Ny digital guide: Vil ha mer designdrevet offentlig sektor

– Det er på høy tid at enda flere innovasjonsprosjekter i offentlig sektor utnytter det enorme potensialet som ligger i designdrevet innovasjon. Ved å sette brukerne i sentrum får vi mer treffsikker og samfunnsnyttig nyskaping, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge (DOGA).

Guiden er en bestilling fra Næringsdepartementet, og er satt sammen av DOGA. I neste års statsbudsjett peker Regjeringen på brukerorientert tjenestedesign som en god metode for å utvikle bedre tjenester, produkter og konsepter.

Guiden inneholder all informasjon beslutningstakere i statlige og kommunale virksomheter behøver for å starte opp og gjennomføre et designdrevet innovasjonsprosjekt. Den består av alt fra artikler, illustrasjoner og huskelister, til konkrete eksempler på prosjekter der metodikken er brukt med stor suksess. Dette er første gang slik informasjon er samlet på ett sted på norsk.

Hva er designdrevet innovasjon?

Gå til Guide for designdrevet innovasjon.

Dokumentmølle med vennlig ansikt

Et eksempel på et offentlig prosjekt som har benyttet designdrevet innovasjon er Altinn. Denne tjenesten ble lansert i 2003 og fremsto etter hvert som byråkratisk, tung og uoversiktelig.

Da tjenesten skulle redesignet, ble brukervennlighet et mantra. Takket være tjenestedesign ble brukerreisen mer sømløs og intuitiv, og Altinn gav myndighetene et vennligere, mer menneskelig ansikt utad. Brønnøysundregistrene har mottatt en rekke priser for tjenesten, deriblant DOGA-merket, og har har skapt et sterkt fundamant for den videre utviklingen av Altinn.

Fire etater fant veien sammen

Når seniorer skal fornye førerkortet sitt, må ikke mindre enn fire etater på banen: Statens vegvesen, Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Direktoratet for e-helse. Resultatet er ikke alltid en oppvisning i offentlig effektivitet, og administrasjonskostnadene er høye.

Ved hjelp av et tjenestedesignprosjekt finner de fire etatene de reelle problemene som ligger i veien for godt samarbeid. De har gått igjennom hele brukerreisen sett fra perspektivet til sjåføren som skal fornye førerkortet. Innsikten fra denne prosessen gir en felles forståelse mellom etatene, noe som igjen gjør det mulig å stake ut en felles og farbar vei videre.

Fjernet ventetid ved kreftutredning

Et annet eksempel stammer fra brystkreftavdelingen til Oslo universitetssykehus (OUS). I 2013 gikk ventetiden for utredning av brystkreft fra opptil tre måneder og ned mot sju dager. Bak det oppsiktsvekkende resultatet lå ingen dyr helsereform, men derimot et innovasjonsprosjekt med tjenstedesignere som satt kreftpasientene i sentrum og fikk fagmiljøene til å trekke i samme retning.

– Vi utvikler hele tiden nye helsetjenester. Fordi vi tror vi vet hva pasienten ønsker, tar vi ikke sjelden avgjørelser på tynt grunnlag.Det hjelper ikke å invitere én pasient sammen med 10 fagfolk. Tjenestedesign er en utmerket måte å sikre at pasientens stemme faktisk blir hørt, sier Andreas Moan, som var prosjektdirektør i OUS da brystkreftprosjektet ble gjennomført i samarbeid med tjenestedesignere fra Designit.

Felles virkelighetsbilde

I dag jobber han i Helse Sør-Øst, men følger fremdeles med på hvordan det går på sin gamle arbeidsplass.

– Ofte er det slik at virkningen i endringsprosjekter avtar etter en stund, og så glir ting tilbake til slik det var før. Sånn har det ikke vært med det designdrevede innovasjonsprosjektet vi gjennomførte ved brystkreftavdelingen til OUS. Her har den positive effekten bestått, sier Moan.

Årsaken til dette ligger blant annet i forankring, mener han.

– I slike prosjekter møtes fagfolk med ganske ulike utgangspunkt. Takket være tjenestedesignerne fikk vi ett felles virkelighetsbilde, noe som skapte forankring og felles forståelse. Da pasientene viste oss hva problemet var og vi fant løsningen, fulgte entusiasmen med. Det er ingen selvfølge ved endring, og er nok en viktig grunn til at løsningen lever i beste velgående 6-7 år senere, sier Moan.