Bli kjent med flere av våre ansatte i Sommer på DOGA.
Hvem er du, og hva gjør du i DOGA?
– Jeg faller nok inn under kategorien ‘arvelig belastet’ når det gjelder utdanning og faglig interesse. Familien til min mor, Brochmann, og far, Wildhagen, er ganske spekket med enten arkitekter eller folk med utdanning fra Kunst- og håndverksskolen. Faren min var blant annet sentral i utviklingen av norsk design- og kunsthåndverkshistorie, og det var han som satte meg på sporet av grafisk design, som er den studieretningen jeg valgte. Etter 20 år som aktiv utøver både i New York og hjemme, ønsket jeg i 2008 å bytte beite. Faglig nysgjerrighet og interesse for å kunne jobbe med hele designfeltet førte meg til DOGA.
Siden jeg er en nysgjerrig fagnerd, har jeg det som plommen i egget i jobben min i DOGA, hvor jeg er en del av det superinteressante satsingsområdet Offentlig system- og tjenesteinnvasjon.
Design har lenge levd sitt eget liv som fagfelt og bransje, men det er i ferd med å endres. Tilnærmingen designere har til problemløsning, innovasjon og endring viser seg nemlig å ha stor verdi utenfor det som tradisjonelt blir betraktet som designbransjen, og bidrar til løsninger for tjenester, systemer eller produkter som er bedre for oss mennesker og for samfunnet. Å få være en pådriver for å sette dette enda tydeligere på kartet opplever jeg som veldig meningsfullt – og gøy. Jobben min er både utfordrende, spennende og etter min mening viktig, og gir meg også mange muligheter både til å skape, bidra og lære.
Hva liker du best med jobben din?
– Med den økende interessen for design opplever jeg DOGA som en ypperlig plattform for å etablere samarbeid og være pådriver for faglig nybrottsarbeid. Et konkret eksempel er StimuLab-ordningen, som jeg har vært så heldig å få være med å utvikle fra start, i samarbeid med flinke folk i Digitaliseringsdirektoratet. Det har vært en sånn utfordring som jeg trigges av, åpen og full av ubesvarte spørsmål i starten – og i kontinuerlig utvikling ettersom vi lærer og erfarer. Etter fem år har StimuLab blitt en skikkelig motor for offentlig innovasjon fra innbyggernes perspektiv, takket være glimrende samarbeid, fantastisk dyktige designleverandører – og fagutvikling hos Oslo arkitektur- og designhøgskole (AHO) og andre. På denne måten bidrar vi til det viktige arbeidet med å effektivisere den norske velferdsmodellen, slik at vi kan beholde både kvalitet og ytelser som er godt tilpasset innbyggerne, også i fremtiden.
Hvordan står det til med norsk design og arkitektur anno 2021?
– Det er et utrolig moment i hele det norske designfeltet for tiden. Vi ligger for eksempel helt i front internasjonalt, i bruk av og etterspørsel etter tjenestedesign. Både utdanningsinstitusjonene, designbransjen og DOGA har bidratt til dette. Men den faglige utviklingen jeg finner aller mest spennende er den nye designdisiplinen systemisk design, som har vokst frem i løpet av de siste 15 årene.
Globalisering, rask digitalisering og miljøutfordringer, for å nevne noe, skaper behov for nye former for interaksjon, datahåndtering og samarbeid. I tillegg blir virksomheter og systemer stadig mer komplekse. Systemorientert design handler om å forstå «floker» for å kunne utvikle helhetlige og bærekraftige forbedringer.
Professor Birger Svealdson ved AHO har stått bak dette betydelige faglige pionerarbeidet i Norge. Jeg møtte ham allerede i 2009, og har blant annet gjennom samarbeid og rolle som sensor for masterkurset på AHO, kunnet følge utviklingen og lært masse. Birger har også vært primus motor for det som nå har blitt Systemic Design Association (SDA) – et veletablert og anerkjent internasjonalt miljø i møtepunktet mellom systemer og design, hvor både Birger og jeg nå sitter i styret.
Som en konsekvens av denne faglige utviklingen er noe av det mest spennende arbeidet som gjøres innenfor design i dag, drevet frem gjennom systemisk design av begavete og utrolig dyktige designere. Den norske designbransjen er rett og slett internasjonalt ledende på dette området. Det er både inspirerende og imponerende!
Hva er norsk design og arkitekturs best bevarte hemmelighet?
– Jeg har lyst til å tipse om at et norsk designselskap har gjennomført et FoU-prosjekt (noe som ikke akkurat skjer ofte), i samarbeid med finske og engelske partnere. Det har resultert i en «Systemic Innovation Playbook» som skal lanseres på andre siden av sommerferien. Følg med!
Beste reisetips i Norge i sommer for design- og arkitekturinteresserte?
– Et av de siste prosjektene jeg jobbet med som designer, var som del av det tverrfaglige teamet som utviklet hele utstillingen til det nye museet på Svalbard. Med den erfaringen gikk jeg fra null interesse for Arktis – til å bli veldig fasinert og betatt, både av landskap og historie. På Fastlands-Norge får man oppleve det arktiske om man følger nasjonal turistvei i Varanger til Vardø.
Vardø er porten til nordøstpassasjen og til Barentshavet, og er stinn av internasjonal historie – og har for eksempel svære amerikanske radarer som peker i retning Russland, så og si midt i byen. Byen likner lite annet – det er Norges eneste by i arktisk klimasone, Nord-Norges eldste by, Finnmarks eldste fiskevær, det er en festningsby og var pomorhovedstaden i århundrene hvor det var utstrakt handel med Russerne i nord. Her ligger fuglefjellet NRK sendte minutt-for-minutt fra, og storfisk i havet. I Vardø finner man også street-art og et heksemonument. Monumentet består av en minnehall utformet av professor i arkitektur Peter Zumthor og en installasjon av den franske billedkunstneren Louise Bourgeois.
Litt planlegging må nok til, veien fra Stortinget til EU-parlamentet i Brussel er 650 kilometer kortere enn veien fra Stortinget til Vardø.
