OSLO SL18 – trikken for alle

• Kategorivinner Transport 
• Oppdragsgiver: Sporveien 
• Design: Ruter, Designit, Sporveien, CAF 
• Produsent: CAF (Spania) 

Her kan du lese mer om Innovasjonsprisen for inkluderende design og alle årets vinnere

Meld deg på frokosteminar om inkluderende design praksis: Oslotrikken SL18 og Movu 22. mai 2024

Utfordring: Bedre flyt og kapasitet når reisebehovet øker 

Oslo by har vært gjennom en sterk befolkningsvekst – en vekst som vil fortsette i årene som kommer. Det øker behovet for fleksibel og effektiv kollektivtransport.

Oslos kollektivtransport har mange strenger å spille på, men alternativet som er mest populært blant innbyggerne, er trikken. 

Men den gamle trikkeflåten begynte å bli utdatert, og den var langt fra inkluderende og smidig. Trapper, dører på kun én side, smale midtganger og utdaterte skjermer. Det var også behov for økt kapasitet til å forflytte mange mennesker effektivt gjennom byen.

Trikken var overmoden for en oppgradering for å kunne gjøre en bedre jobb i møte med opp til 100 millioner reisende i året.  

I 2019 reiste 51 millioner med trikken i Oslo og målet med trikkeanskaffelsen var 87 nye vognsett med kapasitet opp til 100 millioner reisende.

De første forberedelsene til trikkeanskaffelsen startet så tidlig som i 2009, og i 2013 satte Oslo kommune i gang Trikkeprogrammet for å forbedre tilbudet i byen.

Målbildet fra start var universell utforming av hele trikkesystemet, mer fornøyde kunder, en dobling av tilbudet og antall passasjerer, reduserte totalkostnader inkludert på vedlikehold. Like viktig var det at trikken skulle være en attraktiv arbeidsplass for alle ansatte.

De nye trikkene skulle også bidra til positiv byutvikling og redusert ytre miljøpåvirkning. De skulle være et miljøskapende bidrag i bybildet med god estetisk kvalitet og bidra til byliv og økt mobilitet.  

Universell utforming var idealet de jobbet etter, helt i tråd med Oslo kommunes visjon om å være universelt utformet innen 2030.

Trikken skulle bli mer effektiv og behagelig for alle som vil reise kollektivt gjennom hovedstaden. Like viktig var det at de nye trikkene skulle fungere optimalt for alle ansatte, fra førere, instruktører og billettkontrollører til renholdere, rangerere og vedlikeholdansvarlige.  

Store visjoner krever riktig kompetanse og tilnærming til anskaffelsesprosessen fra start. I samarbeid med designansvarlige i Ruter og med innleid designkompetanse fra Designit satte Sporveien i gang med å realisere planene om å optimalisere kollektivreisen og fornye trikkeflåten med trikker som var effektive, inkluderende og attraktive, for alle.  

Tilnærming: Forbilledlig brukermedvirkning 

De ansvarlige bak trikkeanskaffelsen var tidlig enige om at de ville finne de gode løsningene gjennom designdrevet innovasjonsmetodikk og brukermedvirkning i alle ledd. Det ble starten på en formidabel oppgave og et prosjekt over sju år.

Innspill underveis fra et stort mangfold av stemmer som trengte å bli hørt var viktig for å få et helhetlig optimalt resultat.

Ansvarlige for trikkeanskaffelsen involverte tidlig interesseorganisasjonene Norges handikapforbund, Blindeforbundet, Hørselshemmedes landsforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Norsk Interesseforening for Kortvokste (NIK) og Norsk Revmatikerforbund.

De ble en naturlig og nødvendig del av anskaffelses- og designprosessen. Deres innspill underveis var viktige for å forankre løsningsforslag og gjorde det også lettere å ta løpende avgjørelser eller skifte retning.  

Trikkeanskaffelsen og interesseorganisasjonene samarbeidet tett over mange år.

