Sommer på DOGA: – Det er lett å undervurdere byenes og stedenes betydning

I sommer kan du bli bedre kjent med noen av oss som jobber i DOGA og få høre våre beste reisetips i Sommer på DOGA. I dag er det seniorrådgiver og fagansvarlig for satsningsområdet Innovative byer og lokalsamfunn, Hilde Bøkestad, sin tur. 

Hvem er du, og hva gjør du i DOGA? 

– Jeg er utdannet sivilarkitekt og byplanlegger. På DOGA følger jeg spesielt opp Gnist-programmet og holder i medvirkning og innbyggerinvolvering. 

Jeg har syslet med by- og stedsutvikling i hele min yrkesaktive karriere. Dette har jeg gjort fra forskjellige ståsteder i både offentlig og privat sektor, fra Svalbard i nord til Larvik i sør. Men mesteparten av mitt virke har jeg hatt i Trondheim der jeg bodde i 30 år og var byplansjef i 4 av dem.  

Hver eneste dag funderer jeg på hvordan by- og stedsutvikling kan brukes bedre som en nøkkel til å skape en mer bærekraftig, inkluderende og helsefremmende framtid.  

Hva liker du best med jobben din? 

– Omgivelsene speiler våre prioriteringer som mennesker og samfunn, og det vi bygger nå påvirker oss i mange tiår framover, på godt og vondt. Å få lov til å være med på å løfte fram betydningen av hvorfor og hvordan vi bedre kan bruke arkitektur og design som verktøy i samfunnsutviklingen er en viktig drivkraft for meg i jobben min. 

Det er lett å undervurdere byenes og stedenes betydning sett opp mot store samfunnsoppgaver ellers, men jeg tror at omgivelsene preger oss mer enn vi forstår og er en nøkkel til å løse viktige mål om god folkehelse, økt inkludering, sterkere skaperkraft og bærekraftig utvikling. Å bygge er utviklingskraft. Den må brukes på den måten som tjener oss best ikke bare økonomisk, men også sosialt og miljømessig, og vi må evne å se dette også i en tidsdimensjon – «for kommende generasjoner» – som det så fint heter i plan- og bygningslovens formålsparagraf. 

Hvordan står det til med norsk design og arkitektur anno 2022? 

– Jeg er stolt av at design- og arkitekturfagene er synlige og tydelige i det viktige arbeidet med å skape morgendagens samfunn. Uten disse fagene er det vanskeligere å omskape ideer og ressurser til fysisk og systemisk samfunnsbygging. 

Som arkitekt tenker jeg at det er fantastisk at Oslo som hovedstad etter mer enn 30 års langsiktig og målrettet arbeid har fått på plass en sjøfront med badeliv, byliv og kunst- og kulturliv som er en verdensmetropol verdig. Det nye Nasjonalmuseet, Munchmuseet, Deichmanske bibliotek og Operaen er flotte bygg som er vel verdt å besøke.  

Jeg anbefaler også å utforske kontrasten fra de store praktbyggene over til badelivet med flytende badstuer, strender og badeanlegg som er åpne for alle, eller ta en tur til Groruddalen for å besøke Verdensparken, Stovnertårnet eller Bakstehuset på Loenga. For det er ikke i praktbyggene vi lever våre hverdagsliv. Det er der vi bor – ute i bydelene, i byrommene og i byene og stedene rundt om i landet. Dette er viktig iblant annet Gnist og Hverdagsreisen. 

Hva er norsk design og arkitekturs best bevarte hemmelighet? 

– Siden jeg er særlig opptatt av innbyggeres rolle, har jeg lyst til å løfte fram et prosjekt som åpner opp for at innbyggerne selv tar et større grep i utforming og gjennomføring. I Hemnesberget har Tanken arkitektur jobbet over lengre tid med stedsutvikling sammen med kommune og innbyggerne, og skapt møteplasser og installasjoner som bidrar til å løfte hele stedet f.eks. «ring of fire» og «lapphella kulturarena». Deres programerklæring er: «Det begynner med tanken. Den er tilstedeværende i alle prosesser – der samspillet mellom mennesker utvikles – der funksjon og estetikk formes til det endelige mål og tanken blir til virkelighet». 

Beste reisetips? 

– Jeg liker når det skapes trender  uten at noen har besluttet eller definert det. Badstuer er en slik trend, og har skapt et folkelig engasjement i hele Norge med mange fine små prosjekter. Et eksempel er Eldmølla. Den ble bygd av arkitektstudenter fra NTNU i 2017 i Vang i Valdres. Et annet eksempel er The Bands på Vestvågøy, som ble bygd av arkitektstudenter fra AHO i 2015.  

Jeg synes det er magisk når unge mennesker får erfaring gjennom å bygge, se hvordan materialer blir til noe mer, utforske hvordan forholde seg til natur og klima, reflektere over betydningen av samarbeid med andre og forstå verdien av det å skape noe for og sammen med andre. Det skaper en dypere innsikt og forståelse av steder og samfunn.  

Min oppfordring er derfor – bygg noe selv i sommer og inviter andre og gjerne barna med – eller stikk innom en badstu og reflekter litt over hva slike prosjekter er og betyr for oss som mennesker.  

Selv har jeg tenkt å fortsette med å oppleve en eller flere av de 28 gjenværende stavkirkene. Flere av disse ligger også i Gnist-kommuner omgitt av spektakulær natur slik også det tidligere kraftverksbygget for Suldal og Rødal gjør. Det er et modernistisk anlegg tegnet av arkitekten Geir Grung på 1960-tallet, gjort om til hotell og tatt vare på som en viktig del av vår industrihistorie. Det står høyt på min ferieliste …. God sommer!