Ønsker å skape flere helsesuksesser

– Det er på høy tid at enda flere offentlige og private innovasjonsprosjekter i Helse-Norge utnytter det enorme potensialet som ligger i designdrevet innovasjon. Ved å sette brukerne i sentrum får vi mer treffsikker og samfunnsnyttig nyskaping, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge (DOGA).

Guiden er en bestilling fra Næringsdepartementet, og er satt sammen av DOGA. I neste års statsbudsjett peker Regjeringen på brukerorientert tjenestedesign som en god metode for å utvikle bedre tjenester, produkter og konsepter.

Guiden inneholder all informasjon beslutningstakere i helsevirksomheter behøver for å starte opp og gjennomføre et designdrevet innovasjonsprosjekt. Den består av alt fra artikler, illustrasjoner og huskelister, til konkrete eksempler på prosjekter der metodikken er brukt med stor suksess. Dette er første gang slik informasjon er samlet på ett sted på norsk.

Hva er designdrevet innovasjon?

Gå til Guide for designdrevet innovasjon.

Unik norsk håndprotese

Blant eksemplene på vellykkede norske designdrevne prosjekter i helsesektor finner vi osloselskapet Hy5, som har utviklet verdens første hydrauliske håndprotese. Myoelektriske sensorer gjør at brukeren kan benytte protesen til en rekke vanlige oppgaver, som å gripe, peke og knyte neven.

Slike proteser utvikles normalt bare for mannlige brukere, men takket være en designdrevet innovasjonsprosess ble også kvinner og barn inkludert.Tidligere i år inngikk Hy5 en stor distribusjonsavtale i USA.

Hygienisk multiverktøy for dobesøk

I 2015 knakk Tord Are Meisterplass nakken i en skiulykke og ble lam fra brystet og ned. Han var ikke klar for å leve resten av livet med assisterte dobesøk hver dag.

Meisterplass skapte DIGNUM for å løse et konkret brukerbehov hos seg selv, men ved hjelp av en designdrevet innovasjonsprosess har gründerbedriften Independence Gear utviklet et hygienisk multiverktøy som gjør at flere ryggmargsskadde kan klare seg uten assistanse i hverdagen. Nå eksporteres DIGNUM til Sverige og USA.

Får funksjonsnedsatte i aktivitet

Rigide og stigmatiserende hjelpemidler er en del av hverdagen for mange nordmenn med funksjonsnedsettelser. Spike er et aktivitetshjelpemiddel for personer som sitter i rullestol – der skillet mellom sportsutstyr og hjelpemiddel viskes ut.

Omfattende brukertesting og satsing på estetiske kvaliteter har gitt et produkt som utfordrer den tradisjonelle hjelpemiddeltankegangen. Den knelende stillingen og smale hjulavstanden gir brukeren bedre kontakt med terrenget, og Spike håndterer både fortauskanter og grusveier med like stor selvfølgelighet.

Fjernet ventetid ved kreftutredning

Et annet eksempel stammer fra brystkreftavdelingen til Oslo universitetssykehus (OUS). I 2013 gikk ventetiden for utredning av brystkreft fra opptil tre måneder og ned mot sju dager. Bak det oppsiktsvekkende resultatet lå ingen dyr helsereform, men derimot et innovasjonsprosjekt med tjenstedesignere som satt kreftpasientene i sentrum og fikk fagmiljøene til å trekke i samme retning.

– Vi utvikler hele tiden nye helsetjenester. Fordi vi tror vi vet hva pasienten ønsker, tar vi ikke sjelden avgjørelser på tynt grunnlag.Det hjelper ikke å invitere én pasient sammen med 10 fagfolk. Tjenestedesign er en utmerket måte å sikre at pasientens stemme faktisk blir hørt, sier Andreas Moan, som var prosjektdirektør i OUS da brystkreftprosjektet ble gjennomført i samarbeid med tjenestedesignere fra Designit.

Felles virkelighetsbilde

I dag jobber han i Helse Sør-Øst, men følger fremdeles med på hvordan det går på sin gamle arbeidsplass.

– Ofte er det slik at virkningen i endringsprosjekter avtar etter en stund, og så glir ting tilbake til slik det var før. Sånn har det ikke vært med det designdrevede innovasjonsprosjektet vi gjennomførte ved brystkreftavdelingen til OUS. Her har den positive effekten bestått, sier Moan.

Årsaken til dette ligger blant annet i forankring, mener han.

– I slike prosjekter møtes fagfolk med ganske ulike utgangspunkt. Takket være tjenestedesignerne fikk vi ett felles virkelighetsbilde, noe som skapte forankring og felles forståelse. Da pasientene viste oss hva problemet var og vi fant løsningen, fulgte entusiasmen med. Det er ingen selvfølge ved endring, og er nok en viktig grunn til at løsningen lever i beste velgående 6-7 år senere, sier Moan.