Hovedmeny og hjelpeverktøy

Design og arkitektur Norge

Metoder

Målgruppe

Alle

  • egner seg best fra aldersgruppen 10 og oppover

Tidsbruk

4 timer eller to halvdagsverksteder, avhengig av erfaring og gruppesammensetning 

Antall deltakere

10–30

Medvirkningsnivå

3. Dialog

Eldre og yngre personer sitter rundt et bord og studerer et bilde. En gruppeleder peker på bildet.
Framtidsverksted er en morsom metode for å få fram visjoner og ideer fra ulike aktører.
Foto: Ingvil Aarholt Hegna/DOGA

Mål med metoden

Fremtidsverkstedet tar utgangspunkt i deltakernes hverdagserfaringer. Hensikten med metoden er å la de av innbyggerne som normalt ikke er med i viktige beslutningsprosesser å komme til orde, som for eksempel barn og ungdom. Fremtidsverkstedet er et redskap til fornyelse og forandring av demokratiet - en «nedenfra»-prosess. 

Gjennomføring

I et framtidsverksted er deltakerne med i en prosess fra start til mål. Alles innspill blir lyttet til og verdsatt. Erfaringene og tankene den enkelte har med seg er like verdifulle uansett alder, bakgrunn eller tilhørighet. Det spesielle med framtidsverkstedet er at det begynner med en kritikkfase. Gjennom den skal alt det negative komme fram først, for så å komme med de positive framtidsideene. Arbeidsformen veksler mellom individuelt og kollektivt arbeid. Deltakerne deles inn i grupper og oppgavene kan være som følger: 

  1. Oppstartfasen: Alle beskriver hvem de er og hvorfor de er der. Definere temaet for verkstedet. Kritikkfasen: Her skal alt det negative komme fram.
  2. Positiv fase: Her trekkes alt positivt ved et sted eller tiltak fram. Denne fasen hører egentlig ikke med i et framtidsverksted, men for planleggere for eksempel, er det viktig å vite mye om et steds positive kvalitet slik at dette ikke ødelegges. 
  3. Drømmefasen: Her utfordres deltakerne til å formulere tanker og ideer om hvordan de ønsker stedet, nærmiljøet eller samfunnet burde se ut og være.
  4. Konkretiseringsfasen: Deltakerne skal gjøre sine prioriteringer av oppgaver/tiltak som det lages en handlingsplan for. Den kan inneholde følgende: 
    • Hva er temaet/tiltaket?
    • Hvorfor er dette viktig å få til? (Viktig med god begrunnelse for å få gjennomslag).
    • Hva kan vi gjøre for å få det til? (Liste opp flere forslag).
    • Hvem kan gjøre det? (Ungdomsrådet, elevrådet, kommuneadministrasjonen, politikerne,
      foreldrene, grendeutvalget, idrettslaget osv).
    • Når kan det gjøres?
    • Hvem har ansvar for at det blir gjort? (konkretiser hvem som har ansvaret)
    • Kan noe bli vanskelig? (beskriv utfordringene)
    • Hvordan kan vi overvinne vanskene? (beskriv mulighetene)
  5. Avslutningsfasen: Lag en egen seremoni som avslutning, der deltakerne presenterer sine forslag for oppdragsgiver/ordfører/rektor og det skisseres plan for oppfølging og tilbakemelding. 

Se mer detaljert beskrivelse i verktøykassa fra Innlandet fylkeskommune, side 20.

Tips og triks

Framtidsverksted egner seg godt som medvirkningsmetode i tidlig fase i en planprosess, for eksempel kommunal planstrategi eller kommuneplanens samfunns- og arealdel og for oppstart av en reguleringsplan eller i planlegging av et konkret tiltak som skolens uteområde og lignende. 

Last ned utskriftsvennlig PDF >>

Forberedelser

  • Det bør være god gulvplass med plass til å bevege seg.
  • Innred med gruppebord.
  • Sørg for god veggplass, da det må være mulig å henge opp større ark.
  • Tusjer, post it-lapper, tape, flippoverark og pc’er ved hvert bord. 
  • Bruk gjerne mobiltelefonen til «fotosafari» og andre opptak.
  • Legg til rette for «speakers corner» eller scene for framføringer, hvis det er ønskelig. 

Utstyr

  • Tusjer i flere farger
  • Post it-lapper i ulike farger og størrelser
  • Tape
  • Flippoverark
  • Pc'er 

Dokumentasjon

Innspill og kommentarer på post it-lapper eller ark, som samles inn og sorteres.