– Målet er at det skal ligge 20 millioner under trappen

I mars 2017 lanserte Stryn-bedriften Hagen tre innovative trappeløsninger. Resultatet av tre års designdrevet innovasjon i samarbeid med designbyrået Hareide Design ble til slutt: garderobe, bod og kontor. Prosjektet kalte de «Plass til mer» og var en utvidelse av sortimentet til den velkjente merkevaren Stryntrappa.

– Vi så behovet for utnyttelse av trapperommet på en annen måte når kvadratmeterprisen på boliger stiger, sier marketingsjef Beate Foss Hagen.

Målet er at salget av garderobe, bod og kontor under Stryntrappen skal utgjøre 20 millioner i omsetning på de første fem årene. Så langt har de doblet omsetningen i prosjektet hvert år siden lansering.

Prosessen med å finne ut hva folk flest brukte disse 20 kubikkene med luft til gikk via hjemmebesøk rundt omkring i landet. Metoden var enkelt nok å involvere brukeren. En stor intern prosess ble iverksatt på tvers av fagområder og Hareide Design ledet ansatte og ledere gjennom workshops med rollespill og idérunder hvor alle forslag var velkomne.

– Det viste seg at gjennomgående ble tomrommet under trappen brukt til noe hos samtlige vi var innom, sier Foss Hagen.

Mye arbeid og grundig prosess

Det lukter nyhogde trær og høvelspon på vei ned vindeltrappen til verkstedhallen: 8000 kvadratmeter produksjonsflate hvor moderne maskiner freser skreddersydde trappedeler ustanselig. Innimellom ligger også små snekkerier hvor trappetrinn måles, merkes og justeres for den enkelte kundes behov.

– Vi produserer alt på mål. Selv trapper i systemhus som man kanskje skulle tro er like, er forskjellige, forteller marketing-sjef.

Få konkurrenter har kommet etter Stryn-bedriften i utviklingen av trapperommene.

– Den grundige innovasjonsprosessen vi var gjennom gjorde at vi hadde trygghet i de løsningsforslagene vi endte opp med, sier Beate Foss Hagen før hun avslutter,

– Hadde løsningene i Stryntrappas «Plass til mer» vært enkle og raske å kopiere, så hadde nok andre gjort nettopp det.

VIDEO: Dette er de viktigste fordelene ved bruk av design i innovasjonsprosjekter

Nytt år, nye muligheter til å innovere

I en McKinsey-studie fra 2018 kommer det frem at 40 prosent av bedriftene ikke snakker med brukerne i innovasjonsprosessen. Likevel er tallene klare: Både inntjening og aksjonærutbyttet er nær det dobbelte i de bedriftene som jobbet med designdrevet innovasjon.

Trykk her for å se hvordan din bedrift kan ta i bruk innovasjonsguiden her

DOGA som bruker mye tid på å hjelpe norske bedrifter i riktig retning med bruk av design som innovasjonsmetode, lanserte på slutten av fjoråret en ny innovasjonsguide.

DOGA-direktør Tor Inge Hjemdal har tiltro til at hvis man våger å være åpen for brukerbehovet i innsiktsfasen av prosjektet vil resultatet bli betydelig bedre.

– Vi har akkurat lansert innovasjonsguiden vår. Håpet er at flere norske bedrifter skal ta i bruk denne måten å jobbe frem gode løsninger på, sier han og fortsetter:

– Det er nytt år, og en gyllen mulighet til å sette i gang nye prosesser for bedriften sin. En gjennomarbeidet prosess øker treffsikkerheten. Likevel må man må være oppmerksom på at prosessen kan ha konsekvenser for blant annet forretningsmodellen.

Offensiv premissleverandør

DOGA-direktøren trekker frem måten teknologiselskapet Q-Free har valgt å gjennomføre innovasjonsreisen sin på som et godt eksempel på at åpenhet for brukerens behov kan bringe et selskap inn i andre tankebaner enn det selv hadde trodd da prosessen ble startet:

– Q-Free gikk ut i markedet og spurte brukeren om behov knyttet til parkering, som var deres opprinnelige plan for innovasjonsprosessen. Det viste det seg at brukeren selv oppfattet parkering som bare en liten bit av hele opplevelsen av å bevege seg i byen.

– Det ble ikke noen parkeringsløsning, men det ble veldig mye mer, sier markedsdirektør og prosjektleder i Q-Free, Idunn Hals Bjelland.

