Ekspertene svarer: Dette er god arkitektur

God arkitektur handler ikke om form alene, men om hvordan bygg og steder løser reelle behov og skaper verdi. DOGA-merket gis til prosjekter som kombinerer arkitektonisk kvalitet med bærekraft og samfunnsnytte.  

Men hva vil det si i praksis? Vi har fått fire arkitekter til å kikke nærmere på de 35 prosjektene som har mottatt DOGA-merket innen arkitektur, landskapsarkitektur og stedsutvikling siden 2017.

Disse prosjektene har mottatt DOGA-merket innen arkitektur, landskapsarkitektur og stedsutvikling siden 2017 >>

Tre aspekter av bærekraft  

Sivilarkitekt og byplanlegger Ellen de Vibe var byplansjef i Oslo fra 1998 til 2019. Blant mottakerne av DOGA-merket trekker hun fram Deichman Bjørvika, Vega Scene, Mills mat- og merkevaresenter og prosjektet Nye Langøyene blant sine favoritter.  

– Fellesnevneren for disse prosjektene er sosial, klimamessig og teknisk bærekraft, slik jeg ser det, sier de Vibe.

Det nye Deichman-biblioteket i Bjørvika har blitt en stor suksess, illustrert gjennom det store antallet årlige besøkende, som gikk fra 350 000 på Deichman Hammersborg til 2 millioner i det nye bygget.  

– Jeg er stolt over at Oslo kommune har satset på et så viktig bygg for fellesskapet. Interiøret er nærmest katedrallignende, mens bygget utvendig tar hensyn til siktaksen fra Jernbanetorget mot Operabyggets skrånende takflate og bebyggelsen i de to nabokvartalene i vinnerkonseptet Diagonale. Bygget er en integrert del av byveven.  

Fremtidens løsninger  

Et mindre storslått, men ikke mindre viktig prosjekt, er Vega scene.

– Med plasseringen i Hausmannsgate langs Akerselva er dette film- og sceneanlegget et alternativ til kulturbyggene i Bjørvika, sier Ellen de Vibe.  

– Anlegget tiltrekker seg andre målgrupper og bidrar til en bredere sosial bærekraft i Oslo øst. Prosjektet har også en meget spennende takhage hvor man forsker på ulike roller og utvikling av vegetasjon på takflater.  

De Vibe fremhever Mills mat- og merkevaresenter, den ombygde majonesfabrikken på Grunerløkka, som et godt eksempel på transformasjon med ombruk.  

– Ombyggingen åpner opp de to nederste etasjene for innsyn fra og til gaten. Fasadens utforming med lyskunst og speil speiler parken på utsiden og kobler bygget og byrommet sammen både på dag- og nattestid. Prosjektet balanserer ivaretagelse av historiske lag og tilføring av nye arkitektoniske lag på en forbilledlig måte, sier hun. 

Byene og tettstedene våre har mange tekniske anlegg som foreldes, blir utrangerte eller belaster miljøet, og må overvåkes og rustes opp. Omforming av tekniske anlegg blir en hovedutfordring framover, forklarer de Vibe.   

– Nye Langøyene illustrerer dette, og prinsippet om merverdi, hvor prosjektet tilfører byen nye kvaliteter, godt. Reparasjonen av et miljøskadelig søppeldeponi er gjennomført slik at befolkingen får tilgang til nytt friområde, baner for ulik lek og restaurert natur. Slik landskaps- og naturrestaurering er et eksempel på fremtidens løsninger. 

Omtanke og innlevelse  

Inge Hareide var med på å starte KIMA arkitektur i 2008, og arkitektfirmaet har mottatt DOGA-merket for tre av prosjektene de har vært med på å utvikle. 

Sivilarkitekten trekker fram arbeidet med Sentralen som spesielt givende, og sammenligner måten teamet jobbet på med en skattejakt.   

– Et viktig poeng ved prosjektet var bidraget til å revitalisere Kvadraturen, som i mange år ble opplevd som en død sone mellom Karl Johan og Akershus festning – til tross for alle de flotte bygningene i området. Ved å respektere bygningsarven og løfte fram de romlige og fysiske kvalitetene i bygget, var prosjektet med på å så et frø til utvikling av den delen av byen. Det handlet om å se potensialet i det eksisterende bygget.

En annen favoritt blant mottakerne av DOGA-merket er Wesselkvartalet i Asker sentrum, et kvartal med boliger og forretningslokaler inspirert av gamle teglsteinsfasader, som mottok utmerkelsen da Hareide selv var jurymedlem. 

– Det er et veldig spennende boligprosjekt som svarer på noen store spørsmål: Hva skal barna våre ta over etter oss? Kan arkitektur bidra positivt til framtida? Da må det vi bygger tåle å stå livsløpet. Her er det mye som klaffer på én gang – god materialitet og form, omtanke på bakkeplan, silhuetten og parkanlegget. Bygningene rundt har veldig forskjellig karakter – noen er fine og noen er mindre forseggjorte. Men som arkitekt må du kunne bidra med å løfte kvaliteten også på det omkringliggende.

KIMA-partneren legger ikke skjul på at det kan være komplisert å kommunisere hva god arkitektur faktisk er. 

– Utover vårt eget fagfelt kan det være krevende å formidle. Det handler ikke nødvendigvis om stygt og pent, eller nytt og gammelt. Omtanke og innlevelse – det å bevisst forholde seg til til omgivelsene, naturen og samfunnet rundt – er viktigere. 

Fra nabolagsprosjekter til byutvikling 

DOGA-merket deles ut til prosjekter i alle størrelser og typer – fra mindre nabolagsprosjekter til komplekse byutviklingstiltak. 

– Kvalitet finnes i små tiltak, som Langbordet – en lang benk og møteplass ved Alnaelva utviklet av AHO og Oslo kommune – og i store, komplekse fortettingsprosjekter, som Wesselkvartalet i Asker, sier Hilde Sponheim, arkitekt og seniorrådgiver i DOGA. 

For Ingerid Helsing Almaas, som også er arkitekt og seniorrådgiver i DOGA, handler mye av kvaliteten i arkitektur om evnen til å tolke og møte reelle behov, gjerne i tett samspill med de som skal bruke bygget. 

– Et vellykket bygg som folk får gode assosiasjoner til – som Deichman eller Operaen – får over tid både en stedlig verdi og gir lokal tilhørighet og kulturell verdi på nasjonalt nivå. Arkitektur handler til syvende og sist om hvordan det føles å være i, rundt og med et bygg over tid, sier Almaas. 

Forbilder som peker fremover 

Et viktig poeng for både Sponheim og Almaas er betydningen av å synliggjøre gode eksempler gjennom priser som DOGA-merket. De gode prosjektene gir både inspirasjon og trygghet til dem som vil tenke nytt.  

– Når samfunnet utvikler seg fort og behovene blir mer komplekse, kreves det nyskaping, risikovilje og kreativitet. Det er krevende å være de som går foran og brøyter vei, sier Sponheim. 

– Når forbilder løftes og vises fram, inspirerer de flere. Kvalitet og ambisjon smitter. Da blir det lettere for flere å få til noe tilsvarende, sier hun. 
 
Almaas er enig. 
 
– Det er lett å si nei til nye forslag – og alltid noen som blir glade når man bygger litt raskere og billigere. Men de gode forbildene gir kraft til de som vil mer, fordi de vet at god arkitektur faktisk virker, sier hun.