Slik oppnår vi levende og attraktive byer og steder

På slutten av 1890-årene var området rundt Nygaardsplassen i Fredrikstad fylt av tradisjonelle byhus med bakgårdsbebyggelse, med parseller som strakte seg ned til elvebredden. Mellom bakgårdene fantes det smug og passasjer, og området sydet av liv.

På 1970-tallet ble mye av den gamle bebyggelsen revet og nye næringsbygg ble reist rundt plassen. Folk flyttet ut, og kontorer og lukkede virksomheter flyttet inn. Dermed forsvant bylivet rundt Nygaardsplassen.

Får folk til å senke tempoet

Eiendomsutvikleren Cityplan ville finne tilbake til det levende byrommet som en gang hadde vært. De engasjerte Mad arkitekter for å sette visjonen ut i livet. Sammen har de skapt et nytt byrom, inspirert av tidligere tiders yrende folkeliv og med et historisk nikk til tegltradisjonen i Fredrikstad. Området er preget av kriker og kroker, smug og åpne plasser, varme teglsteinsfasader og steinlagte gater. De smale gatene får folk til å senke tempoet, og gjør Nygaardsplassen til et sted du har lyst til å være, og komme tilbake til.

– Nygaardsplassen har hatt veldig mye å si for lokalsamfunnet i Fredrikstad. Det er et prosjekt som gjør at lokalbefolkningen har blitt enda mer stolte av byen sin, sier Trond Elverum, sivilarkitekt MNAL, Mad Arkitekter.

Juryen for DOGA-merket mener at prosjektet er en solid gjennomført byreparasjon som har vunnet både næringslivets, byplanleggernes og folkets hjerter, og trekker spesielt frem gode møteplasser og vennlig arkitektur som viktige kvaliteter.

Binder sammen fem landsbyer

Da bilen tok over for jernbanen som transportmiddel mellom fem landsbyer i Alsace i Frankrike, førte dette til at færre brukte den fine naturen i området. Det manglet også sykkelstier, noe som gjorde at sykkelturister holdt seg unna. Dette ønsket lokale myndigheter å gjøre noe med.  

Reiulf Ramstad Arkitekter ble engasjert, og i samarbeid med det franske arkitektkontoret Parenthèse Paysage & Urbanisme gikk de i gang med å skape en vandre- og sykkelrute langs den nedlagte jernbanelinjen. Resultatet er Chemin des Carrières – en elleve kilometer lang vandrerute i Alsace, som binder fem landsbyer sammen.

Vandreruten har pustet liv i området

Det tette samarbeidet mellom arkitekter, byggherre, lokale myndigheter og lokalt næringsliv har vært avgjørende for at prosjektet har blitt godt mottatt lokalt. Prosjektet har skapt samhold og stolthet i området, og gitt grobunn for turisme og nye næringer, møteplasser og turmuligheter, mer miljøvennlig transport og renere luft.

– Prosjektet er ikke et byggverk, men en serie fysiske gjenstander satt sammen med en helhetlig tankegang. Det er en rik reise både for fastboende og besøkende. Det fine er at den har brakt disse fem landsbyene sammen. Det er et behov for nytenkning i grisgrendte strøk, så unge ikke bare vil bli boende, men også komme tilbake, sier Reiulf Ramstad.

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur kaller prosjektet forbilledlig fordi det viser hvordan gamle strukturer kan få nytt liv og bidra til lokal verdiskaping. 

Nærvarme og sosialt samvær

Trondheims største studentby, Moholt, ble reist i perioden 2014–2019, og rommer 632 studentboliger, barnehage, aktivitetshus og bydelsbibliotek.

Da Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) skulle bygge nye studentboliger på Moholt, engasjerte de MDH Arkitekter. Sammen hadde de en ambisjon om å etablere en ny beste praksis for bærekraftige studentboliger.

Resultatet er en studentby der alle bygningene er passivhus i massivtre, der energien hentes fra et eget nærvarmeanlegg. Men det er også tatt vel så mye hensyn til behovet for menneskelig varme. Derfor er det mange og gode møtesteder og få og korte korridorer, noe som er med på å fremme fellesskap og sosialt samvær.

Hedret med DOGAs høyeste utmerkelse

– Som studentsamskipnad har vi som mål å tilby gode og trygge boliger for studenter, og da med spesielt fokus på førsteårsstudenter. Psykisk helse er krevende for mange, og ensomhet et økende problem blant studentene, forteller Arvid Eriksen Skjervik, leder for prosjekt og utvikling i Sit.

Moholt 50I50 ble tildelt DOGA Hedersmerket – en utmerkelse som gis til prosjekter som demonstrerer spesielt fremragende design- og arkitekturfaglig kvalitet, og som i særlig stor grad bidrar til økt samfunnsmessig, miljømessig og økonomisk verdi.

Et sted mellom hjemme og jobb

I 2013 fikk Lundhagem og Atelier Oslo i oppgave å tegne et nytt hovedbibliotek for Oslo i Bjørvika. Scenario Interiørarkitekter fikk oppdraget med innredningen. Sommeren 2020 åpnet endelig dørene til byens nye storstue for litteratur.

– Måten interiørarkitektene og arkitektene har løst oppdraget nytt hovedbibliotek på, har vært fantastisk. Det er gode materialer, det er stor variasjon, det er lett å føle seg hjemme, sier Merete Lie, avdelingsdirektør i Deichman Bjørvika.

Og at folk føler seg hjemme, viser besøkstallene med all tydelighet. Biblioteket har på kort tid blitt veldig populært, og både Oslos innbyggere og turister har strømmet til bygget og tatt det flittig i bruk.

– Vi har brukt begrepet det tredje sted – et sted som ligger midt mellom hjemme og jobb – og som har det hjemmehyggelige i seg uten å være hjemme, utdyper Lie.

Et samlingspunkt for fremtiden

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur sier Deichman Bjørvika har blitt det ikoniske og moderne biblioteket alle håpet på.  

«Det er godt gjort å få et så stort og komplekst bygg til å fremstå inkluderende og nesten intimt, og det er all grunn til å tro at det nye hovedbiblioteket vil være et samlingspunkt for kunnskap og inspirasjon langt inn i fremtiden,» sa juryen.