I tillegg ble Oslos mangfoldige befolkning, både brukergrupper med og uten behov for ergonomisk tilpasning, involvert i alle faser av trikkeanskaffelsen. Det gjennom blant annet intervjuer, observasjon, testing og spørreundersøkelser, for slik å sikre en god trikk for alle.

Resultatet gav nye løsninger som definerer hva universell utforming er i en trikk.  

Samarbeidspartnerne satset også på en bred intern brukermedvirkning. De inkluderte alle fageksperter i Sporveien i tillegg til ansatte fra alle deler av trikkens drift: førere, instruktører, renholdere, rangeringspersonell, serviceteknikere og billettkontrollører.

Trikken er deres arbeidsplass og fagkompetanse, og de var uvurderlige i å avdekke behov for effektivt drift og vedlikehold som gjør egen arbeidshverdag enklere og bedre. Det ga verdifull innsikt, og førte til at alle partene fikk et eierskap til prosessen. Alle støttet opp om visjonen om en trikk for alle.  

Brukte fullskalamodeller for å lære og engasjere 

De nye trikkene skulle gi forbedret brukeropplevelse, økt kapasitet og flyt. Mange avgjørelser skulle tas, og samarbeidspartnerne forsto raskt at ikke alt kan bestemmes gjennom setninger og tegninger.  

Designerne i Designit og Ruter begynte derfor tidlig, allerede i evalueringsfasen, å bygge fullskala prototyper av deler av trikkerommene – av papp. Dette ga også Sporveien og ledelsen en forståelse av dimensjonene i de ulike trikkeløsningene, som de tidligere bare hadde sett på papiret, og de fikk fremgang i prosjektet.  

Når de fikk en forståelse av den fysiske verdenen – for eksempel ved å kjøre en rullestol inn i pappmodellen – ble det enklere å ta valg og fokusere på de viktige detaljene. Det ble også enklere å teste ut ulike løsninger med brukere. For designerne ga dette stor effekt i hele prosjektet og ble en smidig måte å arbeide på. 

Opplevelsene av det fysiske rommet gjorde at samarbeidspartnerne også tok en betydningsfull avgjørelse for den universelle utformingen. I stedet for å legge inn nye løsninger som skulle øke den universelle utformingen, ble det bærende prinsippet å rydde unna ting for å skape en god og universelt utformet reise – som også ivaretok den gode flyten. 

En inkluderende designprosess 

Det syv år lange prosjektet, bestod av flere faser: forprosjekt, anbud- og forhandling, design, implementering og verifisering. Prosessen har vært nyskapende på flere måter. Universell utforming og tanken om at trikken skal være for alle var et førende prinsipp helt fra start. 

Ruter har ansvaret for brukergrensesnitt og brukeropplevelse i Oslos kollektivtrafikk og deres interne designere fikk en sentral rolle i prosjektet. De fikk mandat og budsjett til å bidra med sin ekspertise og fikk investere i tett samarbeid med designbyrået Designit fra start til slutt.

Designerne bidro med verdifull kompetanse og gjennomførte en omfattende medvirkningsprosess med særlig vekt på forankring og engasjement blant interessenter, ansatte og reisende for å sikre et gjennomtenkt og helhetlig produkt.  
 
Takket være Ruters forståelse av verdien av brukermedvirkning og design fikk dette arbeidet riktig prioritering og forankring hos Sporveien og alle interessenter helt fra start.

Sammen gjennomførte designerne en medvirkningsprosess med et stort mangfold av interessenter i alle faser av prosjektet. Og med gode resultater å vise til.  

Resultat: Nyskapende uten å miste det folkekjære 

En årelang prosess, med brukermedvirkning og designmetodikk som viktige metoder og rettesnor, har skapt en helt ny trikkeopplevelse for reisende i Oslo.

