Når du jobber med designdrevet innovasjon, går du ikke så mye fra idé til gjennomføring, som fra problem til løsning. Dette er en endring i perspektiv som har hjulpet mange virksomheter – gjerne der de før har stanget i veggen.
Designdrevet innovasjon er et tankesett og en verktøykasse for innovasjon som vektlegger grundig innsiktsarbeid, tverrfaglige samarbeid, involvering av brukere og samskaping, der målet er å utvikle gode løsninger som bygger på brukerinnsikt.
Her er fire perspektiver og eksempler på hvordan metoden skaper gode resultater for norske virksomheter – både i privat og offentlig sektor.
1. Vær sikker på at du løser det rette problemet
Runwell – en ny, norskutviklet HMS-løsning for serveringsbransjen – er et resultat av en designdrevet innovasjonsprosess.
Servicebransjen har mange regler, stort gjennomtrekk og mye bruk av midlertidig ansatte. Disse skal ha oversikt over alt fra brannsikkerhet til matsikkerhet, matsvinn, skjenkeregler og renhold. Så mange som 17 ulike instanser kan komme på kontroll. Alt dette har gjort HMS til en hodepine i bransjen.
Runwell gikk løs på problemet med designmetodikk. De brukte mye tid på å gjøre seg kjent med brukernes faktiske behov og utfordringer. Så kunne de jobbe metodisk derfra for å komme frem til en ny og bedre løsning.
Foto: Willy Nikkers
– Vi snakket med kontrollorganer, servitører, kokker og lignende, og fikk inn enorme mengder data, forteller Harald Lønning, designer og daglig leder i Runwell.
– Vi hadde gjort oss noen tanker om hvordan det kunne løses. Men etter et dypdykk med innspill fra ulike sider av bransjen, så vi hvor omfattende det egentlig var.
Gjennom å jobbe grundig og tålmodig med å forstå problemene, fikk de et solid grunnlag for å utvikle de riktige løsningene.
– Det var innsiktsfasen som skapte produktet Runwell, sier Lønning.
Les mer om hvordan Runwell ble til ved hjelp av designdrevet innovasjon >>
2. Sett brukeren i sentrum
En god løsning løser ikke bare riktig problem. Den er også utviklet fra perspektivet til de som faktisk skal bruke løsningen. Et godt eksempel på det er matbutikken Oda.
Oda jobber etter designmetodikk – og har satt brukeropplevelsen i sentrum fra dag én.
– Designdrevet innovasjon gjorde det enklere for oss å kunne starte bakfra, altså med hva vi faktisk skulle tilby kunden. Deretter kunne vi jobbe oss frem til løsninger som fikk det til å funke, sier Mike Jones, leder for teamet User Experience Design i Oda.
Foto: Willy Nikkers
Oda er en av Norges første «enhjørninger» – en tidligfasebedrift verdsatt til over én milliard dollar. De har på få år blitt en stor organisasjon og design er helt sentralt for hvordan de jobber med alt fra logistikk, til kundeopplevelser og strategi.
Dette krever et holistisk og brukerorientert perspektiv – der en hele tiden jobber for at alt og alle drar i samme retning. Nemlig mot en best mulig brukeropplevelse.
– Ved å jobbe baklengs finner man ut hvilke systemer og rutiner man trenger på baksiden, og kan prioritere hva som er viktigst, sier Jones.
3. Dyrk tverrfaglighet og gode samarbeid
Design er ikke en trylleformel som på magisk vis skaper noe perfekt alene. Det er derimot en systematisk prosess for samarbeid der du jobber helhetlig og tverrfaglig for å få frem hverandres styrker, fag og perspektiver, belyse alle sider av saken og se det store bildet.
Et tverrfaglig designdrevet prosjekt som nå er med på å løse en komplisert floke, er «Sammen for å fullføre og bestå» – et samarbeid mellom Bydel Grünerløkka i Oslo og Utdanningsetaten for å redusere frafall i videregående skole.
Frafallsproblemet er blitt forsøkt løst flere ganger tidligere i bydelen, uten at det har ført til ønskede resultater. Denne gangen ville de prøve noe nytt: En designdrevet tilnærming der de inkluderte alt og alle som omgir eleven – lærere, sosiallærere, NAV, Utdanningsetaten, barnevern, ungdomsskole og videregående skole.
I denne inkluderende og tverrfaglige innsiktsfasen oppdaget de noe avgjørende: I overgangen fra ungdomsskole til videregående blir ungdommene overlatt til seg selv – fordi ingen har mandat til å følge dem opp.
Foto: Willy Nikkers
– På hver vår kant antok vi at de andre hadde flere fastsatte strukturer enn det som var tilfellet. I designprosessen oppdaget vi at det egentlig ikke var noen som holdt i denne overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole, sier Sharma.
Som et resultat av prosessen har bydelen nå ansatt to såkalte «overgangsguider» som skal hjelpe elevene i den sårbare overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring. Dette prøves ut nå, men er designet for å kunne skaleres opp og overføres til flere steder.
– Overgangsguidene kan jobbe fleksibelt på tvers av bydelen og skolene, sier Sharma.
– Jeg tror det er helt avgjørende at stillingene eies og finansieres av både Bydel Grünerløkka og Utdanningsetaten. Det sikrer at vi begge tar ansvar og samarbeider på tvers av virksomheter og arbeidsområder, sier hun.
4. Ta deg tid til testing, prototyper og læringssløyfer
Med god design finner du de beste løsningene ved å teste skisser, ideer og prototyper på de som skal bruke dem. Disse tilbakemeldingene lærer deg hva som bør prioriteres og forbedres – allerede fra et tidlig stadium i utviklingsprosessen. En slik læringssløyfe øker sjansene for å lykkes, fordi løsningen justeres underveis.
Livredingskurset CPR Race fra Laerdal Medical ble til på denne måten. Kurset er et spill som lar deltakere konkurrere mot hverandre i hjerte- og lungeredning. Dukken er koblet til en app, som viser deltakernes bevegelser på en skjerm. En million mennesker over hele verden har så langt gjennomført kurset siden lanseringen i 2018.
– I begynnelsen var CPR Race et individuelt spill uten motspillere, men vi forstod raskt etter at vi testet produktet på målgruppen, at konkurranse-elementet måtte med. Det var det som engasjerte folk, sier designdirektør Frederik Hansen i Laerdal Medical.
Foto: Willy Nikkers
En viktig del av designprosessen har vært å finne løsninger som gjør det lystbetont å gjennomføre kurset. Én av tjue vil en gang i livet være i en situasjon der de trenger ferdigheter innen hjerte- og lungeredning. Alle vet det er lurt å kunne – men hvordan få folk til faktisk å lære seg det? For å gjøre kurset engasjerende har de testet ofte og mye, og gjort justeringer fortløpende for å utvikle et best mulig produkt.
– Vår utfordring ble å finne en innpakning som gjorde spillet så innbydende som mulig, sånn at flere ville gjennomføre. Vi vet at det er mange som er trent i livredning nå som aldri ville blitt det uten CPR Race, sier Hansen.
Les om hvordan Laerdal bruker design i sitt arbeid med å redde liv >>
