- Kategorivinner Arkitektur 2020: Vindmøllebakken bærekraftig bofellesskap
- Arkitekt: Arkitektfirma Helen & Hard
- Byggherre: Solon Eiendom og Indigo Vekst
- Hovedentrepenør: Kruse Smith Entreprenør
Samarbeidspartnere Vindmøllebakken bærekraftig bofellesskap:
- Gaining by Sharing: Helen & Hard og Indigo Vekst i samarbeid med Gaia Trondheim.
- Landskapsarkitekt: Multiconsult Stavanger
- Trekonstruksjon: Holzbau Saurer
- Trekonstruksjon prototype: Herman Blumer
- RiB: Sweco
- Lyd: SINUS / Brekke & Strand Akustikk
- Brann: KONSEPTA
- Energi: NIRAS
- Kommunikasjon: Aldente kommuniksjonsbyrå
Utfordring: En innovativ boform
Vindmøllebakken bærekraftige bofellesskap representerer noe nytt i et homogent boligmarked. Det er pilotprosjektet for en ny boform; Gaining by Sharing, bestående av 40 boenheter fra små til store leiligheter, organisert som en liten landsby som deler på rundt 500 kvadratmeter med fellesarealer.
Det er utfordringer med ensomhet og høye eiendomspriser i større byer. Her så arkitektene og byggherren en mulighet for å skape noe helt nytt, en boform hvor bor man bor tettere og deler mer, noe som gir både menneskelig, miljømessig og økonomisk gevinst. Det er en mer bærekraftig ressursbruk, bidrar til å øke livskvaliteten og gjør det mulig for flere å eie sin egen bolig.
Vindmøllebakken er en del av en større kvartals/bydelsutvikling. Gaten det ligger i skal bli i en hovedakse fra den østre til den vestre bydelen i Stavanger og målet er å vise byfortetting på en ny måte i småhusskala – et positivt supplement til eksisterende trehusbebyggelse rundt. Utgangspunktet var et eldre- industriområde hvor Helen & Hard arkitekter allerede eide 1/3 og hvor entrepenøren Kruse-Smith AS kjøpte seg inn på resten. Fokus på gjenbruk og å beholde historiske elementer, bygget på eksisterende kvaliteter ble derfor også viktig i utviklingen av Vindmøllebakken.
Tilnærming: Gevinst ved deling og medvirkning
Gaining by Sharing er et verdigrunnlag for boligbygging som ble utviklet i fellesskap mellom Helen & Hard arkitekter og Indigo Vekst i samarbeid med Gaia Trondheim. Det kobler miljø, materialbruk, arkitektur, livskvalitet og økonomi for felles gevinst.
Det krever pågangsmot, vilje og evne til å gå foran og lage noe nytt, og til å stå løpet ut. Det tok åtte år før Vindmøllebakken sto ferdig i 2019. En helhetlig og bærekraftig bofellesskapsmodell med høy grad av beboerinnflytelse ble utviklet som en motvekt til det som ellers tilbys i boligmarkedet. Dette sammen med et nyskapende byggesystem i tre og fortettingsstrategi for en urban landsbystruktur tilpasset områdets eksisterende småhusbebyggelse viser en prosess med innovasjon på flere nivåer. Vindmøllebakken har blitt til gjennom et samarbeid basert på tillit, der bredden av involverte aktører har vist smidighet, samarbeidsvilje og forståelse. Alle i prosjektet har våget å utfordre den konvensjonelle prosessen og rollene i boligutvikling.
Vindmøllebakken åpner for et mangfold av sosiale og fysiske løsninger, hvor det å dele og det å bo sammen med mennesker i ulik alder og livssituasjon oppleves som en gevinst, og hvor et begrenset eierskap gir tilgang til et stort utvalg av muligheter og mer areal. I sum et begeistrende prosjekt.
Beboerne medvirket i flere faser før og etter salg. De ble kjent med konseptet og hverandre før innflytting. I tillegg fikk de første kjøperne én til én-møter med arkitekten for individuell tilpasning av de private enhetene. Alle leilighetene er unike, men også attraktive for videresalg. Prosjektet ble også særlig tilrettelagt med gunstige priser for barnefamilier for å sikre at også disse hadde mulighet til å kjøpe.
Vindmøllebakken er noe helt nytt innenfor kommersiell boligbygging. Beboernes involvering var viktig for å bygge det gode sosiale fellesskapet og en boform tilrettelagt for et mangfold av beboere i alle aldre og livssituasjoner. Gjennom hele utviklingsprosessen løftet både arkitekter, byggherre, lokalpolitikere og nye beboere hverandre opp og frem i en felles forankret visjon.