Anskaffelsen av de nye Oslotrikkene – SL18 – har gitt liv til innovative og inkluderende løsninger som kommer alle passasjerer og ansatte til gode. Trikken er nå integrert i bybildet med et vennlig og fremtredende design og lar alle reisende komme seg dit de skal, alene og sammen med sine nære og kjære.  

De nye trikkene har flere og bredere dører på begge sider av trikken. Dørene er på nivå med holdeplassene utenfor – nå er det ingen trinn som hindrer adkomsten.

Man kan trille rett inn og gjennom hele trikken – gulvet er uten høydeforskjeller eller avsatser, og har minimalt med hindringer. Det er en fordel for alle, enten man triller en barnevogn, koffert eller sykkel, bruker rullestol eller rullator, er dårlig til bens eller går med krykker. 

God oversikt gjennom vognen, ingen høydeforskjeller og store åpne områder i inngangspartiet gjør at passasjerflyten forbedres. Reisende kan enkelt komme av og på og lett forflytte seg inni vognen.

Dette påvirker også reisens effektivitet, da trikken får kortere oppholdstid på holdeplassene. Kapasiteten har dermed også økt betraktelig. 

Gjennomtenkte løsninger 

Samarbeidspartnerne har jobbet grundig med å synliggjøre viktige områder i trikken. Tydelige visuelle og auditive signaler, klare merkinger og ryddig interiør gjør at alle lett får oversikt, uansett funksjonshindring. 

Særlig betydningsfullt er det at Sporveien og Ruter har jobbet helhetlig med å oppgradere holdeplassene til trikkene slik at de også blir universelt utformet og sømløst spiller på lag med de nye trikkene. Dette oppgraderingsarbeidet pågår fortsatt. 

De to hovedmålene for prosjektet – bedre kapasitet og flyt og bedre tilgjengelighet – har blitt oppnådd på forbilledlig vis fordi målene ble sett i sammenheng. Med de nye trikkene er kapasiteten nesten doblet, uten å doble antall trikker.

Grepene som har gjort trikkene mer tilgjengelige – lavgulv, ingen trapper, flere dører og mer frirom – har også økt kapasiteten og minsket tiden som går med til av- og påstigning.  

Prosjektet er forbilledlig på involvering av interesseorganisasjoner, Oslos mangfoldige befolkning og bredden av ansatte. Nyskapende for denne type anskaffelser er det tydelige søkelyset på inkluderende design og brukermedvirkning helt fra starten av anskaffelsesprosessen.  

Gevinst: Utnyttet handlingsrommet i standardene  

Ruter, Sporveien, Designit og CAF har skapt en ikonisk ny trikk med innovative og universelt utformede løsninger. Det har de fått til ved å bruke hele handlingsrommet som finnes i kravene for universell utforming – for så å utvide og utfylle dem ytterligere.  

Minstekravene for universell utforming har ikke blitt tolket og fulgt slavisk, man har hele tiden undersøkt hvordan en kan gå enda lenger i retning av en universelt utformet reise.

Det har vært helt nødvendig for trikken, for her finnes det ingen egen standard for universell utforming, slik det gjør for tog.

Blant annet er prioriterte seter plassert rett ved inngang, uten skillevegg, slik at man lettere kan sette seg, og leneseter har blitt forlenget slik at de også fungerer som nakkestøtte for rullestolbrukere, og utformingen av multifunksjonsområdet har fått ros av leverandøren CAF som innovativt.

Trikken rommer nå alle: Ved å utvide og konkretisere kravene for universell utforming, har Oslos nye trikk banet vei for fremtidens kollektivprosjekter. Prosjektet har høstet anerkjennelse fra interesseorganisasjonene for en inkluderende prosess der brukernes tilbakemeldinger har blitt lyttet til og ført til endring.

Den spanske produsenten CAF har også lært mye, vært imponert over designprosessen og spesielt den omfattende brukerinvolveringen.

Dette kommer også mange andre til gode og viser i praksis at investering i inkluderende prosesser og design bidrar til gevinst på mange nivå.