Kysten er klar – mangfold og likestilling i kystfisket

• Kategorivinner: Unge talenter
  Masteroppgave design, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
• Design: Eila Regine Evensen Rishovd (Halogen) og Elizabeth Bjelke Stein (Forsvarets Høgskole)
• Fagdisipliner: Tjenestedesign med prinsipper og metoder fra strategisk design, systemisk design og feministisk design 

Her kan du lese mer om Innovasjonsprisen for inkluderende design og alle årets vinnere

Meld deg på frokostseminar om inkluderende design i praksis 6. juni 2024 med presentasjon av studentprosjektene Kysten er klar, ADADHD, EVA og Lydstyrke

Utfordring: Ekskluderende holdninger i fiskerinæringen 

Studentene Eila Regine Evensen Rishovd og Elizabeth Bjelke Stein ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) ville jobbe med bærekraft, mangfold og likestilling i sin masteroppgave i design. De ønsket spesielt å utforske temaene innenfor praktiske yrker, og landet på fiskerinæringen.  

Norge er det nest mest likestilte landet i verden (SSB, 2022), med fisk som den nest største eksporten (SSB, 2022). Likevel er den kvinnelige andelen fiskere på kun 3 prosent (Nærings- og fiskeridepartementet, 2021). De siste årene har kvinnelige fiskere fortalt om opplevelser knyttet til diskriminering og mangel på tilrettelegging for mangfold i fiskerinæringen. Samtidig rapporterer næringen om et særlig behov for ulike typer kompetanse og perspektiver for å gjøre et skifte mot mer bærekraftige prosedyrer. Denne utfordringen ønsket studentene å ta tak i.  

Studentene satte seg derfor fore å besvare to store spørsmål gjennom sin masteroppgave: hvordan øke mangfoldet på tvers av kjønn, alder og bakgrunn i fiskerinæringen og hvordan endre negative holdninger, og dermed kultur, som fører til at underrepresenterte grupper slutter.  

Gjennom bruk av tjenestedesign med en strategisk og feministisk tilnærming, gikk studentene løs på utfordringene. Resultatet av arbeidet er «Kollektivet», som fungerer som et møtested og praktisk ressurssenter for kystfiskere.  

Tilnærming: Identifiserte den sårbare gruppen 

Studentene jobbet med å skape en helhetlig forståelse av likestillingsutfordringene i fiskerinæringen. De ønsket å få frem en dypere forståelse av hva utfordringene er, hva en kan oppnå ved endring og hva det hele faktisk handler om – nemlig de underliggende holdningene. 

Gjennom innledende innsiktsarbeid, bestående av rapporter og nyhetsartikler om tematikken, samt en mengde dybdeintervjuer med fiskere, aktører i næringen og eksperter på likestilling, fikk de dannet en økt forståelse for utfordringsbildet i næringen, og dermed et fokusområde for prosjektet. 

Kystfiskerne er ofte selvstendig næringsdrivende, og det finnes ikke en ledersom sier «Her skal vi få til likestilling!». Det gjør at personer som ikke er en “stereotypisk” fisker, er ekstra utsatt for negative holdninger. 

Kystfiskerne er sårbare for ekskludering på flere måter. I jobben reiser de fra fiskevær til fiskevær – alltid på vei dit fisket er best i løpet av sesongen. Studentene fant gjennom intervjuer ut at hvert fiskevær, har sin kultur. De mer uerfarne fiskerne har ofte lite kjennskap til disse kulturene, og også til hvilke fasiliteter hvert fiskevær kan tilby.

Gjennom analyse av innsamlet data, viste det seg at fiskere med underrepresentert identitet, slik som kvinner og personer med en annen etnisk bakgrunn, samt nye uerfarne fiskere av begge kjønn, følte seg spesielt sårbare og utsatt når de kom til et nytt og ukjent fiskevær.  

Løsningen studentene skulle foreslå gjennom sin masteroppgave måtte bidra til at kystfiskerne føler seg inkludert i lokalsamfunnene knyttet til de ulike fiskeværene, og bidra med konkrete tiltak som oppleves som relevante.  

