Få også med deg neste DOGA-lab 27. august.
Her skal vi utforske hva arkitektonisk kvalitet er, hvorfor det faller ut i boligbyggeprosjekter og hvilke spenninger som oppstår mellom aktørene i utviklingen av bygde omgivelser.
Åtte av ti arkitekter og over halvparten av utbyggere mener kvaliteten på det som bygges er for lav. Samtidig mener begge grupper at utbyggeren har størst mulighet til å sikre kvaliteten. Det viser en ny undersøkelse fra DOGA.
DOGAs undersøkelser viser at mange mener at det bygges mye dårlig her i landet. Men det finnes flere gode eksempler på det motsatte. Grande Panorama i Drøbak er ett av dem. Transformasjonen av et tidligere sykehjem til boliger ble belønnet med Statens arkitekturpris 2026. Foto: Alexandra Gjerlaugsen/Borhaven Arkitekter AS
DOGA har spurt arkitekter og utbyggere om hva som fremmer og hindrer arkitektonisk kvalitet i Norge. DOGA har også gjennomført en tilsvarende undersøkelse blant plansjefer i norske kommuner og i befolkningen.
Det er en tydelig bekymring for kvaliteten på det som bygges: Tre av fire arkitekter og over halvparten av utbyggerne mener det bygges for mye med lav arkitektonisk kvalitet.
Begge grupper peker også på økonomien som en viktig forklaring. Nesten ni av ti arkitekter og åtte av ti utbyggere mener kvaliteten ofte reduseres underveis i byggeprosjekter på grunn av kostnadspress.
– Det er alvorlig at både arkitekter og utbyggere mener at det bygges for mye av lav kvalitet her i landet. Samtidig er det positivt at både arkitekter og utbyggere langt på vei deler problemforståelsen. Det gir oss et godt utgangspunkt for å spørre hvorfor dette skjer – og hva vi kan gjøre med det, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.
– Det er alvorlig at både arkitekter og utbyggere mener at det bygges for mye av lav kvalitet her i landet, sier administrerende direktør i DOGA, Tor Inge Hjemdal. Foto: Sverre Chr. Jarild
Hvem har størst mulighet til å påvirke kvaliteten på det som bygges? Både befolkningen, plansjefer i kommunene, arkitekter og utbyggerne selv peker oftest på utbygger.
31 prosent av befolkningen, 45 prosent av plansjefene, 43 prosent av arkitektene og 50 prosent av utbyggerne svarer at utbygger har størst mulighet til å sikre kvalitet.
– Den som eier prosjektet, setter i stor grad retningen. Utbyggeren kan ikke styre rentenivået, materialkostnader eller alle offentlige krav, men kan bestemme hvilke kvaliteter prosjektet skal ha, hvilken kompetanse som skal med, og hvor langt man er villig til å strekke seg for å bevare ambisjonene underveis, sier Hjemdal.
Selv om de to gruppene deler mye av problemforståelsen, viser undersøkelsene også tydelige forskjeller.
70 prosent av arkitektene mener arkitekter har for liten innflytelse over sluttresultatet i byggeprosjekter.
61 prosent av arkitektene mener også at kommunene stiller for lite krav til arkitektonisk kvalitet i plan- og byggesaker. Blant utbyggerne er bildet motsatt: 60 prosent er uenige i at kommunene stiller for lite krav.
Samtidig er de to gruppene enige på flere områder. 64 prosent av arkitektene og 60 prosent av utbyggerne mener det er behov for lokale arkitekturstrategier.
De åpne svarene viser at begge grupper mener bedre dialog, samarbeid og tidligere involvering er viktige forutsetninger for bedre samspill med kommunen.
– God kvalitet blir ikke til gjennom ett enkelt grep eller én enkelt aktør. Den skapes gjennom mange beslutninger og mange faser. Derfor er samspillet mellom kommunen, utbyggeren og arkitekten så viktig, sier Hjemdal.
Et annet sentralt spørsmål er om arkitektonisk kvalitet også gir økonomisk verdi.
Halvparten av utbyggerne mener at investeringer i arkitektonisk kvalitet lønner seg økonomisk i deres egne prosjekter. Den andre halvparten er enten uenig eller tar ikke stilling.
For DOGA er dette et viktig spørsmål å undersøke videre.
– Vi trenger flere gode eksempler på prosjekter som viser at kvalitet kan skape verdi både for utbyggeren, dem som skal bo og arbeide i byggene og for samfunnet rundt. God arkitektur handler ikke nødvendigvis om å velge de dyreste løsningene. Det handler om å gjøre gode valg tidlig og bruke ressursene klokt, sier Hjemdal.
Til sammen gir undersøkelsene et bredere kunnskapsgrunnlag om hvordan ulike aktører forstår arkitektonisk kvalitet – og hva som skal til for å oppnå mer av den.
– Vi ser både uenighet og noen tydelige fellesnevnere. Nå er oppgaven å bruke denne kunnskapen til å gjøre det enklere å forstå, etterspørre og prioritere kvalitet i praksis. DOGA skal bidra med kunnskap, verktøy og gode eksempler som kan hjelpe både kommunene og byggenæringen, sier Hjemdal.
Den nye undersøkelsen blant arkitekter og utbyggere legges fram under Arendalsuka 12. august på DOGAs arrangement «Hvem er det egentlig som bestemmer hva som bygges?»
Oppsummert viser undersøkelsen dette:
Last ned undersøkelsen
Undersøkelsene er gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra DOGA.
Arkitekter med prosjektlederansvar: 100 telefonintervjuer, juni 2026.
Last ned undersøkelsen her: Undersøkelse kvalitet i arkitekturen: Arkitekter (pdf)
Utbyggere med prosjektlederansvar: 100 telefonintervjuer, juni 2026.
Last ned undersøkelsen her: Undersøkelse kvalitet i arkitekturen: Utbyggere (pdf)
DOGA har tidligere gjennomført tilsvarende undersøkelser blant plansjefer i norske kommuner, med 100 telefonintervjuer, og i befolkningen, med 1139 intervjuer i nettpanel.
Her skal vi utforske hva arkitektonisk kvalitet er, hvorfor det faller ut i boligbyggeprosjekter og hvilke spenninger som oppstår mellom aktørene i utviklingen av bygde omgivelser.
Ta kontakt på telefon eller e-post
Leder
Kommunikasjon
(+47) 918 21 908 mh@doga.no