Hva
En visjon for fremtidens skolelunsj
Hvem
Åse Lilly Salamonsen, Johanna Brämersson, Tina Mee Johnsen, Kristin M. Brudeseth og Kamilla Bedin
Utdanning
Master i design, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Fagdisipliner
Tjenestedesign
Systemisk design
– I Norge kan elevene sitte med en brødskive i hånda foran pc-en og spise lunsj. Det er ikke en matpause.
Dette sa en av foreldrene som deltok i en undersøkelse om matpakkens effekt på barna, skolen og samfunnet. Bak undersøkelsen stod en gruppe på fem mastergradsstudenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Kamilla Bedin, Johanna Sofie Brämersson, Kristin Marie Brudeseth, Tina Mee Johnsen og Åse Lilly Salamonsen.
Undersøkelsen var en del av oppgaven «Hvordan kan måltider i offentlige institusjoner påvirke helse, livskvalitet, bærekraft og likestilling i samfunnet?»
Visjon for 2030
Studentene satte seg som mål å utfordre dagens grunnskole, tenke helhetlig og bidra til å skape et bærekraftig samfunn. De kaller Time to Eat en visjon for 2030.
De skaffet innsikt ved å intervjue foreldre, besteforeldre, barn, lærere, kokker og matforskere. Slik forsto de at matpausen handler om mye mer enn å bli mett. For eksempel kan matpausen være usosial og preget av tidspress. Altfor ofte er maten usunn, spesielt når den kjøpes eller serveres på skolen. Samtidig avdekket intervjuene at barn spiser sunn mat hvis den er tilgjengelig.
Drivhus, kjøkken og spiserom
Time to Eat består av tre hovedelementer:
- Drivhus med gartner, kjøkken der elevene kan være med og tilberede mat, og et eget spiserom. Målet er å tilby et sunt skolemiljø og skape grunnlag for læring.
- Et tverrfaglig opplæringsprogram der elevene skal være med å dyrke og bearbeide råvarene. Et av målene er å utnytte ressursene og redusere matsvinnet.
- En interaktiv plattform som gir oversikt over fagene, skoleåret og læreplanen. Målet er å gi ringvirkninger i form av ny kunnskap i hjemmet og større forståelse i samfunnet.
Små endringer
I arbeidet med oppgaven lærte studentene mye om hvor komplekst et bærekraftig matsystem er. De påpekte at selv små endringer kan ha stor verdi.
– Vi ble overrasket over hvor mye atmosfæren rundt et måltid har å si for opplevelsen av det. Lyd, lys, kultur, tid tilgjengelig, lukt og sosial stemning påvirker i stor grad hvordan maten oppleves og hvordan en føler seg etter å ha spist, sier studentene.
Design og arkitektur gir verdi
Prosjektene som mottar DOGA-merket nykommer, er våre fremste eksempler på hvordan strategisk bruk av design og arkitektur skaper viktige verdier for både samfunn, miljø og økonomi.
Her er tre gode grunner til at dette er et godt eksempel: