Bybanen i Bergen
Bybanen i Bergen er Norges første kollektivtransporttilbud som har integrert inkluderende design på alle nivåer.
Oppdragsgiver: Bergensprogrammet (Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, Statens vegvesen)
Arkitekter: Arkitektgruppen Cubus
Designere: Fuggibaggi, Kontrapunkt
Hovedplanlegger: Norconsult
Bakgrunn: Da planleggingen av den nye bybanen i Bergen tok til i 2006, ble inkluderende design etablert som retningsgivende strategi for hele prosessen helt fra starten av.
Elitebrukere:
Innbyggere i Bergen
Metoder:
Samarbeid med interesseorganisasjoner
Priser:
Vinner av Innovasjonsprisen for universell utforming i kategorien Transport (2014).
14,9 mill.
passasjerer side 2018
UTFORDRING
Da planleggingen av den nye bybanen tok til i 2006, var ikke inkluderende design definert som et krav. I et prosjekt av dette omfanget er det mange reguleringer å ta hensyn til. Prosjektet møtte motstand fra mange av lokalpolitikerne i Bergen, som måtte overbevises før man kunne gå løs på jobben. I tillegg oppsto det diskusjoner rundt tilgjengelighet, hvor holdeplassene skulle ligge i forhold til andre trafikknutepunkter, overgangsmuligheten til buss og tog og trinnfrie overganger. Retningslinjene var brede, så designteamet måtte komme med mange av løsningene selv, ut fra erfaringene med ulike målgrupper.
For å få til dette, ble inkluderende design etablert som retningsgivende strategi for hele prosessen helt fra starten av.
TILNÆRMING
Tidlig i prosessen ble det inngått et samarbeid med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), som fikk se skisser og delta i idédiskusjoner med designteamet. Dette samarbeidet ga opphav til mange nye løsninger.. I tillegg var representanter fra FFO med på inspeksjoner og evalueringer i testperioden.
Det har vært viktig for oss å legge vekt på intuitiv design som er relevant for alle, og ikke bare utvikle løsninger for utvalgte målgrupper.
Første byggetrinn var en linje med 15 stopp og en reisetid på bare litt over 20 minutter. I andre byggetrinn ble antall stopp økt til 20. Dette ville ikke være mulig uten en god passasjerflyt, og god passasjerflyt ville ikke være mulig uten inkluderende design. Man sparer mye tid når det er enkelt for folk å finne frem.
Vi skapte en god og effektiv flyt ved å bruke trinnfri tilgang, trinnfrie vogner og automatiske dører, slik at banen klarer 15 stopp på 20 minutter. Det er viktig med tydelig informasjon og effektive lyd- og lyssignaler for annonsering av holdeplasser.
Det ville ikke ha blitt noen bybane i Bergen, og i hvert fall ikke en bybane med inkluderende design som fundament, uten en prosjektledelse som kunne samordne alle komponentene og de mange underprosjektene. Noe av det flotteste med bybanen er det enhetlige designet. Signaturfargen er oransje, som er lett å gjenkjenne. Sammen med bølgemønsteret er fargen en del av seks underprosjekter; varemerkede elementer, grafisk profil, uniformer, elementer på holdeplassene, landskapsarkitektur og vogner. Brukerne skal aldri være i tvil om at det er nettopp bybanen de reiser med.
RESULTAT
Bybanen i Bergen er et av de mest vellykkede byplanleggingsprosjektene i Norge etter andre verdenskrig. Den har gjort byen tilgjengelig for alle, og passasjertallene har økt mer enn forventet. Bergenserne har trykket bybanen til sitt bryst, og det gamle uttrykket «gå ‘ta’ banen!» har kommet til heder og verdighet igjen.
Noe av årsaken til at bybanen i Bergen har blitt en suksess, er at den bruker inkluderende design på en måte som er knapt merkbar, unntatt i den forstand at alle synes systemet er svært enkelt å bruke. Vognene er såpass komfortable at terskelen for å bruke banen er lav både for dem som vanligvis synes at reising er vanskelig, og for nye brukere som ellers kanskje ville ha brukt andre transportmidler.
Den viktigste oppgaven til systemet er å ta deg dit du skal. Når brukerne ikke lenger trenger å ta hensyn til rutetabellen, får de én ting mindre å tenke på, og det gjør terskelen lavere for å bruke bybanen.
Bybanen har nå fått en høy stjerne blant bergenserne, noe som har gjort den til førstevalget for mange. Dette er bra for miljøet. Banen binder byen sammen på en nyskapende måte, og vil gjøre at mange boligområder og arbeidsplasser vil bli mer tilgjengelige for flere i de neste årene.
