Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Bergen, Kronstad (nå en del av Høgskulen på Vestlandet, HVL), er en pioner på inkluderende design. Høgskolen har blitt et sted som inspirerer til læring på mange måter, og et populært samlingssted både i skoletiden og ellers.
Oppdragsgiver: Statsbygg
Arkitekter og interiørarkitekter: HLM Arkitektur AS, Metropolis Arkitektur & Design AS, Cubo Arkitekter
Bakgrunn: Utviklingen av den nye høgskolecampusen på Kronstad i Bergen begynte i 2002, og det ble tidlig bestemt at universell utforming skulle være en del av hovedløsningen.
Elitebrukere:
Studenter, lærere
Metoder:
Inkluderende design i arkitekturprosessen
Priser:
Vinner av Innovasjonsprisen for universell utforming i kategorien Møbel og interiør fra DOGA og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2014). Grand Award vinner av IAUD International (Inclusive) Design Award 2022
51.000 m2
med inkluderende urbant areal
Det er helt avgjørende å trekke inn eksperter på universell utforming allerede i planleggingsfasen, før levering. Universell utforming må være en del av hovedløsningen.
UTFORDRING
Høgskoleområdet på Kronstad i Bergen ble påbegynt allerede i 2002, lenge før universell utforming ble et formelt krav. Likevel gikk Statsbygg i bresjen for å ta i bruk inkluderende design, og for å se muligheter i stedet for barrierer. Høgskolen ligger på det gamle verkstedområdet til NSB (nå Vy), som utgjorde hele 52 000 kvadratmeter med togskinner og verkstedbygninger. Hvordan kunne man ta vare på de gamle bygningene og samtidig knytte de tre ulike institusjonene sammen på en god måte, og hvordan kunne universell utforming gi et inkluderende miljø som innbyr til læring og sosialt samvær for alle?
TILNÆRMING
Den nye campusen på Kronstad består av både nybygg og gamle bygninger som er blitt bygd om. Et viktig premiss i prosjektet har vært å ta vare på historisk interessante steder og utforme store uteområder. Bygningene har innredning av høy kvalitet der universell utforming er integrert, slik at campusen har blitt et sted der både medarbeidere, studenter og besøkende trives og får gjort det de skal.
Da Statsbygg la ut bygging av den nye høgskolecampusen på anbud, var det ingen krav til universell utforming, men de visste at det før eller senere ville komme. Derfor ble det tenkt på universell utforming allerede fra starten, slik at man ville slippe omfattende og kostbare endringer senere. Det ble utarbeidet et strategidokument med spesifikasjoner og krav, og med informasjon om hvilke utfordringer som måtte løses i de ulike fasene. Dette gjorde blant annet at høgskolecampusen ble den første i Norge med ramper integrert i planløsningen.
Vi hadde hatt mange møter med brukere, i tillegg til at vi hadde mye erfaring som vi dro nytte av. Vi hadde hele tiden sett for oss campusen som en slags liten landsby. Tanken var å trekke inn universell utforming på en veldig inkluderende måte, siden vi ville at campusområdet skulle være åpent for alle, også de som bor i nabolaget.
Nøkkelordet for prosjektet var «forbindelse» – forbindelse mellom gammelt og nytt, mellom fortid og fremtid og mellom de tre institusjonene som ligger på området. Samtidig måtte man se byggene i sammenheng med omgivelsene, både nabolaget og resten av byen.
Arkitektene ville ha mest mulig lys med et så lavt strømforbruk som mulig, og tegnet derfor inn et atrium mellom hver av de sju delene. Atriet gjør at høgskolebygget får inn masser av dagslys, i tillegg til at det gjør det lettere for brukerne å orientere seg ved hjelp av andre bygninger og landemerker i byen.
For å redusere behovet for direkte arbeidslys, ble det brukt kontrastelementer der det var mulig, som for eksempel dører som sto i kontrast til veggene, gulvlister og så videre.
De viktigste bevegelsesmønstrene rundt omkring på campus, både innad i og mellom bygninger, er enkle å få øye på, takket være trinnløse og godt synlige ruter. Overgangene mellom inne og ute er åpne, slik at det er lett å finne og bruke uformelle soner. Møblene innbyr til at besøkende kan tilbringe tid på campus på ulike måter, og er utformet med tanke på folks ulike funksjonsnivåer og preferanser. Det betyr at arkitekturen og innredningen inviterer alle til å bruke høgskolen aktivt, både i skoletiden og ellers.
RESULTAT
Høgskulen på Vestlandet har fått en campus som beriker Bergen som by. Hele bydelen har nytt godt av å få et urbant område som alle kan bruke. Ved å renovere og ta i bruk de gamle verkstedhallene har man fått en campus der moderne arkitektur og design er vevd sammen med områdets historie og kulturarv.
Noe av det viktigste med prosjektet er at universell utforming er tatt i bruk på en måte som virkelig viser at alle har rett til å ta høyere utdanning og ha et sosialt liv. I tillegg har det gjort campusen så attraktiv at svært mange søker seg til høgskolen.
Høgskolen har blitt et sted der mange liker å være, enten de vil ha fred til å lese fag eller ønsker å delta i sosiale aktiviteter.
