Hovedmeny og hjelpeverktøy

Design og arkitektur Norge

Nyheter
Gruppebilde DOGA-juryen 2022

Foran f.v.: Juryleder Behnam Farazollahi, Sonja Djønne, Daniel Ewald, Pål Smitt-Amundsen, Katrine Lone Thompson, Maisam Mahdi. Andre rekke f.v.: Atle Tveit, Anita Veiseth, Atdhe Illyrian Belegu, Siri Selnes, Lene Utbjoe, Sondre Frost Urstad. Bakerst f.v.: Helle Moen, Hedda Foss Lilleng, Mads Bruun Høy, Inge Hareide. Ikke tilstede: Synne Dragsund Litlere, Stine Aas og Phuong Nguyen.

Foto: Sverre Chr. Jarild

Nøyaktig hva som ligger i søknadsbunken får juryen først vite etter søknadsfristen 12. september.

Nøkkelord i juryarbeidet er bærekraftig verdiskaping, forklarer Behnam Farazollahi.

– Vi leter etter grønne prosjekter. Vi ser også etter prosjektets økonomiske verdiskaping, og ikke minst hvilken verdi det gir til samfunnet som helhet.

– Samtidig har vi også et sterkt fokus på det estetiske og formmessige, og hvilke kvaliteter prosjektene har ellers. Å finne balansen mellom disse kriteriene blir viktig, sier han.

Juryen er sammensatt av fageksperter fra en rekke disipliner innen design og arkitektur. Her sitter også et utvalg fra privat og offentlig sektor som skal bidra til å kvalitetssikre nettopp verdiskapningen i prosjektene.

Møt årets jury >>

Juryleder Behnam Farazollahi for DOGA-merket.

– En unik pris

Vinnerne av DOGA-merket må være hel ved, samtidig som de på ulike måter kan være banebrytende innen egen kategori, eller på tvers av fag og bransjer. Den svært så fagkompetente juryen gjør seg klare for interessante diskusjoner i høst. Juryens faglige tyngde bidrar til å gi prisen prestisje, ifølge Behnam Farazollahi.

– Det blir ingen enkel oppgave å kåre vinnere, men dette gjør også prisen helt unik.

Vinnerne av DOGA-merket 2021
Konfettien regner over fjorårets vinnere av DOGA-merket.
Foto: Sverre Chr. Jarild

Den ideelle søkeren

Tidligere vinnere av DOGA-merket spenner fra digitale tjenester via fysiske parkanlegg til visuell identitet. Det finnes ingen fasit for hvordan juryen vil vekte prosjektenes ulike egenskaper.

– Det ideelle vinnerprosjektet har en distinkt faglig spisshet og er banebrytendende innen egen kategori, samtidig som det skaper positive økonomiske ringvirkninger. Ikke minst bør det ha et helhetlig miljøfokus. Her hjelper det ikke at tjenesten ser fin ut, det er vel så viktig med miljøprofil og grønn verdiskapning.

– Når det er sagt, så premierer vi også prosjekter som har markert seg innen egen kategori og som er i tråd med bærekraftsmålene. Vi vurderer hele tiden vektingen mellom fagkvaliteter og verdiskapning. Og så spør vi oss selv; er dette en «game changer»? Hvorfor er dette nytenkende? Merket-vinnere skal ha flere lag, forteller Farazollahi.

Klima-inspirasjon

– Vi nærmer oss 2030 med stormskritt, og vi er allerede langt på etterskudd som samfunn med å nå klimamålene. Derfor er det avgjørende at vi ser mer radikal innovasjon i søknadsbunkene. Prosjekter som kan inspirerere og motivere andre i bransjen.

– Men, som alltid håper jeg også å se estetisk godt utført håndverk som pusher fagdisiplinene videre, sier juryleder Behnam Farazollahi.