Margarinfabrikken barnehage
Den gamle margarinfabrikken på Sagene i Oslo ble et spennende valg av lokaler da byrådet i Oslo skulle opprette 500 nye barnehageplasser. Prosjektet var unikt i Norge når det gjaldt størrelse og bruk av en bygning som også var vernet. Det viser at også rehabilitering av eksisterende bygg kan gi inkluderende designløsninger som er en naturlig del av den opprinnelige arkitekturen.
Oppdragsgiver: Oslo kommune, bydel Sagene
Utvikler: Omsorgsbygg Oslo
Entreprenør: WK Entrepenør
Arkitekt: NAV A.S Arkitekter
Landskapsarkitekt: STUDIO hp AS
Konsulenter: Apeland, Byantikvaren og Plan- og bygningsetaten
Elitebrukere:
Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund
Metoder:
Dialog med interesseorganisasjoner, involvering og testing av elitebrukere
Priser:
Innovasjonsprisen for inkluderende design i kategorien Arkitektur fra DOGA og Likestillings- og inkluderingsdepartementet (2011).
5,44
Tildelt skår for ute- og innemiljøer ved Margarinfabrikken. Gjennomsnittlig skår for barnehager i Oslo er 4,85 (Oslo kommune, 2013).
UTFORDRING
Hovedideen var å gjøre den gamle fabrikken tilgjengelig for alle, på alle plan. Dette skapte utfordringer når det gjaldt å bevare byggets opprinnelige særpreg. Alt i alt viser denne prosessen hvordan et rehabiliteringsprosjekt kan gjøres bedre når universell utforming integreres i designprosessen og arkitekturen.
Det var mange meninger om den nye, store barnehagen på Sagene. Prosjektet var unikt og kontroversielt. Noen mente at en gigantisk barnehage var et sosialt eksperiment, mens andre syntes det var en spennende idé. Forvandlingen fra fabrikk til barnehage skulle imidlertid vise seg å bli vellykket. Det var et svært gjennomtenkt prosjekt som resulterte i lyse og innbydende barnehagelokaler med god ventilasjon og akustikk. Prosjektet besto av den gamle fabrikken, som var tegnet av Thorvald Astrup, og én ny bygning.
En av de største utfordringene var å knekke byggekoden. Det var ikke helt enkelt å skulle forvandle en gammel fabrikk til en moderne bygning med optimal logistikk og funksjonalitet. Bygningen var et viktig signalbygg fra 1920, med mange kvaliteter som vitnet om industrialiseringen som gikk på høygir på den tiden. Samtidig var den nedslitt og bar preg av å ha vært brukt til mekanisk produksjon. Nå er maskinene borte og bygningen et funksjonelt og moderne tilbud for både små og store.
TILNÆRMING
Konstruksjonen var i så dårlig stand at alt av gammel gips måtte fjernes og byttes ut med ny. Fasaden ble også renovert og deretter malt med pustende maling. Det originale taket var av skifer og ble vurdert som uegnet, og derfor ble taket etterisolert og belagt med takplater i kobber. Første etasje lå 1,2 meter over bakkenivå, så for å sikre enkel tilgang for alle, ble det bygd ramper og gangbroer. Disse måtte også tilpasses det funksjonelle helhetsinntrykket.
Flere av de originale elementene er bevart og er flotte stilinnslag i dagens løsning, som for eksempel de høye vinduene og den rause takhøyden, som gjør at det slipper inn mye dagslys.
Arkitektene så at gode, konstruktive og positive møter, tett dialog med brukerorganisasjonene og foreninger som Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund, oppdragsgiver Omsorgsbygg, byggekonsulent Apeland og entreprenør Wegger & Kvalsvik var helt sentralt. Brukerinvolvering, herunder fysisk utprøving, var også avgjørende for å innhente innsikt som førte til optimale løsninger både utendørs og innendørs.