Feltarbeid og workshops 

En viktig del av designprosessen var å hente inn reell innsikt fra et mangfold av fiskere, profesjonelle aktører og andre brukere, og lytte til deres perspektiver. 

Til å begynne med så studentene det som viktig å lytte til ulike perspektiver slik at de fikk dannet en nyansert forståelse av tematikken. Da innsikten viste at det var fiskere med underrepresentert identitet som oftest opplevde diskriminering og ekskludering, tok de valget om å fokusere på, og å løfte frem, de underrepresentertes perspektiver og behov.   

Studentene forstod også at deres egne holdninger, fordommer og identiteter kunne prege innsikten de kom til å samle inn og observasjonene de gjorde. Dermed designet de et verktøy for å kontinuerlig reflektere over dette når de samlet inn data.  

For å ha en inkluderende designprosess, så de det som viktig å erfare kulturen, og de fysiske og praktiske utfordringene i fiskeryrket sammen med fokusgruppene i deres aktuelle omgivelser. Dermed valgte studentene Stein og Rishovd å reise dit mange praktiserer kystfiske, nemlig Lofoten. 

Skreisesongen i Lofoten er et eksempel på en periode hvor de fleste kystfiskere tar turen for å bo over lengre perioder, og fiske for å dekke årets kvote. For noen personer uten bakgrunn og nettverk i fiskeriene kan det å reise til, og bo i ukjente fiskevær, være arenaene hvor man møter på mange av de verste holdningene mot minoriteter som eksisterer i næringen.  

Fire lange og læringsrike uker ble tilbrakt blant fiskerne på kaia og i båten. Møtene viste at de fleste som jobbet som fiskere, hadde familie som hadde gjort det samme. Kunnskap og holdninger gikk i arv. Å finne tilhørighet var derfor spesielt krevende for fiskere som ikke hadde vokst opp med familie i næringen. 

Møtene viste også at mange nye fiskere på tvers av kjønn og etnisitet slet med å bygge sosiale nettverk de kunne lene seg på, og de hadde få steder å gå når de støtte på praktiske problemer i arbeidshverdagen. Barrierene ble tydelige: mangel på praktisk kunnskap, holdninger som gikk i arv og få muligheter til å bygge nettverk fra fiskevær til fiskevær. Masterstudentene begynte å skisse opp et verktøy som skulle angripe antakelsene om hva en typisk fisker er.

Deretter ønsket de å styrke de underrepresenterte gruppene ved å gi dem ressurser og nettverket som de trenger, som et tiltak for å øke likestillingen og mangfoldet i næringen. For å ta tak i denne problematikken ble konseptforslaget ‘Kollektivet’ utarbeidet. Konseptet er en digital plattform, i form av en app, som praktisk tilrettelegger for tilreisende fiskere og underrepresenterte grupper i næringen. Det underliggende strategiske målet er å skape kulturendring i norske fiskevær. 

Resultat: Spiller på tjenestene som allerede finnes 

Med et grundig innsiktsarbeid bak seg kunne studentene skissere hvordan «Kollektivet» kunne bidra til mer inkludering: Det skulle skje gjennom svært praktiske ressurser.

Dataene de hadde samlet, viste at tjenesten måtte gi kystfiskerne informasjon om kulturen og praktisk informasjon om hvert enkelt fiskevær. Den måtte også bidra til å koble fiskerne sammen sosialt, og å synliggjøre kompetanse, erfaring og karriereønsker opp mot de profesjonelle aktørene i bransjen.  

De forsto fort at et løsningsforslag ikke kunne svare på symptomer av strukturelle utfordringer, slik som varsling av trakassering, men at man må skape løsninger for de underliggende utfordringene.

Studentene ønsket å skape en holdningsendring i næringen på lang sikt ved å styrke de underrepresenterte kystfiskerne. Det skulle skje gjennom å gi dem en økt tilgang til ressurser. Men de gode ressursene og tjenestene skulle være tilgjengelige for alle. 

Studentenes designforslag, 'Kollektivet', er en digital plattform som hjelper kystfiskere å overkomme barrierer de møter når de ankommer ukjente fiskevær. Plattformen knytter fiskere, aktører og lokalsamfunn sammen.

