Hovedmeny og hjelpeverktøy

Design og arkitektur Norge

Nyheter

BRUKERSENTRERT

Designdrevet innovasjon, også kalt design thinking, er en brukersentrert måte å jobbe med innovasjon og utvikling på.

TREFFSIKKERT

Gjennom kontinuerlig brukertesting, justeringer og forbedringer får man mer treffsikre løsninger som reduserer risiko.

TVERRFAGLIG

Vanetenkning og utdaterte ideer utfordres ved at tverrfaglige team kobler teknologi og virksomhetsforståelse med designerens verktøykasse.

LØNNSOMT

Omfattende undersøkelser har vist at denne måten å tenke og jobbe på kan gi store gevinster.

– Det er på høy tid at enda flere offentlige og private innovasjonsprosjekter utnytter det enorme potensialet som ligger i designdrevet innovasjon. Ved å sette brukerne i sentrum får vi mer treffsikker og samfunnsnyttig nyskaping, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge (DOGA).

Guiden er en bestilling fra Næringsdepartementet, og er satt sammen av DOGA. I neste års statsbudsjett peker Regjeringen på brukerorientert tjenestedesign som en god metode for å utvikle bedre tjenester, produkter og konsepter.

Hva er designdrevet innovasjon?

Gå til Guide for designdrevet innovasjon.

Med denne guiden kan ledere komme i gang med designdrevet innovasjon. Dette kan gi mer kostnadseffektive og bærekraftige produkter og tjenester.

Torbjørn Røe Isaksen

Næringsminister

Torbjørn Røe Isaksen
BESTILLING FRA NÆRINGSDEPARTEMENTET. Den nye guiden er en bestilling fra Næringsdepartementet, og er satt sammen av DOGA. – Med denne guiden kan ledere komme i gang med designdrevet innovasjon. Dette kan gi mer kostnadseffektive og bærekraftige produkter og tjenester, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Foto: Marte Garmann

Doblet bysykkelbruken

Guiden inneholder all informasjon beslutningstakere i næringsliv og offentlig sektor behøver for å starte opp og gjennomføre et designdrevet innovasjonsprosjekt. Den består av alt fra artikler, illustrasjoner og huskelister, til konkrete eksempler på prosjekter der metodikken er brukt med stor suksess. Dette er første gang slik informasjon er samlet på ett sted på norsk.

Blant eksemplene på vellykkede norske designdrevne prosjekter finner vi Oslo Bysykkel. Da Urban Infrastructure Partner overtok driften av byens sykkeldelingstjeneste i 2016, gikk de i gang med et omfattende arbeid for å gjøre tjenesten synligere, bedre og mer nyttig for innbyggerne. I løpet av ett år ble bysykkelbruken doblet i hovedstaden.

DOGAs administrerende direktør Tor Inge Hjemdal på bysykkel.
VELLYKKEDE BYSYKLER. DOGA-direktør Tor Inge Hjemdal håper lanseringen av en digital guide for designdrevet innovasjon kan bidra til flere innovasjonssuksesser á la Oslos velkjente bysykler.
Foto: Hanne Tråsdahl

Fjernet ventetid ved kreftutredning

Et annet eksempel stammer fra brystkreftavdelingen til Oslo universitetssykehus (OUS). I 2013 gikk ventetiden for utredning av brystkreft fra opptil tre måneder og ned mot sju dager. Bak det oppsiktsvekkende resultatet lå ingen dyr helsereform, men derimot et innovasjonsprosjekt med tjenestedesignere som satte kreftpasientene i sentrum og fikk fagmiljøene til å trekke i samme retning.

– Vi utvikler hele tiden nye helsetjenester. Fordi vi tror vi vet hva pasienten ønsker, tar vi ikke sjelden avgjørelser på tynt grunnlag. Det hjelper ikke å invitere én pasient sammen med ti fagfolk. Tjenestedesign er en utmerket måte å sikre at pasientens stemme faktisk blir hørt, sier Andreas Moan, som var prosjektdirektør i OUS da brystkreftprosjektet ble gjennomført i samarbeid med tjenestedesignere fra Designit.

Tjenestedesign er en utmerket måte å sikre at pasientens stemme faktisk blir hørt.

Andreas Moan

Prosjektdirektør Helse Sør-Øst

Ullevål sykehus
I 2013 gikk ventetiden for utredning av brystkreft ned fra opptil tre måneder til to døgn som resultat av designdrevet innovasjon.
Foto: Creuna

Felles virkelighetsbilde

I dag jobber han i Helse Sør-Øst, men følger fremdeles med på hvordan det går på sin gamle arbeidsplass.

– Ofte er det slik at virkningen i endringsprosjekter avtar etter en stund, og så glir ting tilbake til slik det var før. Sånn har det ikke vært med det designdrevne innovasjonsprosjektet vi gjennomførte ved brystkreftavdelingen til OUS. Her har den positive effekten bestått, sier Moan.

Årsaken til dette ligger blant annet i forankring, mener han.

– I slike prosjekter møtes fagfolk med ganske ulike utgangspunkt. Takket være tjenestedesignerne fikk vi et felles virkelighetsbilde, noe som skapte forankring og felles forståelse. Da pasientene viste oss hva problemet var og vi fant løsningen, fulgte entusiasmen med. Det er ingen selvfølge ved endring, og er nok en viktig grunn til at løsningen lever i beste velgående seks, syv år senere, sier Moan.

Spørsmål rundt temaet? Ta gjerne kontakt med: