Carpe Diem demenslandsby – fra institusjon til hjemlig hageby

• Hovedvinner og kategorivinner Arkitektur og Landskapsarkitektur
• Oppdragsgiver: Bærum kommune
• Arkitektur: Nordic Office of Architecture
• Landskapsarkitektur: Bjørbekk & Lindheim
• Samarbeidspartner: HENT AS, Cadi interiørarkitekter

Her kan du lese mer om Innovasjonsprisen for inkluderende design og alle årets vinnere

Bli med på frokostseminaret Inkluderende arkitektur i praksis: Carpe Diem demenslandsby 10. april 2024

Utfordring: Fra institusjon til landsby 

Konseptet demenslandsby kommer fra Nederland, og har spredt seg til hele verden. Tanken er at sykehjem skal vekk fra det fremmedgjørende og institusjonelle. I stedet skal de bære de estetiske, sosiale og kulturelle verdiene vi finner i en liten landsby.  

Når Bærum kommune skulle bygge et nytt sykehjem for personer med demens var ønsket et landsby-konsept. De ville viske vekk institusjonspreget. Det skulle bli hjemlig, variert, fargerikt og frodig tilpasset hver enkelt beboer, med sine unike personligheter og funksjonsvariasjoner. Ambisjonsnivået skulle være høyt, og grunnleggende menneskelige verdier skulle gi retning til prosjektet.

I dag er det over 100 000 mennesker som lever med demens i Norge. En økning i antall eldre gjør at også flere vil få dette i årene som kommer. Gode fysiske omgivelser som hjelper eldre å leve fullverdige liv og få til det de kan klare gir mange gevinster.  

Ved å tenke nytt, men alltid ha de menneskelige verdiene i bunn, har Carpe Diem blitt bygget, og representerer en helt ny typologi innen norsk arkitektur. Carpe Diem er nå en levende landsby med assosiasjoner til en hageby med rislende fontener, lysthus og gatetrær. Det finnes en hønsegård, båtpusseplass, eplehage og treningsområde.  

Carpe Diem har også tilrettelagte gangveier, friske farger og hjemlig innredning. Det er sosiale arenaer, som kafeer, frisør og grendehus. Det er universell utforming på alt livet rommer. Det er en landsby og en hageby med både urbane og hjemlige kvaliteter som gjenspeiler mangfoldet blant beboerne, deres pårørende og de ansatte, og som gjenspeiler Bærum kommune.  

Tilnærming: Eksemplarisk veifinning 

Beboerne på Carpe Diem lever med ulik grad av demens. Mange har ofte utfordringer med å orientere seg og kan lett gå seg bort. Det kan skape usikkerhet og frykt og gjøre at det blir en høy terskel, eller behov for ledsagere for å gå turer og utforske. Carpe Diem har løst utfordringen med mer åpenhet, mer frihet og mer variasjon, med noen forbilledlige grep som gjør at helheten blir oversiktlig og hjemlig samtidig som det oppfordres til aktivitet.   

Bærum kommune berømmes av arkitektene for tett samarbeid på tvers, sin sterke fagkompetanse på demens og en eksperimentende tilnærming til nye løsninger for denne målgruppen. Her har tradisjonelle normer for løsninger for mennesker med demens blitt utfordret på flere områder, med stor suksess.  

Utendørs møtes man av et åpent og inviterende område. Bygningene fungerer som naturlige avgrensninger for beboerne, slik at de kan vandre fritt rundt. Og hvert nabolag har fått hver sin identitet. Det samme har inngangspartiene til hver boenhet medulik utforming, farge og beplanting med unik lukt. Ved å spille på sansene, forstår man raskere når man er hjemme igjen. 

De eksemplariske grepene for å skape oversikt – veifinningen – finner vi også i vandreruten som går rundt hele landsbyen. Vandreruten inviterer til utforskning og ulike sanseopplevelser gjennom variasjon og taktlitet i trygge omgivelser. Og skulle man bli usikker underveis, er vandreruten utformet slik at man alltid finner veien tilbake.   

Disse utmerkede grepene finner vi også innendørs. Åpenhet, særpreg og variasjon gir hver romlige sekvens unike karakteristikker. Og et typisk problem i omsorgssentre, pasienter som vandrer inn i personalrom, er løst på snedig vis. Dørene til disse rommene er malt som kunstverk og dørene ligner dermed ikke dører lenger, bare enda en vakker detalj. 

Å skape det hjemlige 

Bærum kommune er ikke Nederland. Noe av det første arkitektene måtte finne ut av, var hva som kunne bli Bærums versjon av en «landsby». «Hageby» ble idealet de skulle oppnå. Noe som var urbant og hjemlig med hagepreg og småbyskala.  

En hageby gror og vokser gjennom årene og er sterkt påvirket av individene som bor der, mens institusjoner ofte er ensformige.  

I en hageby møter man naboen sin på vei ut døra. Det er en av de store kvalitetene med å bo slik. Her var det mulig å styrke den sosiale bærekraften for beboerne. Når man går ut døren fra sin boenhet, ser man naboene. Hver boenhet har utgang mot fellesområdene med torg og kafé. Det sosiale og inkluderende fellesskapet tar deg imot. Man møtes også av raus beplantning og en variasjon av små områder som innbyr til ulike sanseopplevelser. Ved å legge opp til et så normalt liv som mulig, i stimulerende omgivelser, oppnår Carpe Diem enorme sosiale gevinster.  