Videre var det viktig å samarbeide tett med landskapsarkitekten, Studio hp, som var ansvarlige for utformingen av uteområdene. Deres oppgave var krevende, men de klarte å skape et uteområde som er åpent og inkluderende selv om det er delt inn i ulike soner.
Omfattende bruk av gummi for å hindre fallskader var en løsning som ga økt trygghet. En bonus med dette materialet var at det ga muligheten til å leke med farger ute. I bestillingen sto det at barnehagen skulle ha plass til mange barn, men også være en åpen park for alle utenfor arbeidstid, noe det måtte tas hensyn til i designfasen.
Da man skulle regne ut hvor mye plass barna ville trenge, ble det anslått at om lag halvparten av dem ville være over tre år gamle, mens resten ville være yngre. De yngste barna krever mer plass.. I de to bygningene er det plass til 600 barn, men i samråd med Plan- og bygningsetaten kom man til at man skulle prøve med en kapasitet på 540 barn og 140 voksne.
For å unngå kaotiske tilstander i det store arealet og skape et håndterbart mikromiljø, ble området delt i soner som tydelig viser hvilke barn som hører til hvor. Hvert barn har mye boltreplass og tilgang til en lekeplass som fremmer stimulerende lek og læring ut fra moderne pedagogiske prinsipper.
RESULTAT
Den vernede margarinfabrikken er blitt forvandlet til en pedagogisk nyskapende barnehage. De romlige kvalitetene til den eksisterende bygningen er godt utnyttet, og den originale søylestrukturen viste seg å være fleksibel nok til å romme nye, funksjonelle løsninger, slik at man fikk inn flere nye typer aktiviteter for barna. På den ene siden er det oppført et tilbygg i stål og betong med fasade i tre som bidrar til å skjerme uteområdene mot veien.
Lekeområdene ute er organisert rundt de samme elementene som byen for øvrig – med hus, gater og plasser, i tillegg til labyrinter og grøntområder. Hver barnegruppe har sitt eget område, som fungerer som en base de kan vende tilbake til mellom utforskingen av fellesområdene.
Ramper og gangbroer utgjør en del av det funksjonelle helhetsinntrykket og sørger for enkel tilgang, og alle inne- og uteområder er utviklet med tanke på barnas varierende behov.
Når man skal designe en barnehage, har man en unik mulighet til å leke med farger. Universell utforming som et visuelt verktøy er en naturlig del av de helhetlige løsningene ved Margarinfabrikken. Barnehagen har 30 baser med 24 barn i hver, og inngangen til basene er markert med ulike farger og materialer. Folie på dører, vinduer og ellers skaper gode kontraster, og bildesymboler viser vei. Det grafiske designet følger en logisk inndeling av interiøret der farger og grafikk fungerer som visuelle koder for de forskjellige avdelingene. De grafiske elementene på søyler og vegger er også med på å veilede barn og voksne. Kontrastfarger i en harmonisk palett gir de ulike sonene en egen identitet og viser hva de brukes til, samtidig som de er til hjelp for personer med nedsatt syn. Fargekontrastene går igjen også i endevegger og belysning.
Universell utforming skal ikke være et ekstra element, men en integrert del av hele konseptet. Det er en utfordring som må løses uten at man lar den bli til et problem. Det sier seg selv at inkludering er sentralt i de fleste prosjekter nå om dagen. Ansvaret byrådet gir enkeltprosjekter, er knyttet til tolkningen og forståelsen av de reguleringene som gjelder.
Trass i at mange var skeptiske og kom med dystre spådommer om en så stor barnehage, viste en undersøkelse gjort av Oslo kommune tre år etter åpningen at de fleste brukerne var fornøyde. Brukerne, her representert ved foreldrene, ga barnehagene i Oslo en samlet skår på 5,12. Samlet skår for de fem største barnehagene i byen var 5,0, og Margarinfabrikken skiller seg positivt ut. Barnehagen fikk også en skår på 5,44 for inne- og utemiljøene, mens gjennomsnittet for Oslo lå på 4,85.
