Arkeologisk design i klosterruinene

Øya Selja i tidligere Sogn og Fjordane fylke ble Vest-Norges første bispesete på slutten av 1000-tallet. Havnen var et knutepunkt i internasjonal skipsfart, og klosteret, som er viet til Sankt Sunniva, samlet kristne fra fjern og nær. Selje kloster er derfor en viktig del av det norske og globale nettverket av kunnskap som ble etablert mellom 1000- og 1500-tallet.

Arkeologi for alle

Gjennom sin diplomoppgave fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, legger Miguel Hernández Quintanilla frem et visjonært prosjekt der han foreslår at arkeologiske utgravninger, utstillinger og formidling kan bli en del av prosessen med å anlegge nytt pilegrimssenter på Selja.

Quintanilla mener større bevissthet om munkenes arbeid med frø, planter og dyrkingsmetoder, kan hjelpe oss å bli et mer selvforsynt og bærekraftig samfunn. Han tror også at pilegrimsturisme kan gi større verdier til både lokalsamfunn, forskning og kunst.

Klosterhage med moderne vri

Derfor foreslår Quintanilla å utvikle et holistisk pilegrimssenter på Selja. I oppgaven forklarer han hvordan senteret kan fungere som møteplass, forskningssenter og læringsarena for landbruk, arkeologi og historie.

Forarbeidet hans er imponerende. Han har saumfart artikler, arkiver og lokale kilder etter informasjon om hvordan de gamle klostrene fungerte. Ved hjelp av designmetodikk har han laget et rikholdig arkiv over aktuelle planter og dyrkningsteknikker, og tegnet og utformet planer og modeller. Han har også gjort inngående undersøkelser på Selja.

Inspirert av munkenes rikholdige klosterhage foreslår Quintanilla å bygge et omfattende hageanlegg på øya. Hagen legges midt i et utgravningsområde, og skal romme en rekke paviljonger, blant annet kjøkken, bibliotek og kapell. Slik ønsker Quintanilla å trekke en rød tråd mellom arkeologi, historie, arkitektur og botanikk.

Reiselivsstrategi med merverdi

Tusenvis av turister kommer til øya Selja hvert år. Quintanilla mener kulturarven bør utgjøre en vesentlig del av reiselivsstrategien. Et dristig og ambisiøst hageprosjekt kan inspirere de besøkende til å ta del i forskningsrelaterte og kunstneriske prosjekter på stedet. I tillegg vil prosjektet kunne gi folk mer kjennskap til stedets historie og bygge opp om lokal stolthet.

Juryen uttaler

Hvordan kan man gjøre et middelalderkloster til en meningsfull møteplass for lokalbefolkningen og tilreisende forskere og turister?

Vi synes Sankt Sunnivas Hager er en dristig og prisverdig oppgave fordi den fører sammen klosterhistorie, arkeologi, urtedyrking, kunst, naturopplevelser og pilegrimstradisjoner.

Sankt Sunnivas Hager tildeles DOGA-merket nykommer fordi oppgaven viser hvordan kulturarv kan gis ny betydning i møte med moderne mennesker. Vi gleder oss over en fabelaktig godt gjennomført estetisk oppgave med stor detaljrikdom og nydelige fysiske modeller.

Vi omfavner denne typen tankeeksperiment, der ulike elementer flettes sammen til en inspirerende helhet – det åpner opp for nye måter å bruke landskapet på.

Vi trenger slike pusterom!

Design og arkitektur gir verdi 

Prosjektene som mottar DOGA-merket for design og arkitektur er våre fremste forbilder, og viser hvordan strategisk bruk av design og arkitektur skaper viktige verdier for både samfunn, miljø og økonomi.

Her er tre grunner til at dette prosjektet er et forbilde: