BRUKERSENTRERT
Designdrevet innovasjon, også kalt design thinking, er en brukersentrert måte å jobbe med innovasjon og utvikling på.
TREFFSIKKERT
Gjennom kontinuerlig brukertesting, justeringer og forbedringer får man mer treffsikre løsninger som reduserer risiko.
TVERRFAGLIG
Vanetenkning og utdaterte ideer utfordres ved at tverrfaglige team kobler teknologi og virksomhetsforståelse med designerens verktøykasse.
LØNNSOMT
Omfattende undersøkelser har vist at denne måten å tenke og jobbe på kan gi store gevinster.
– Det er på høy tid at enda flere nyskapingsprosjekter i landbruket og oppdrettsnæringen utnytter det enorme potensialet som ligger i designdrevet innovasjon. Ved å sette brukerne i sentrum får vi mer treffsikker og samfunnsnyttig nyskaping, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge (DOGA).
På oppdrag fra Næringsdepartementet har DOGA satt sammen en guide for designdrevet innovasjon. Guiden inneholder all informasjon beslutningstakere innen norsk matproduksjon behøver for å starte opp og gjennomføre et designdrevet innovasjonsprosjekt. Den består av alt fra artikler, illustrasjoner og huskelister, til konkrete eksempler på prosjekter der metodikken er brukt med stor suksess. Dette er første gang slik informasjon er samlet på ett sted på norsk.
I neste års statsbudsjett peker Regjeringen på brukerorientert tjenestedesign som en god metode for å utvikle bedre tjenester, produkter og konsepter.
Med denne guiden kan ledere komme i gang med designdrevet innovasjon. Dette kan gi mer kostnadseffektive og bærekraftige produkter og tjenester.
Svinaktig god produksjon
Til tross for at Norsvin tilbyr de samme svinegenene til alle norske bønder, oppdaget de at produktiviteten ute på gårdene varierte enormt. Norsvin har en målsetting om at norske purker i snitt skal få 28 avvente grisunger årlig, men på enkelte gårder ligger snittet på under 20.
Derfor gikk Norsvin i gang med et designdrevet innovasjonsprosjekt som fikk navnet «Svinaktig god lønnsomhet – økt produktivitet for svineprodusentene». Her skulle man utforske nye tilnærmingsmetoder for å øke smågrisproduksjonen.
Prosjektet pekte deretter på to tydelige årsaker til varierende smågrisproduksjon. For det første har grisehusene sine fysiske begrensninger, og anledning og vilje til å investere i nye bygg varierer fra bonde til bonde. For det andre sitter mange bønder i tidsklemma. De ønsker mer tid til familieliv og andre aktiviteter.
Prosjektet munnet ut i en rekke tiltak: Å gjøre innrapporteringssystemet Igris enkelere å bruke, å opprette et kurs for alle som rådgir svinebønder samt å gjøre det enklere for bonden å finne en rådgiver med den riktige kompetansen.
Bedre kveiteslakt
I Norge blir det produsert om lag 2000 tonn oppdrettskveite hvert år. Sogn Aqua driver et miljøvennlig kveiteoppdrettsanlegg, men slet med å finne en slaktemetode som harmonerte med god dyrevelferd.
Tidligere ble kveita fraktet til et slakteanlegg. Kveita er en stor fisk som er vanskelig å håndtere, og under slakt opplevde kveita unødvendig stress, noe man merket på kvaliteten av kjøttet.
Sogn Aqua fikk støtte til å gå i gang med et designdrevet innovasjonsprosjekt for å finne en bedre slaktemetode. Man gikk grundig til verks. Oppdrettere ble intervjuet, og prosjektet hentet også innsikt fra markedet, forbrukere og forskere.
Resultatet ble at det ble konstruert en mobil og spesialtilpasset tilhenger for avliving. Fordi fisken nå skånes for unødvendig stress er kvaliteten på kjøttet nå så god at Sogn Aqua har fått innpass i et nytt marked, nemlig restaurantbransjen.
Bedre ørretemballering
Sammenlignet med laks er det jobbet lite med produktutvikling av norsk ørret. Sjøtroll Havbruk ønsket å formidle hvilket kvalitetsprodukt ørreten faktisk er, og satt ned en designdrevet innovasjonsgruppe for å jobbe med saken.
Blant annet ble det undersøkt hva slags emballering som best kunne kommunisere at ørret er et høykvalitetsprodukt. Prosjektgruppen kom fram til en emballasje som viser mest mulig av fisken, er enkel å åpne og som reduserer sjansen for søl.