Denne kronikken ble først publisert i Morgenbladet 25. januar 2021.
I Morgenbladet 4. januar tar Gaute Brochmann opp regjeringens tilskudd til stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA) og spør om en rekordhøy tildeling er den beste bruken av offentlige kroner på design- og arkitekturfeltet.
Vi vil heller snu på det, og spørre: Hvorfor ikke satse mer? Riktig bruk av design og arkitektur kan realisere et enormt potensial for bærekraftig verdiskaping for Norge. Men dette får vi ikke til om vi sitter på hver vår kant og jobber med å løse problemene nærmest oss. De store utfordringene samfunnet vårt står overfor må løses på tvers av fag, bransjer og sektorer. Det er i dette skjæringspunktet DOGA befinner seg, og det er her design- og arkitekturfagene spiller en nøkkelrolle.
DOGAs oppdrag er å fremme design og arkitektur som verktøy for innovasjon og bærekraftig verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor.
DOGAs oppdrag er å fremme design og arkitektur som verktøy for innovasjon og bærekraftig verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor. Det er Nærings- og fiskeridepartementet som har gitt oss oppdraget, og med dette er vi en del av det som kalles det næringsrettede virkemiddelapparatet, hvor vi også finner aktører som Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.
Innenfor virkemiddelapparatet er DOGA en liten aktør, men dette har også fortrinn. Vi er fleksible og lite byråkratiske, og vår posisjon mellom offentlig sektor og næringsliv gjør at vi er i stand til å mobilisere på tvers av fag, bransjer og sektorer.
DOGA jobber med brukersentrert innovasjon og verdiskaping i et samfunnsperspektiv. Det vil si med fokus på brukeren og innbyggeren i en helhet, ikke bare på kunde og marked. Det handler om brukervennlige offentlige tjenester, bærekraftige løsninger, arkitektur som fremmer folkehelse, byer som bidrar til inkludering og steder som stimulerer til nye arbeidsplasser.
Kompetansen designere og arkitekter har, er avgjørende for den omstillingen Norge – og verden – nå står overfor. Denne kompetansen trengs enten det er snakk om å skape nye grønne arbeidsplasser, levende lokalsamfunn eller mer effektive og brukervennlige offentlige tjenester.
Kompetansen designere og arkitekter har, er avgjørende for den omstillingen Norge – og verden – nå står overfor. Denne kompetansen trengs enten det er snakk om å skape nye grønne arbeidsplasser, levende lokalsamfunn eller mer effektive og brukervennlige offentlige tjenester. Dette er et langt mer omfattende oppdrag enn «næringsutvikling av designprodukter» som Brochmann beskriver som DOGAs kjerneoppgave.
DOGA er ikke alene om å jobbe med disse oppgavene. Vi er mange aktører, men vi har ulike roller og tilnærminger, og retter oss mot ulike målgrupper. DOGAs målgrupper er ikke primært arkitekter og designere: vi jobber for å skape forståelse hos beslutningstakere i næringsliv og offentlig sektor for hva arkitektur og design kan bidra med for å løse viktige samfunnsutfordringer
Foto: Eirik Evjen / DOGA
Vi er glade for at regjeringen ser verdien i arbeidet vårt og øker tilskuddet i 2021, men noen rekordtildeling er det ikke. Tvert imot har DOGA på lik linje med andre statlige aktører også fått såkalte effektiviseringskutt de siste årene. Etter flere år med kutt, inkludert et kutt på hele 5,1 millioner i 2019, fikk vi en liten økning i 2021, som omtrent kompenserer for prisstigningen.
Vi er opptatt av å få mest mulig effekt ut av disse pengene. Vi jobber med prosjekter som for eksempel Opptrinn – et samarbeid mellom offentlige og private aktører der næring, forvaltning og fagkunnskap kobles sammen for å skape en smartere byggenæring gjennom digitalisering av rutiner, forskrifter og tjenester. Det er beregnet at dette kan gi innsparinger til en verdi av flere titalls milliarder kroner.
Et annet eksempel er Stimulab, et samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet, som stimulerer til offentlig innovasjon fra brukernes perspektiv og hjelper offentlige aktører med å løse komplekse problemer ved hjelp av designmetodikk.
Og i fjor høst lanserte vi Gnist, et innovasjonsprogram for steds- og næringsutvikling. Her tilbys kommuner kompetanseheving innen metoder fra design og arkitektur, og næringslivet inviteres til å løse kommunenes konkrete utfordringer. Godt over 100 kommuner deltok i kompetansedelen av programmet, og om lag halvparten av disse søkte om å få bli med videre i innovasjonsdelen. Dette viser at det er stor vilje til innovasjon i norske kommuner, men de har behov for mer kompetanse og rettledning på veien. Og det er nettopp denne kompetansen, bistanden og koblerrollen DOGA bidrar med.
Vi mener at regjeringen må satse enda sterkere på design og arkitektur i fremtiden dersom vi skal lykkes med det grønne skiftet. Designere og arkitekter har en unik kompetanse som er helt uunnværlig når vi skal skape fremtidens grønne og lønnsomme næringsliv, ta vare på velferdsstaten og forme våre byer og steder. Har vi egentlig råd til å la være?
