Hurtigbåter i Rogaland
Da det ble lyst ut en anbudskonkurranse for hurtigbåter i Ryfylke i 2009, var mange i Rogaland spente på resultatet. Et av de viktigste kriteriene var at hurtigbåtene skulle være universelt utformet. Imidlertid fantes det ikke nasjonale eller internasjonale anbefalinger for fartøy med kapasitet for under 400 passasjerer, så spesifikasjonene måtte utvikles som en del av oppdraget. Dette var et detaljert og omfattende prosjekt som skulle legge grunnlaget for designet av den mye brukte katamaranen vi ser i dag.
Hurtigbåtene i Rogaland har satt standarden for universelt utformet passasjertransport til sjøs i både Norge og andre land, og elementer fra de første båtene ble senere standardutrustning.
Prosjekteier: Tide Sjø (nå Norled)
Oppdragsgiver: Rogaland Kollektivtrafikk FKF, Kolumbus
Design og bygging: Brødrene Aa
Elitebrukere:
Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund.
Metoder:
Inttervjuer, brukerinvolvering
Priser:
Vinner av Innovasjonsprisen for universell design 2011, kategorien for transport.
50%
redusert tidsbruk i havn med justerbar gangvei
UTFORDRING
Da det ikke fantes egen lovgivning for universell utforming for denne typen passasjertransport, besluttet Tide Sjø, oppdragsgiver Rogaland Kollektivtrafikk FKF (Kolumbus) og skipsverftet Brødrene Aa i Hyen å designe den beste transporten for ALLE. Med dette satte de standarden for fremtidige passasjertransport. Hvordan gikk de frem?
TILNÆRMING
Tide Sjø gikk tidlig inn for å samarbeide godt med skipsbyggerne Brødrene Aa i Hyen og Rogaland Kollektivtrafikk FKF (Kolumbus). Allerede ved avtaleinngåelsen så de hvor viktig det var å samarbeide tett med skipsverftet. De holdt møter med både verftet og representanter for oppdragsgiver, for å diskutere universell utforming og sikre at alle var på bølgelengde.
Det å lytte til og lære av et mangfold av aktører var et viktig mantra helt fra starten av. Kolumbus utarbeidet spesifikasjoner for design og sørget for at organisasjoner som Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund, som representerte ulike brukergrupper, ble konsultert. De eksisterende reguleringene var for generelle, så man måtte ofte inngå kompromisser. Hvert eneste kompromiss ble vurdert for seg, og hver enkelt løsning som kom ut av det, hadde alltid som formål å gjøre ting bedre enn før.
Hele prosessen blir mye enklere når alle har samme fokus på det som må gjøres og samme mål. Selv om universell utforming kan være utfordrende, koster det ikke mer. Det handler bare om å få til riktig design på første forsøk. De mest vellykkede universelle elementene er dem ingen ser. Det er de løsningene som virkelig er for alle.
RESULTAT
Hurtigbåtene har vært en stor suksess. Passasjerene synes at fasilitetene om bord er enkle å bruke, og svært få får vanskeligheter. På- og avstigning skjer raskt og effektivt, slik at alle sparer tid.
Gangbroene er utformet på nytt slik at nesten alle kan komme seg på og av båten uten hjelp. De kan dessuten justeres hydraulisk, slik at mannskapet kan endre lengden, høyden og vinkelen. I tillegg har de antiskli-belegg og ingen trapper, samt rekkverk i to høyder langs hele lengden for å gjøre dem enda mer brukervennlige. Gangbroene sikrer enkel på- og avstigning for rullestolbrukere og foreldre med barnevogn, samt for servicetraller. Det at så å si alle passasjerer kan komme seg på og av båten uten hjelp, gjør at mannskapet får bedre tid til andre oppgaver slik at transporten blir mer effektiv.
Inne i båtene er farger, mønstre og gulvdesign valgt ut for å gjøre det lettere for svaksynte passasjerer å finne frem. Belysningen er strategisk plassert for å skape en naturlig atmosfære og for å gi godt arbeidslys. Skilt og kart er berøringsvennlige og presentert i 3D for personer som bruker berøring til å finne frem.
Båtene har teleslynger, slik at all informasjon som gis over høyttalerne, kan høres også av personer med nedsatt hørsel. All sikkerhetsinformasjon vises i tillegg på skjermer rundt om på båtene, og på skjermene i passasjersalongen vises båtens posisjon i sanntid. Før båten legger til kai, vises navnet på havnen på skjermene, slik at særlig passasjerer som ikke snakker norsk, får det med seg. Båtene er også utstyrt med utvendige elektroniske skilt. Sist, men ikke minst er alle byggematerialer og tekstiler valgt med tanke på personer med allergi eller overfølsomhet.
Hurtigbåtene i Rogaland har satt standarden for universelt utformet passasjertransport til sjøs i både Norge og andre land, og elementer fra de første båtene ble senere standardisert. De viktigste fasilitetene er utformet for at flest mulig passasjerer kan reise uten hjelp. Alt befinner seg på samme dekk, uten trapper eller terskler. Gangbroer som kan justeres hydraulisk gjør det lett for alle brukere å komme seg om bord i og av båten, i tillegg til å gi økt sikkerhet og spare tid. Berøringsvennlige skilt gjør at personer med nedsatt syn klarer å ta seg frem om bord. Teleslynger gjør at også personer med høreapparat får med seg informasjon som gis over høyttalerne. Båtens posisjon, avgangstid og neste havn vises på skjermer. På båtene er det brukt allergivennlige byggematerialer og tekstiler, samt gjenskinnsfri maling og håndtak langs vegger og seter. Det er god plass til rullestoler og barnevogner, som også kan sikres til gulvet. Kioskene har disker i ulike høyder, og toalettrommene er ekstra store. Med disse designdetaljene holder kollektivselskapet i Rogaland seg virkelig til mottoet sitt, som er:
«transport for alle».
Alle disse kriteriene ble en standard for fartøy fra Brødrene Aa. De har brukt erfaringene fra dette pionerprosjektet til å gjøre universell utforming til et klart mål for alle nye design. For fartøyet «Vision of the Fjords» har de, sammen med oppdragsgiver The Fjords, vunnet flere priser for universell utforming, både i Norge og i utlandet.
Det vanligste argumentet mot universell utforming er at det er dyrt, men det stemmer ikke. Det er snarere slik at hvis man ikke tar slike hensyn i de tidligste utviklingsfasen, blir man sannsynligvis nødt til å gjøre kostbare endringer senere, og da kan det balle på seg med kostnader. Disse kostnadene kan unngås hvis man tenker på universell utforming helt fra starten av. Samtidig vil en inkluderende løsning nesten alltid gi et konkurransefortrinn, utvide kundegrunnlaget og gjøre kundene mer tilfredse, og dermed øke markedsandelen og styrke bunnlinjen. Morgendagens kunder krever universell utforming. Det betyr at både offentlige og private virksomheter i stadig større grad vil etterspørre slike tjenester.
