En jente på videregående skole ser seg rundt i klasserommet. Medelevene gløtter mot læreren foran ved tavla, noen ser ut av vinduet, andre ned i pulten, noen plukker på neglene sine. Hun har allerede bestemt seg: Dette blir hennes siste dag på skolen, hit skal hun ikke tilbake. Hun hiver veska over skulderen, reiser seg og går ut av skoleporten for siste gang.
Årsaken til at elever slutter på videregående skole kan være mange og sammensatte. Det er en såkalt floke. Til tross for gode intensjoner og tiltak har frafallet i videregående ligget på omtrent 30 prosent de siste årene. Senter for økonomisk forskning har beregnet at samfunnet vil spare mellom 5,4 og 8,8 milliarder kroner årlig hvis andelen som fullfører videregående opplæring økes fra 70 til 80 prosent.
Flokete offentlig sektor
Design og arkitektur Norge (DOGA) og Digitaliseringsdirektoratets (Digdir) Stimulab-ordning har som oppdrag å løse nettopp slike kompliserte og sammensatte utfordringer i offentlig sektor. Eksempelet med den skoleleie jenta er ikke tilfeldig valgt. «Sammen om å fullføre og bestå» er et Stimulab-prosjekt fra 2020. Prosjektet har resultert i en pilotordning hvor to fulltidsansatte guider skal lette overgangen mellom ungdomsskole og videregående. Dette er en spesielt sårbar fase hvor mange i risikosonen dropper ut.
Bydel Grünerløkka, der denne ordningen testes ut, er den bydelen hvor flest elever faller fra under videregående opplæring. Prosjektets mål har vært å systematisere «lagene» rundt elevene, slik at de ikke opplever å bli kasteballer i systemet.
Å kutte i en ordning som kan spare det mangedobbelte på effektivisering og forbedring i fremtiden, virker meningsløst.
Eksperter på nytenkning
Til tross for tiltak og initiativ har Bydel Grünerløkka hatt en frafallsprosent på nærmere 50 % fra videregående opplæring de siste ti årene. Overgangstjenesten er en pilotordning som varer ut 2022. Etter dette skal ordningen evalueres. Forenklet kan en si at Stimulab jobber etter modellen «bruke en liten pott penger for å spare en stor pott penger». Stimulab kobler sammen designere og andre fagfolk som er eksperter på nytenkning med sterkt motiverte statlige og kommunale aktører. Gevinsten er en mer innovativ offentlig sektor som får mer effekt ut av hver krone de bevilges over statsbudsjettet.
Stimulab jobber med utfordringen i sentrum, og bruker tid på å snakke med ansatte og innbyggere. Dette gir rom for å tenke nytt rundt kompliserte utfordringer. Nå er imidlertid hele Stimulab-ordningen utrydningstruet. I forslag til nytt statsbudsjett har Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) valgt å kutte Stimulab med 75 prosent, fra 21 millioner til snaue fem millioner kroner.
90 prosent kortere ventetid
Et et av prosjektene som bidro til opprettelsen av Stimulab-ordningen reduserte ventetiden for utredning av brystkreft med 90 prosent. Der det tidligere tok tre måneder å få svar på om kulen i brystet er kreft, tar det nå betraktelig kortere tid. Hvilke omkostninger har dette spart samfunnet og den enkelte pasient for? Takket være Stimulab bruker Arkivverket nå mindre tid på manuell arkivering i dårlige systemer. Helsedirektoratet legger bedre til rette for familier med et alvorlig sykt barn.
Skyldes budsjettkuttet til Stimulab at Digdir og DOGA ikke kan vise til resultater fra ordningen? Nei. En ny rapport oppsummerer erfaringene fra fire år med Stimulab. Rapporten viser at designmetodikk bidrar til å øke innovasjonstakten, og løse mange av de store utfordringene det offentlige står overfor.
Fra innbyggernes perspektiv
Stimulab skal stimulere til innovasjon fra innbyggernes perspektiv, blant annet ved bruk av tjenestedesign. Designfaget har gjennom tiår med praksis utviklet tenkemåter og metoder som sikrer at produkter og tjenester er tilpasset oss som skal bruke dem. Erfaringer fra tidligere Stimulab-prosjekter viser at designmetodikk fungerer svært godt til å drive forbedringsarbeid i stat og kommune.
Økende utgifter
Det uttrykkes stadig bekymring for økende offentlige utgifter, senest i Einar Lies kommentar 16. oktober i Aftenposten: Vanlige folk er i offentlig sektor (aftenposten.no). I lys av dette fremstår det lite gjennomtenkt å utradere en ordning som kan vise til en slankere, lykkeligere og mer produktiv offentlig sektor som resultat.
