Norske plansjefer: Utbyggerne har mest å si for kvaliteten i det som bygges

Det viser en ny undersøkelse blant 100 plansjefer i norske kommuner, gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra Design og arkitektur Norge (DOGA). 

45 prosent av plansjefene peker på utbygger eller byggherre som den aktøren med størst mulighet til å sikre kvalitet i det som bygges. Kommuneadministrasjonen og politisk ledelse trekkes frem av til sammen 31 prosent, mens bare 10 prosent peker på arkitekten. 

Funnene samsvarer med DOGAs landsdekkende befolkningsundersøkelse, der 1 av 3 nordmenn mente det samme. Men der befolkningen vurderer utenfra, beskriver plansjefene et system de selv arbeider i, og de gir et tydelig bilde av hva som gjør det vanskelig å sikre kvalitet. 

 – Når både fagfolkene i kommunene og befolkningen oppfatter at utbyggerne har mest å si for kvaliteten, forteller det oss noe om maktbalansen i systemet. Kommunene har et ansvar for å sikre kvalitet, men de trenger bedre verktøy og mer kompetanse for å bruke sin innflytelse i de prosessene der kvaliteten avgjøres, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA. 

58 prosent av kommunene har ingen ansatte med formell arkitektutdannelse. I kommuner med under 10 000 innbyggere gjelder dette 80 prosent. Bare 3 av 10 kommuner har utarbeidet egne retningslinjer eller verktøy for kvalitet som går utover lovens minstekrav. 

Undersøkelsen viser et tydelig mønster: Kommuner som har ansatt arkitekt, jobber oftere systematisk med kvalitet. 40 prosent av disse har utviklet egne kvalitetsverktøy, mot 22 prosent av kommunene uten arkitekt. De opplever også i langt større grad at kommunen er opptatt av kvalitet: 86 prosent mot 60 prosent. 

71 prosent av plansjefene sier kommunen er opptatt av kvalitet i det som bygges. Men når de beskriver hva som hindrer dem, tegner de et bilde av et gap mellom ambisjon og gjennomføringsevne.  

Økonomi og byggekostnader er det klart største hinderet. Om lag 60 prosent av plansjefene peker på dette. I tillegg nevner mange kompetansemangel i kommunene og manglende politisk vilje til å stille krav.

Flere plansjefer beskriver at politikere prioriterer raske prosesser over kvalitet, at utbyggere presser på tidsfrister, og at kommunen ikke tør å stille krav. I de åpne svarene går formuleringer som «prosjekter går gjennom selv om kvaliteten er dårlig» og «utbyggerne styrer utviklingen - kommunen tør ikke stille krav» igjen.

Funnene speiler en reell utfordring. Regjeringens ambisjon om å bygge 130 000 nye boliger og arkitekturstrategiens vektlegging av kvalitet er begge viktige mål, men plansjefene beskriver en hverdag der de to hensynene er krevende å forene. 

Halvparten av plansjefene sier de ønsker verktøy eller føringer som kan hjelpe arbeidet med å øke kvaliteten på det som bygges. De etterspør stedsanalyseverktøy, tydeligere nasjonale retningslinjer, bedre digitale systemer og mer fagkompetanse internt. Flere peker også på behov for opplæring av politikere og utbyggere.

 – Mange kommuner ønsker å stille høyere krav, men møter barrierer som trange økonomiske rammer, begrenset kompetanse og mangel på praktisk støtte til å bruke handlingsrommet de har, sier Hjemdal.

Plansjefene ble spurt hvilke temaer de trenger mest hjelp med for å oppnå høyere kvalitet. Svarene fordeler seg bredt: 59 prosent peker på boligutvikling og demografi, 54 prosent på nedbygging av natur, og like mange på estetikk og lokalt særpreg. Nesten halvparten trekker frem sentrumsdød og byliv.

Behovet er størst i kommuner uten arkitektkompetanse og uten egne retningslinjer, altså i det store flertallet av norske kommuner.

Undersøkelsen er en del av DOGAs innsiktsarbeid om kvalitet i det bygde, og vil brukes i oppfølgingen av regjeringens arkitekturstrategi «Rom for kvalitet».