I år skal teknologiselskapet konkretisere sitt innovasjonsprosjekt med å identifisere smarte løsninger for grønn, sikker og effektiv trafikkflyt. Ved hjelp av markedsorientert designtenking som metode har de avdekket trafikale utfordringer og potensielle løsninger som tar i bruk hele selskapets produkt- og løsningsportefølje samt potensielle tredjepartsløsninger.

– Vi er akkurat i startgropen på veldig spennende tider for selskapet, forteller Bjelland ivrig.

Trykk her for å se hvordan din bedrift kan ta i bruk innovasjonsguiden her

Design som strategimetode

Idunn Bjelland i Q-Free og Kathrine Lindholm i Minoko Design strekker seg over et langt kart med streker, sirkler og tegninger. De har tegnet opp en overordnet struktur for nye konsepter og presentert tekniske løsninger på en ny måte. Sammen har de jobbet tett med prosjektet som etter hvert skal resultere i sømløs trafikkflyt.

– Det er gøy å se at det å tenke designmetode fungerer like effektivt på små og store oppgaver, sier Bjelland.

Hun snakker fort og innsiktsfullt om designtenkning som metode og hvordan de jobber på tvers av fagfelt for å tenke markedsorientert gjennom hele utviklingsløpet fra innsikt til konsept, løsning og utvikling.

– Vi har tidligere brukt Minoko Design til å ta frem konkrete produkter for oss, så det å kunne bruke samme partner for å jobbe ut en strategi for konsepter som går på tvers av hele porteføljen og organisasjonen vår er utrolig spennende.

Selskapet har jobbet intensivt med innovasjonsprosjektet gjennom halvannet år. Dette har også fått konsekvenser for hvordan de selv jobber.

– Siloene brytes ned og vi forstår hverandre bedre, sier Bjelland, før hun legger til at noe av gullet i designtenking er at det gir teknologer, forretningsutviklere og anbudsledere et felles språk å kommunisere med i prosjektene.

Les også: Selskapet bak søppelkassene på Oslo Lufthavn tror ikke de hadde eksistert i dag, om de ikke hadde brukt designdrevet innovasjon som metode

Håkon Volldal, som er sjef for Q-Free, kommer inn døren til møterommet. Han mener de nye løsningsforslagene som er kommet ut av innovasjonsprosessen krever at både selskapet og kundene deres tilnærmer seg fremtidige utfordringer på en litt annen måte.

– Slik vi ser det kan ingen av de trafikale utfordringene løses med ett enkelt produkt eller én enkel tjeneste alene. Man må ta i bruk mange virkemidler og teknologier parallelt for å skape de beste brukeropplevelsene og resultatene. Derfor vil både vi og kundene våre måtte jobbe på en annen og mer helhetlig måte fremover. 

Innovér – med en relevant idé og et smart konsept

En av de som har tatt i bruk nettopp brukerdrevet design er Nordens største treningskjede. Med sine 700.000 medlemmer hadde SATS behov for et konsept for fremtiden. Nisjekonsepter i markedet og en økende trend med digitalisering gjorde at selskapet måtte endre seg for å møte konkurransen.

– Før vi lanserte den sosiale delen av SATS-appen i 2018 var det 40 prosent som brukte appen. I dag er tallet 65 prosent sier digitalsjef Christian Øvregaard.

Tverrfaglig jobbing internt, og et stort fokus på brukeren sammen med Designit, har tatt SATS fra en produktstyrt til en brukerstyrt treningskjede.

Trykk her for å se hvordan din bedrift kan ta i bruk innovasjonsguiden her

– Da vi løftet blikket og la fremtidsvyer på bordet, så må jeg innrømme at vi internt tenkte mest funksjonelt: Hvordan skulle medlemmene bruke appen? Vi var nok veldig funksjonsorienterte før Designit penset oss over på de emosjonelle verdiene vi kan skape med medlemmene, sier Øvregaard.

Blant annet har app-en i dag et sosialt lag som gjør at du kan se når kompisen din skal trene og booke samme time som ham, eller at kjæresten din er på yogatimen som begynte klokken fire. Etterpå kan du gi dem en digital klapp på skulderen.

– I etterkant av prosjektet har vi anvendt metoden fra designtenkingen til å pilotere og teste konsepter raskere enn før. Vi skal feile oftere, for det lærer vi av, og der vi ikke feiler så tar vi det inn i planene og utvikler det videre, avslutter digitalsjefen.