Sammen med Innovasjon Norge og Utenriksdepartementet har DOGA fått utarbeidet en rapport for å avdekke hvordan andre land oppfatter Norge og norsk næringsliv. Resultatene viser at DOGAs satsing på å styrke design- og arkitekturfagene i Norge og internasjonalt både er riktig og effektiv.
– Vi ser en utvikling i hvordan utlandet ser på norsk design og arkitektur. Interessen for norsk industridesign og mote er i sterk vekst. Vi har tjenestedesignmiljøer i verdensklasse og arkitektur- og planleggingskompetanse verden har fått øynene opp for, sier Trude Gomnæs Ugelstad, administrerende direktør i DOGA.
Gode på kvalitet – dårlige på markedsføring
Rapporten slår fast at vi i Norge har høy kvalitet i de produktene og tjenestene vi produserer, men at vi er for dårlige til å markedsføre oss utad. Kjennskapen til norske kreative næringer er lav utenfor Nord-Europa. Dette kom ikke overraskende på Ugelstad.
– Vi har jobbet strategisk for å profilere norsk design internasjonalt i en årrekke. Tilstedeværelse på de store arenaene, som for eksempel møbelmessen i Milano, har gitt resultater. Norsk industridesign er i vinden som aldri før, forteller hun.
DOGA er også vertskap for Samarbeidsrådet for møbel og interiør og er samarbeider med klyngene Norwegian Fashion Hub og Norwegian Rooms. Alle tre jobber for å styrke Norge og norsk design som merkevare internasjonalt.
– Men det handler ikke bare om design av ting. Andre disipliner som tjeneste- og systemdesign spiller en avgjørende rolle i omstillingen av Norge. Også her ser vi at det norske miljøene er i det øverste sjiktet, uten at verden nødvendigvis vet om det.
Godt nytt for norsk arkitektur og planlegging
Direktør for arkitektur i DOGA, Tor Inge Hjemdal, mener funnene i undersøkelsen er svært gode nyheter for norsk arkitektur og planlegging.
– Vi vet vi lager bra arkitektur og utformer gode planer og byer. Dette reflekteres i den store interessen vi opplever for norsk arkitektur internasjonalt og det økende antall priser norske arkitekter mottar, sier Hjemdal.
Han mener vi har sterke fagmiljøer med høy kompetanse, men kjenner seg samtidig igjen i funnene som viser at vi er svake på kommunikasjon, markedsutvikling og kommersialisering.
– Dette er noe DOGA kan gjøre noe med og vil jobbe med fremover. Vi arbeider med en strategi og handlingsplan der bred bransjeinvolvering og samarbeid på tvers i virkemiddelapparatet er sentralt. DOGA vil bidra til å gi norsk arkitektur nye muligheter internasjonalt gjennom å jobbe med kommunikasjon, kunnskapsutvikling og markedsføring, forteller Hjemdal.
For å lykkes vil DOGA jobbet ett sammen med Utenriksdepartementet, Innovasjon Norge og Nærings- og fiskeridepartementet. Men en innsats på systemnivå er ikke nok:
– Det er viktig å presisere at vårt internasjonale arbeid er avhengig av at norske arkitekter ønsker å komme seg ut. Når vi nå har tydeliggjort potensialet, håper vi at de ønsker nettopp det.
Fellestrekk for hvordan norske kreative næringer oppfattes i utlandet
- Norske kreative næringer er best kjent i Skandinavia og Nord-Europa. Jo lenger unna markedet Norge ligger, desto mindre kjent er vi.
- De norske kreative næringene blir sett på som en distinkt del av den skandinaviske designtradisjonen, men vi er langt mindre kjent enn særlig svenskene og danskene. Likevel er det et tydelig inntrykk av at norske kreative næringer er på vei opp.
- Alle de norske kreative næringene oppleves å stå for noe som er naturlig, ekte, enkelt, rent og med jordnære farger. Det kreative formspråket oppleves å være preget av norsk natur og kanskje særlig klima.
- Funksjonelt design oppleves å være typisk norsk. Det er «ingenting» som ikke har en tydelig mening. Designet er tidløst og tåler tidens tann. Siste skrik er ikke noe de norske aktørene er opptatt av.
- Bærekraftig produksjon oppleves også å være typisk norsk. Dette har økende relevans i alle markeder, også de minst utviklede.
- Den norske kvaliteten oppleves å være i særklasse, men prisen er samtidig høy. Utenfor Skandinavia er vår målgruppe derfor de velstående som er opptatt av «smart casual» og gjerne i aldersgruppen 30 – 50 år.
- Norske kreative næringer anbefales å dyrke sine særegenheter fordi det er «det unikt norske» som er vårt sterkeste salgskort. Uten særegenhet vil vi bare være en av mange som produserer klær, møbler og bygninger. En slik konkurranse er et lite land med små aktører dømt til å tape.
- Norske kreative næringer har sært liten synlighet utenfor Skandinavia, og oppleves også å prioritere det utvidede hjemmemarkedet. Dersom man skal vokse i andre deler av verden, må markedsaktivitetene trappes betydelig opp.