Også innendørs er det hjemlig og tilpasset beboernes identitet. Møblene er varierte og ulike i hver enkelt boenhet og de skal gjenspeile hver persons tidligere liv. En del av møblene og utstyret er anskaffet i i gjenbruksbutikker eller donert av ansatte i kommunen og øvrige anskaffelser har lagt vekt på stor variasjon, slik at beboerenhetene ser ut som vanlige hjem og tilpasset ulike bakgrunner i livene til de tenkte beboerne. All møblering er koordinert og beskrevet av Cadi AS , interiørarkitekten i prosjektet. 

Resultat: Livskvalitet gjennom inkluderende design 

Carpe Diem demenslandsby fokuserer på hva beboerne får til, i stedet for å sette begrensninger gjennom unaturlige barrierer. Omgivelsene inviterer til utforskning, aktivitet og deltakelse. Med en trygghetsfølelse skapt gjennom tillit og faste rammer, får beboerne muligheten til å leve aktive og gode liv.  

Arkitektur og landskapsarkitektur spiller på lag med fokus på empati og verdighet for alle. Universell utforming har vært et verdisett i bunn helt fra starten av. Resultatet er en helhetlig arkitektur både ute og inne med et mangfold av opplevelseskvalitet, helt uten spesialløsninger.  

Carpe Diem tar på alvor at personer med demens er en mangfoldig gruppe. Her kan de en rolig promenade langs nydelig beplantet tursti, hvor beplantingen fungerer som naturlig ledellinje. Underveis er det inndelt i små soner for ulike sanseopplevelser. Her finnes en liten hage med utestue og hvitt stakittgjerde, med gjenkjennelighet til de fleste nabolag. Rett ved ligger vannspeilet med en benk for en stille stund. Underveis kan man gå på ulikt underlag for en viktig taktil opplevelse. Her er det også utendørsapparater for en liten treningsøkt. Turstien som underveis er merket som en DNT-løype går videre til en gapahuk, med bålpanne og hønsehus samt et drivhus og sansehage hvor planter kan stelles og lukes.  

Det er også lett å koble seg på det sosiale livet utendørs på torget eller i de mange andre møteplassene som kulturhuset, kafeen, puben og kunst- og håndverksrommet. Carpe Diem har et tett program av aktiviteter beboerne kan engasjere seg i hvor også flere er åpne for besøkende. Som i et vanlig boligområde finnes det et profesjonelt innredet treningsrom og en frisørsalong som innbyr til fysisk aktivitet og velvære. Carpe Diem har også sin egen dagligvarebutikk med betjent kasse. Hver dag tar ansatte med seg noen fra hver boenhet og henter inn matvarer til dagens lunsjmeny. En tur på butikken er en viktig detalj for å skape en mest mulig normal hverdag.    

Ved å speile samfunnet rundt oss og menneskene i det, har Carpe Diem blitt det de lovet: et fullverdig samfunn i miniatyr – en levende landsby. 

Ingen barrierer mellom oss og dem 

Carpe Diem har blitt et sted som tar imot og som inviterer. Et sted det er hyggelig å være og å komme på besøk. 

Institusjoner er ofte preget av stengte dører, avtalte besøkstider, oss og dem. Noe av det virkelige innovative Carpe Diem har fått til, er å bryte ned denne barrieren. Carpe Diem er et fullverdig hjem for beboerne, men det er også åpent for alle som vil komme på besøk. Det gjør det til et inviterende, lekent og allsidig sted for pårørende, beboere i nabolaget, barnehager og vennegjenger.  

Carpe Diem er en sosial arena for alle. Barselgrupper fra helsestasjonen møtes på kaffetreff. Barnehagene i nabolaget besøker uteområdene og fyller luften med lyden av fri lek. På kulturhuset arrangeres konfirmasjoner og bryllup. Dette kan benyttes gratis hvis leietaker bidrar med en kulturell opplevelse som gjenytelse. Kafeen er åpen for alle som ønsker å ta turen innom, og på puben kan venner møtes og se fotballkamp med beboere.   

På Carpe Diem er det en full aktivitetskalender for beboere som også pårørende og andre besøkende kan ha glede av. Landsbytorget er et knutepunkt og samlingsplass for mye av dette. Opplevelsesrikdommen gjør Carpe Diem helt unik i norsk skala. 

Gevinst: Uterom bør ikke underbudsjetteres 

Carpe Diem sender et tydelig signal til alle som skal bygge helsehus: Uterom bør ikke underbudsjetteres. Kravet om å lage gode kvalitetsområder hvor man selv kunne ønske å leve og bo, bør ikke bli offer for en investeringsøkonomi som ser at betongstein kan spare et par millioner. Kortsiktig sparer man penger; langsiktig risikerer man at folk ikke trives. 

Ute- og inneområdet er godt integrert og landskapsarkitekturen er viktig for helhetsopplevelsen i Carpe Diem og for bo- og livskvalitet for mennesker med demens.  

Grunnleggende menneskelige verdier 

Det prisverdige og uovertrufne ved Carpe Diem demenslandsby handler om empati og verdighet for alle gjennom omgivelser som møter folk på individnivå, og som ivaretar grunnleggende menneskelige behov. Det er et flott prosjekt om universell utforming for hele mennesket. Den totale løsningen for senteret er nyskapende og det har vært et godt samarbeid mellom bygg og utemiljø.  

Her er det fra start lagt vekt på en fin utsikt, et godt sted å sitte, sol og skygge, naboskap og sosialt fellesskap. Grunnleggende behov som har blitt ivaretatt gjennom en empatisk og inkluderende designprosess med løsninger basert på innsikt om det mangfoldet av mennesker som skal bo, arbeide og være på besøk her.  

Carpe Diem viser vei. Det som var et pilotprosjekt for Bærum kommune har blitt et forbildeprosjekt for alle som skal bygge helsehus i Norge. Dette kan også fint være et referanseprosjekt for aldershjem og nye private boformer for fremtiden.