Hva
En diplomoppgave som utforsker digitale sparebankpenger som verktøy for å nå bærekraftsmålene
Hvem
Glenn Sæstad
Studiested
Master i design, Design- og arkitekturhøgskolen i Oslo
Fagdisipliner
Business design
Design research
Systemisk design
Sentralbanker over hele verden er i ferd med å utrede digitale sentralbankpenger (omtalt som DSP). Grovt forklart er dette elektroniske penger utstedt direkte av en sentralbank. Både Norges Bank og en rekke sentralbanker i andre land vurderer nå hvordan vi kan bruke slike penger i fremtiden.
Glenn Sæstad mener digitale sentralbankpenger er en enestående mulighet til å dytte samfunnet vårt i en mer bærekraftig retning. I sin diplomoppgave ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo bruker han designmetodikk for å utforske hvordan staten og kommunene kan bruke slike penger for å stimulere bedrifter og privatpersoner til å ta mer klimavennlige valg.
24 eksperter ble intervjuet
I oppgaven var han i jevn dialog med Norges Banks egen arbeidsgruppe for digitale sentralbankpenger. Sæstad intervjuet 24 eksperter innen økonomi, finansteknologi og innovasjon i offentlig sektor. I tillegg samlet han kunnskap og innsikt fra faglitteratur om økonomi og finans.
Deretter konstruerte han et fremtidsscenario basert på muligheten for at klimaendringer kan utgjøre en direkte trussel mot den finansielle stabiliteten i Norge. Da faller bærekraft nemlig innunder sentralbankens mandat, argumenterer Sæstad, samtidig som offentlig sektor vil presse på for å få mer effektive omstillingsverktøy. Dermed ligger veien åpen for en offensiv bruk av digitale sentralbankpenger.
Digitale sentralbankpenger som digitalt alternativ til fysiske penger. Digitale sentralbankpenger som offentlig alternativ til penger i privat bank. Digitale sentralbankpenger som nasjonalt alternativ til kryptovaluta.
Karbonrasjoner og lokale penger
Karbonrasjoner er et av pengeeksemplene som Sæstad utforsker i oppgaven. Mens dagens karbonkvoter kan kjøpes og selges, og dermed favoriserer de rikeste, vil karbonrasjonene påvirke alle likt. Slik spiller det ikke noen rolle at du har flust med vanlige penger på konto: Dersom du allerede har brukt opp «karbonpengene» dine, blir det ikke champagne i Chamonix denne påsken.
Et annet eksempel er å tillate lokal valuta for å stimulere folk til å bruke mer penger i sitt eget nærområde. I Sæstads tenkte eksempel oppretter Egersund kommune valutaen Okka Peng, «våre penger» på dialekt, som kan brukes for å kjøpe varer og tjenester lokalt. Å veksle vanlige kroner om til Okka Peng gir en innvekslingsbonus på et par prosent, så man får mer for pengene ved å bruke den lokale valutaen.
Men veksler du Okka Peng ut til vanlige kroner, betaler du et prosentgebyr høyere enn bonusen inn. Slik blir kortreiste løsninger fra lokalt eide bedrifter mer lønnsomme for forbrukere og bedrifter, mens det blir mindre attraktivt å kjøpe ting langveisfra.
Hva om vi hadde et parallelt valutasystem for å rettferdig rasjonere karbonutslipp?
Store konsekvenser for samfunnet
Oppgavens poeng er ikke å foreslå eksemplene som ferdige løsninger, men å vise en underutforsket retning for DSP og utfordre hvordan Norges Bank tenker på innovasjon. Å forankre DSP i bærekraftsmålene, mener Sæstad vil skape stor verdi utover Norges Bank.
For Norges Bank vil DSP som plattform for offentlig innovasjon være en måte å leve opp til samfunnets forventninger om at de også skal bidra til en bærekraftig utvikling, uten å bryte sentralbankens uavhengighet, argumenterer designeren.
I gjengjeld får den øvrige forvaltningen tilgang til en digital infrastruktur for å bruke offentlige midler på nye måter for å oppnå bærekraftsmålene. Dette vil og skape verdi for innbyggerne, som møter en mer innovativ offentlig sektor som ivaretar innbyggernes behov mer effektivt. Et bredere verktøysett for å raskere oppnå bærekraftsmålene vil også redusere internasjonale faktorer som påvirker livet i Norge, som naturkatastrofer, konflikt og flyktningestrømmer.
For å teste prosjektets relevans, har Sæstad presentert arbeidet sitt for en rekke miljøer, både konvensjonelle og mer radikale stemmer innenfor økonomifaget. Oppgaven har fått stor oppmerksomhet, og har bidratt til å vise designfagets relevans for økonomifaget.
Hva om vi hadde egne frivilligkroner som styrket samarbeid mellom frivilligheten og det offentlige?
Juryen uttaler
Ja, strategisk design kan bidra til et bedre samfunn. Vi tror i alle fall det, etter å ha lest den tankevekkende design fiction-fremstillingen DSP for SDG.
I denne masteroppgaven har studenten brukt design på måter vi aldri har sett før. Vi i juryen fikk gåsehud av dristigheten, grundigheten og ambisjonene.
Når målet er å muliggjøre politiske vedtak for å oppfylle FNs bærekraftsmål, er fallhøyden stor. Her blir alle våre forventninger innfridd – og vel så det! Studenten har et stødig grep om den visjonære helheten, samtidig som han bruker spekulativt design til å utforme konkrete forslag til samfunnsendrende tiltak.
Glenn Sæstad tildeles DOGA-merket nykommer for kompromissløs bruk av design for å bringe samfunnet i bærekraftig retning. Oppgaven DSP for SDG bobler over av innsikt og kreativitet på et komplisert område. Vi innser nå at det er mulig å tenke helt nytt om hva penger kan være. Det skyldes glitrende visuell kommunikasjon.
Vi er dypt imponert over dette unike arbeidet. Vi ønsker Glenn lykke til videre og gleder oss til debatten!
Design og arkitektur gir verdi
Prosjektene som mottar DOGA-merket for design og arkitektur er våre fremste forbilder, og viser hvordan strategisk bruk av design og arkitektur skaper viktige verdier for både samfunn, miljø og økonomi.
Her er tre grunner til at dette prosjektet er et forbilde:
Vi står overfor en rekke utfordringer som krevet at vi innretter samfunnet vårt på nye måter. Metoden og formidlingsevnen som Sæstads prosjekt demonstrerer, gjør det mulig å utfordre fastlåste tankesett og legge til rette for radikale endringer.
Oppgaven illustrerer hvordan man kan benytte framtidsscenarier og spekulativt design for å stimulere til diskusjon og nye perspektiver. Poenget med DSP for SDG er ikke å foreslå eksemplene som ferdige løsninger, men å vise en underutforsket retning og utfordre hvordan Norges Bank tenker på innovasjon.
Prosjektet tar tak i FNs klimapanel sin appell om rask sektorovergripende handling med alle mulige virkemidler for at planeten skal gå minst mulig over 1,5-gradersmålet. Det gjør det gjennom å utforske hvordan det finansielle systemet, som legger sterke føringer for alt i samfunnet, kan støtte opp om arbeidet med å oppnå bærekraftsmålene.
