Hopp til hovedinnhold

Hovedmeny og hjelpeverktøy

Design og arkitektur Norge

Nyheter

Design og arkitektur Norge (DOGA), Enova og Innovasjon Norge har sammen med Æra Strategic Innovation undersøkt mulighetene for fremtidens byggenæring. Dette har ført til fire forslag til hvordan morgendagens forretningsmodeller for denne næringen kan se ut.

– Krever radikal nytenkning

Den nye studien tar for seg hvordan dagens forretningsmodeller kan revurderes og hvordan eksisterende aktører kan tenke nytt om egne tjenester. Vi må tenke lenger frem enn nullutslippsalternativet. Vi må reversere den negative utviklingen, tenke nytt og skape mer med færre ressurser. Dette utfordrer dagens praksis, og krever radikal nytenkning, sier administrerende direktør i DOGA, Tor Inge Hjemdal.

Tor Inge Hjemdal
– Byggenæringen kan bli den avgjørende motoren i det grønne skiftet ved å ta det store innovasjonsspranget nå, sier administrerende direktør i DOGA, Tor Inge Hjemdal.
Foto: Eirik Evjen / DOGA

Norges største fastlandsnæring

Bakgrunnen for studien er de store endringene som Norges største fastlandsnæring, byggenæringen, står ovenfor. – Det skjer mye innovasjon i denne næringen allerede, men en del henger etter og mulighetsrommet er mye større enn det som i dag blir utnyttet. Innovasjon skjer i sprang, og det er en rekke indikasjoner på at byggenæringen nå står foran et slikt sprang. Byggenæringen kan bli den avgjørende motoren i det grønne skiftet ved å ta det store innovasjonsspranget nå! Disse fire skissene til nye forretningsmodeller kan være en start. DOGA og de andre aktørene i virkemiddelapparatet står klare til å bistå og være med i denne viktige omstillingen til en mer bærekraftig byggenæring, sier Hjemdal.

Rapporten skisserer fire forslag til fremtidens forretningsmodeller for byggenæringen:

1. Leasing: La produktet være en tjeneste

Leasing kan føre til bygg med høyere kvalitet som varer lenger. Heisen og lyset kan leases. Det kan også alle de andre produktene som har kortere levetid enn byggets skjelett. Produktene kan gjøres om til tjenester og bidra til at levetiden til bygget forlenges ved at leverandøravtaler følger bygget, ikke leietaker. Høyere kvalitet på materialer og bygningskomponenter velges siden leverandøren sitter med ansvaret i hele produktets levetid. Det lønner seg dermed med god kvalitet. Det blir mindre behov for utskifting og oppussing. Finansieringsbehovet vil også endres da investeringen flyttes fra kapitalkostnad til driftskostnad, som frigjør kapital for investeringer i andre mer kapitalkrevende deler av prosessen, for eksempel rehabilitering. Leasing kan også være en pådriver for at produktene får bedre kvalitet, da de kan gjenbrukes i andre bygninger. Det er mulig med flere livssykluser for produkter og komponenter av høy kvalitet, som er designet for gjenbruk.

2. Lisensiering: Videreutvikle og skape nye løsninger sammen

En del løsninger og komponenter i bygg er i utgangspunktet like. Det er en rekke grunner til det, blant annet offentlige krav og forskrifter. Fremfor å prosjektere de samme løsningene fra grunnen av hver gang, kan du basere din nye løsning på noe som allerede er utviklet. En trapp er et godt eksempel. Ved en lisensiering kan løsning kjøpes, tilpasses ditt prosjekt, videreutvikles og tilbys som nye løsninger ut i markedet igjen. Ved å jobbe sammen om utvikling av gode løsninger, får vi en mer åpen verdikjede. Dette frigjør også ressurser for ytterligere nytenkning, både for den enkelte og for hele bransjen.

Containere i ulike farger stablet opp i Hamburg havn.
Det nye studiet foreslår fire forretningsmodeller for morgendagens byggenæring.
Foto: Adobe Stock

3. Design for gjenbruk og resirkulering: Økosystemer som sikrer maksimal utnyttelse av ressursene

Gjenbruk og resirkulering er nødvendig for å reversere utviklingen der produkter og bygg er designet for bruk og kast. Vi må i enda større grad enn i dag designe for gjenbruk og resirkulering. Dette gjelder byggene våre, men også materialer og komponenter, transport og produksjonsmetoder. Næringen gjør en del på dette området allerede, men det er store gevinster å hente i standardisering og systematisering.

4. Effektkontrakter: Samarbeid for økt samfunnseffekt

Ethvert byggeprosjekt har en samfunnseffekt. Positiv samfunnseffekt er noe en rekke aktører får til i fellesskap. Samarbeid og felles eierskap blant de involverte fordrer andre typer kontrakter og risikotaking, og vil flytte oppmerksomheten fra selve byggeprosjektet til effektene prosjektet har for samfunnet. Når vi for eksempel bygger fengsler bør vi ha fokus på å forebygge tilbakefall blant innsatte. Og når vi lager uterom, bør vi ha fokus på hvilken effekt det vil ha for kriminaliteten i området. Effektkontrakter vil bidra til at vi tenker nytt og ikke lenger business as usual.

 

Les hele rapporten her >>

Har du spørsmål?

Ta kontakt på telefon eller e-post.