Resultat: Gode rom for alle som en
Gårdsrom og allrom er sentralt plassert og leilighetene omkranser de ulike fellesarealene. De viktigste fellesrommene som felles amfi, spiserom og felleskjøkken er lagt rett ved hovedinngangen for lett orientering. Det er automatiske døråpnere, enkel adkomst for alle, og postkasser i ønsket høyde. Beboerne kan velge å ta heis eller trapp til leiligheten.
Universell utforming er diskret innpasset for å unngå følelsen av et institusjonelt bofellesskap. Dette er et privat hjem. Et fargekonsept for innvendige overflater og materialer underbygger den hjemlige atmosfæren. Dører er gitt ulike fargekoder etter etasje og om de er private eller felles for enklere å finne frem. Treverk som er lunt å ta på og som lukter godt, positivt for inneklima og lyddemping, og gir en hjemmekoselig og sanselig følelse.
Romløsningen som privat boligkonsept er nyskapende, og gir flere muligheter. 520 kvadratmeter med fellesarealer er tilgjengelig for alle. Tre takterrasser, oppholdsrom og hagestue med utsikt over byen, gjestehybel, tv-, leke- og hobbykrok og et oppholdsrom med spisestue, sittegruppe, kjøkken og toalett i kjelleren innbyr til felles bruk og gjør det enkelt å ha gjester på besøk.
Det er bevisst laget ulike leilighetsstørrelser og variasjon i løsninger som gir svært ulike boliger og priser. De minste enhetene er på 25 kvadratmeter og de største ca. 90 kvadratmeter over to plan. Her har både førstegangskjøpere og pensjonister kjøpt seg inn, den yngste kjøperen er 22 år den eldste 76. Prosjektet ble særlig tilrettelagt for nettopp barnefamilier med gunstigere priser for å sikre at også disse hadde mulighet å kjøpe. I dag består eierne av både aleneboende og familier med hjemmeboende og besøkende barn. Blant eierne er også mennesker fra andre kulturer med ønske om større sosial tilhørighet og unge voksne som for første gang kan flytte alene med et trygt miljø rundt seg.
Gevinst: Gjør livet bedre for mange
Små private enheter med tilgang på fellesrom etter behov utvider begrepet familie og gir eksempelvis aleneforeldre en mulighet for å kunne invitere hele klassen på fest med eller uten hjelp eller gjester fra bofellesskapet. Her får man et sosialt nettverk og en “storfamilie” med både barn, ungdom og voksne tett på.
Vi på tenker på prosjektet som en liten “landsby i byen”. Det kan være vanskelig for et individ å koble seg på andre i en stor by. Mange ønsker en utvidet familie eller en gruppe å tilhøre og måten vi planlegger og bygger boligene våre på kan bidra til flere møter mellom mennesker. Ensomhet er et stort problem i dagens samfunn og flere trenger noen som ser og bryr seg.
Flere ønsker å bo hjemme lengre. Mange aleneforeldre, splittede familier, innvandrere og mennesker med ønske om ekstra trygghet og sosial nærhet har behov for en alternativ bo-modell. I minisamfunnet Vindmøllebakken kan alle ha gode, private boenheter og samtidig oppleve tilhørighet til et sosialt fellesskap i hverdagen. Her er det høy boligkvalitet med fokus på bærekraftige materialbruk. Beboerne har muligheten til å eie arealer og funksjoner man ikke kan eller behøver å eie alene. Ved å dele mer kan man eie mindre og få en økonomisk gevinst.
I sum er dette et begeistrende og nyskapende prosjekt på både boform og byggeprosess og som også er skalerbart til flere steder. Vindmøllebakken bærekraftige bofellesskap har vekket stor interesse fra både private boligutviklere og det offentlige og i dag er Helen & Hard allerede med i innledende planleggingsfaser for nye Gaining by Sharing bofellesskap både i Alta, Mandal og Arendal.
Personer involvert i prosjektet
Arkitektfirma Helen & Hard
- Siv Helene Stangeland, faglig leder, arkitekt MNAL
- Reinhard Kropf, faglig leder, arkitekt diplomingeniør
- Ane S. Dahl, prosjektarkitekt, arkitekt MNAL
- Håkon Solheim, arkitekt
- Randi Augenstein, daglig leder og arkitekt MNAL
- Simon Baumann, teknisk tegner
Indigo Vekst
- Sissel Leire, utbygger og daglig leder
Solon Eiendom
- Christian S. Osnes, prosjektleder
Gaia Trondheim, Økologisk produkt- og systemdesign
- Kristin Støren Wigum,industridesigner/PhD sosial bærekraft og brukermedvirkningsprosess