Det primære målet er at fiskeren føler tilhørighet, får oversikt og støtte fra sine omgivelser og at hen blir gitt muligheten til å ta tak i, og gjøre noe med sine egne behov. Det viktigste med løsningsforslaget er ikke plattformen og funksjonene i seg selv, men utfallene bruken av plattformen vil skape.  

I norske fiskevær finnes det mye ressurser i form av beboere og tjenester, som landstrøm, postmottak, den lokale velferden/fiskarheimen og kaiplasser.

For fiskere som ankommer ukjente fiskevær kan det være vanskelig å benytte seg av disse ressursene da det krever et lokalt nettverk å lokalisere dem. Kollektivet tilgjengeliggjør fasiliteter og tjenester, noe som skaper verdi for fiskerne i form av en opplevelse av kontroll og forutsigbarhet. Samtidig vil det ha verdi for tjenesteyterne da ressursene blir bedre utnyttet.  

Synliggjøring av ressurser og sosial kontakt med næringen får fiskerne også gjennom Kollektivets lokale “Oppslagstavle” og chat-funksjon. Her kan de følge pågående saker i næringen eller lokalt i fiskeværet de befinner seg i, og komme i kontakt med fiskere, organisasjoner eller andre aktører.

I dag er det slik at de større organisasjonene sliter med å finne kandidater med riktig kompetanse til å fylle ulike lederstillinger og verv.  

Organisasjonene har også et behov for et større mangfold. Samtidig opplever minoriteter barrierer når de ønsker å delta. En viktig funksjon i 'Kollektivet' er derfor tilrettelegging for bedre dialog og synlighet mellom de profesjonelle virksomhetene og fiskerne.

I sin profil har derfor fiskerne mulighet til å synliggjøre sin kompetanse og dermed enklere oppnå reell deltagelse i ulike prosesser. Ved å synliggjøre kompetanse for andre kan også fiskere henvende seg til hverandre ved behov for hjelp. 

Ved å tilgjengeliggjøre og koble informasjon og mennesker håper studentene at flere vil trives i jobben og føle seg ivaretatt. 

«Kollektivet» er et enestående konsept som hjelper den ikke-stereotypiske fiskeren. Men den er også svært nyttig for den mer stereotypiske mannlige fiskeren på 60 år. Derfor kan alle fiskere samles under én plattform. 

Fremmer inkludering gjennom design 

Masteroppgaven ‘Kysten er klar’ reflekterer verdien av at designere går inn i ukjente kontekster for å jobbe med underliggende holdninger og de som er underrepresentert.  
 
Løsningsforslaget ‘Kollektivet’ er designet for å bryte ned barrierer. Den viser hvordan tiltak som tilrettelegger for dem som er underrepresentert kan gagne og oppleves som relevante av personer som ikke er minoriteter. Forslaget utfolder seg i praktiske løsninger som er ønsket av ‘alle’ uavhengig av identitet og bakgrunn. 

Ved å arbeide designmetodisk på denne måten har Rishovd og Stein tatt tak i en kultur som eksisterer grunnet tradisjon og fordommer. Både designtilnærmingen og løsningsforslaget har potensial til å også fungere i andre næringer med liknende utfordringer. 

Resultat: Å designe for de underrepresenterte  

Løsningen Rishovd og Stein presenterer, har blitt veldig godt mottatt, blant annet av Norges Fiskarlag. Masterstudentenes valg om å angripe problemene ved bruk av tjenestedesign, har åpnet mange øyne i næringen for denne metoden. 

Studentene har også gjort aktører i fiskerinæringen bevisste på hvilke underliggende problemer som finnes i bransjen. Og ved å designe tjenester for de underrepresenterte, har de skissert opp løsninger som gagner alle fiskere.

Studentene har lykkes med konseptet ved å spille på tjenester som allerede finnes, for så å ramme tjenestene inn i et helhetlig og universelt utformet design som er kjent og tilgjengelig for de aller fleste. Slik løfter de dermed frem flere grupper.