Stovnertårnet – nærmere naturen

Utfordring  

Stovnertårnet er en del av områdeløftet for Stovner bydel, som ligger nordøst i Oslo og har opplevd en del utfordringer i takt med befolkningsutviklingen. Målet var å gi området en attraksjon som tiltrekker seg både lokale beboere og besøkende fra andre steder og oppmuntrer til utendørs aktivitet og rekreasjon. Tårnet har en av Oslos fineste beliggenheter med fantastisk utsikt over hovedstaden og landskapet rundt. Hovedtanken bak tårnet var å skape noe som gir alle muligheten til å oppleve utsikten over hele byen, nærhet til naturen og den lokalhistoriske konteksten.
 
Det var Bymiljøetaten i Oslo som kom opp med ideen om å bygge et inkluderende og universelt utformet tårn. Arkitektene fikk frie tøyler til å tolke konseptet, men med ett viktig krav, nemlig at resultatet måtte bli noe alle kan nyte godt av.

Metode og brukere

Tårnets muligheter ble undersøkt gjennom involvering av ungdomsgrupper, pensjonistforeninger og andre interessegrupper gjennom bydelskontoret. Denne prosessen innebar blant annet et åpent folkemøte der forslagene ble presentert i 3D. Det ble også satt opp en stand ved Stovner senter der alle kunne komme med ideer. Det at folk i nærområdet ble oppmuntret til å engasjere seg, gjorde at prosjektet fikk god støtte i lokalsamfunnet.
 
Oppdraget og kunnskapen som ble innhentet ga landskapsarkitektene muligheten til å gjennomføre en kreativ prosess med store visjoner, riktignok på et stramt budsjett. Målet var at stedet i seg selv med spor av fordums tider skulle sette premissene for gangveien, som skulle gå i sirkler opp til tårnet og åpne luftrommet for alle.

Innsikt

Hovedfokuset for prosjektet var inkluderende landskapsarkitektur og at alle skal kunne komme seg opp i tårnet, uansett funksjonsevne, kondisjon eller hvor de kommer fra. Prosjektet er dessuten et eksempel på et vellykket samarbeid mellom flere kommunale enheter i Oslo, landskapsarkitekter og løsningsorienterte entreprenører, som alle jobbet mot samme mål.

Resultat

Stovnertårnet er utformet som en sirkelformet gangvei som stiger gradvis opp til 15 meters høyde over bakken og med et utkikkspunkt 215 meter over havet. Designet er inspirert av fugler som letter. På vei oppover er det anlagt mellomplatåer som fungerer som rasteplasser der besøkende kan hvile og nyte utsikten. Platåene har spesialtilpasset innredning som man kan lene seg på, sitte på eller ligge på, og en leken design som minner om fuglereder.

Gangveien er bred nok til at to personer kan gå ved siden av hverandre eller til at to barnevogner eller rullestoler kan passere hverandre, slik at alle kan ta seg trygt og sosialt oppover og nedover. Rekkverket er 1,3 meter høyt og luter litt innover, noe som gir både reell sikring og en følelse av trygghet. Belysningen i tårnet understreker sirkelbevegelsen og bidrar til at nabolaget føles trygt og tilgjengelig i både dagslys og mørke.

Som del av opplevelsen ble det igangsatt et kommunikasjonsprosjekt i samarbeid med kulturetaten i kommunen med laminerte treskilt som ble plassert så diskré som mulig i terrenget. Hensikten var å formidle kunnskap om områdets lokalhistorie og hvordan Oslo har utviklet seg fra siste istid og frem til i dag.

Materialer og design ble nøye utvalgt, og det var også viktig å tenke på arealet under tårnet for å unngå en «underside» eller «ikke-side». Selve tårnet er konstruert med unike moduler og er skalerbart.

Tårnet har blitt en mye brukt sosial arena der folk driver med alt fra motbakkeløping til dating, refleksjon og meditasjon, trening, opplæring og feiring, uavhengig av alder eller funksjonsnivå. Det brukes også av mange som ellers ikke er så ivrige på å komme seg ut i naturen. Tårnet er populært også blant folk som ikke bor i bydelen, og det har gjort at innbyggerne er stolte av å bo på Stovner og har gitt bydelen en sterkere identitet.