra hele landet og skal representere bredden av design- og arkitekturfeltet.

Et jurymedlem kan være med i juryen i tre år, pluss to år som juryleder.

Inhabilitet

Juryen skal være så nøytral som mulig og gi en objektiv vurdering fundert i prisens kriterier.

Jurymedlemmer regnes som inhabile dersom de har:

• deltatt i prosjektet,
• jobbet med konkurrerende prosjekter,
• på noen måte deltatt i prosjektet,
• vært på oppdragsgiversiden,
• vært på leverandørsiden og/eller
• har nære relasjoner til eller i virksomheten. 
  
  

Inhabile jurymedlemmer erstattes av en vara.

Taushetsplikt

Alle søknader behandles konfidensielt, og alle som har innsyn i søknadene og juryeringsprosessen har taushetsplikt. Mottakerne av DOGA-merket for design og arkitektur blir offentliggjort under  prisutdelingen i februar/ mars. Det er kun Design og arkitektur Norge som har anledning til å offentliggjøre resultatet av juryeringen.

Hvert jurymedlem undertegner en taushetserklæring før de får tilgang til søknadene.

Søknadsgebyr og kostnader

Det koster 2500 kroner eks. mva pr. prosjekt å søke DOGA-merket for design og arkitektur. Man kan søke med så mange prosjekter man ønsker.

Det er gratis å søke DOGA-merket nykommer.

Det påløper ellers ingen kostnader for mottakere av DOGA-merket. Vinnerne mottar to statuetter, og kan velge å bestille flere for 2500 kroner pr. stk.